lengre permisjonstid

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst til å være hjemme leger med sønnen min når permisjonen min går ut.

Personlig synes jeg 1 åringer kan være litt små til å begynne fullt i bhg. Derfor har jeg fremmet forslag her hjemme om å være hjemme 6 mnd til, da med ulønnet permisjon fra jobben min.

D er han 1,5 år når han begynner i bhg. Synes det er litt greiere. Kunne godt tenke meg å være hjemme lengre, men det vet jeg ikke hvordn jeg skal ordne økonomisk.

 

Problemet mitt er at jeg har en mann som ikke synes dette er en ide i det hele tatt. Han mener vi ikke hr råd til det. Noe jeg er uenig i. Han mener disse små bare har godt av å komme i bhg.. Det synes jo jeg også det, men ikke riktig ennå.

 

Vi betaler inn en felles sum hver mnd til en felles konto der mat , lån og div betales. Dette er det jeg bruker til fellesen av min lønn.

Nå når mannen ikke synes vi har råd til å være noen mnd ekstra til å gå hjemme, har jeg spart opp litt hver mnd nå i det siste, slik at jeg vil ha penger til å betale det vi legger i felleskontoen hver mnd i de mnd jeg ønsker å være hjemme.

 

Likevel synes ikke mannen dette er en god løsning.

Men det er jo jeg som får mindre penger, ikke felleskontoen.

Er jeg urimlig? Er det en dårlig løsning?

Skjønner ike hvordan jeg skal få overtalt han...

Når en har mulighet til å være litt lenger hjemme, må vel det bare være fint for den lille gutten det? Eller?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dette er urimelig. Kommer selv til å holde meg hjemme litt lenger enn 1 år, vil ikke sende lillefrøken i bhg så tidlig. Har jobbet i bhg på småbarnsavdeling, og for de minste barna så blir vel bhg mer enn "oppbevaringsplass", sånn helt i starten...Hvorfor stresse med tidlig opp om morningen osv når man kan ha en mulighet til å omgå dette en liten stund til?

[Anonym bruker]

Ja når en kan ha mulighet, så mener jeg at det må være bra.

Men med den begrunnelse over, at jeg betaler like mye inn til felleskontoen da som nå..

Vil det være veldig galt av meg å trosse mannens synspunkt, og da være hjemme noen mnd til?

Vet jo vi er to voksne i denne familien, så synes jo det er viktig å være enige. Men hva når han setter slik motstand?

[Anonym bruker]

Synd dere ikke er enige, men dersom det faktisk går rundt økonomisk, så holder jeg med deg. Hadde vært noe annet om det hadde hatt store økonomiske konsekvenser, men hvis ikke synes jeg hensynet til barnet må gå først.

Vi skal også dra ut hjemmetiden med babyen når hun kommer, ved at pappaen tar 7 uker ferie etter sin perm mens jeg jobber, og så skal jeg ha mine 5 uker ferie- og så en mnd ulønnet perm. Deretter skal besteforeldrene se etter henne i et par uker til barnehagestart.

Hvis vi ikke hadde gjort dette hadde vi endt med å måtte sende ungen i bhg før hun er 1 år, og det er heeeelt uaktuelt!

Med dette 'opplegget', rekker hun i det minste å bli 16 mnd først..

[Anonym bruker]

Noen flere synspunkter?

[Anonym bruker]

Huff, har dere ikke snakket om det før dere fikk barn? Sånn generelt? Jeg sa tydelig ifra til mannen at jeg ikke går tilbake til full jobb når ungen er 1 år. Barn lider ikke av å være i bhg så tidlig, men når folk er ærlig, er det først og fremst for foreldrene. Barna har ikke mye nytte av bhg når de er 1 år.

 

Så jeg hadde faktisk blitt dritsur på en mann som ikke setter barnet først og tydeligvis ikke deler min oppfatning i en slik viktig sak. Er det ikke et økonomisk problem burde han lytte på deg. DU skal også være komfortabel med hvordan hverdagen er lagt opp.

[Anonym bruker]

Joda, dette har vært et tema ufattelig lenge! Og det er jo nå det er reelt..

Skal snakke sammen når han kommer hjem fra forretningsreise. Ville høre med noen andre, om det er jeg som er urimlig her eller om jeg tenker helt feil.

Jeg blir kjempe lei meg når han setter seg mot, uansett hvilken løsning jeg kommer opp med. Og denne løsningen er det jo jeg som taper på økonomisk, ikke han og fellesskapet.

 

[Anonym bruker]

Jeg synes at nesten det er litt smålig av han, når det faktisk går rundt!

Og det er du som ofrer mye her virker det som.. Egentloig synes jeg han kunne hjulpet til mer også..

[Anonym bruker]

Jeg synes også han burde tenke litt mer på barnet enn pengene, så lenge det gpr rundt. Jeg skjønner at det kan bli tøft økonomisk, men hva med å møtes litt på halvveien eller noe? Far kan være hjemme en del, og du jobber f.eks 50 % og gjør som det blir skrevet over her at man tar ut litt ferie, og mindre ulønnet permisjon.

Men jeg synes uansett at dere må bli enige, og ville ikke ha trosset igjennom noe. Dere er tross alt sammen om dette, og da må også slike avgjørelser som omhandler dere begge være samstemte.

[Anonym bruker]

Hva er hans argument for at du ikke skal være hjemme?

 

Kan det være en løsning at du begynner i 40-50% og at barnet derfor får en myk start i barnehagen? Enten ved at du jobber halve dager, eller 2-3 dager i uken? Da vil du vel også få kontantstøtte - og økonomien blir i alle fall ikke et argument.