Litt bekymra her... Kan dere erfarne mammaer se hit :)

[WP-TLogPeanut]

Tone Lise som nettopp fylte tre år er veldig baby for tida.

Snakker hele tida om at hun er babyen til mamma.

 

Selv om hun er veldig stor pie,og skal klare alt selv,og er så klar på det til tider,så kommer det plutselig at hun skal ligge i armene og si ga-ga-ga...heh...

Trenger det absolutt være at det har skjedd noe opprivende eller at hu ikke har det så greit? Har jo lest og hørt om barn som gjør seg mindre enn de er osv.. når det skjer store omveltninger eller de ikke har det så bra,så når det ikke er noen hendelser jeg vet har fremkalt det,blir jeg litt bekymra...

Kan jo ha skjedd noe som ikke jeg veit om også..

 

Noen synspunkter?

[Harald Ripultfør]

Nå er ikke jeg noen erfaren mamma, men tanken som slo meg er at hun kanskje føler selv at hun har blitt veldig stor å det kreves mer av henne, i blandt syns hun kanskje det er sremmende, og har lyst til å bare være babyen til mamma litt..

[Ranveig R]

Med mindre du veit om at det har skjedd noko opprivande meiner eg du kan ta det fullstendig med ro.

 

Det treng ikkje vere noko anna enn at ho har sett ein baby. 3-åringar er aktive rollespelare og elskar å gå inn i andre roller enn sin vanlege. Det er like kjekt å vere baby som å vere løve eller katt eller byggmester Bob eller brannmann eller alt det andre sånne små later som.

 

Guten vår på snart 3 1/2 vil stadig vekk vere baby. Han har ei søster på 16 mnd så han har inspirasjonen tett innpå.

 

Kusina til ungane våre er akkurat fyllt 3 og då det begynte 1-åringar i barnehagen hennar blei ho heilt ifrå seg og VILLE ha smokk. Ho har aldri brukt smokk før, men no har ho ein ho leiker med )

 

Trur ikkje verken min unge eller kusina eller din unge er spesielt traumatisert, det er berre rollespel. Viss det faktisk hadde skjedd noko SÅ traumatisk at ein 3-åring "blir baby" igjen hadde nok tilstanden vore sånn over lang tid, ikkje berre som små glimt innimellom.

[Gothminister]

Enig meg de andre her..

Ikke gjør så mye ut av det,men bli med på leken og dull med henne.

Så lenge du vet det ikke har skjedd noenting med henne,så vil det gåt over etterhvert..

 

Den delen der hvor de små løsriver seg, oppdager verdenen og att de er er ett eget selvstendig individ,den kan være stor,så kanskje hun føler seg trygg i armenen dine og vil være en liten baby igjen til alt føles tryggere...