Barn og TV

[Mimmi84]

Selv er jeg vokst opp uten TV til jeg var 9 år, for mine foredre synes ikke TV er bra for barn. Jeg ser ikke på dette som no savn iettertid, ikke der og da heller. ble lest mye for som liten og var veldig oppfinnsom, kjedet meg sjelden. var til og med enebarn! Denne holninge til TV hos mine foreldre er både på grunn av passivisering og faktisk skadelig lysflimring når man er spebarn. denne lysflimringen vet jeg ikke så mye om, annet enn at den vissnok kan utløse annfall hos epleptikere. Når det gjelder TV programmer så mener hun at programmer som ikke er myntet på barn kan ha musikk og stemmebruk (ikke ordene, men stemmen) kan gjøre barna urolie eller redde, sånn som dyr reagerer på skumle stemmer. innholde kan også være vaskelig å fordøye for små barn som ikke skjønner begrepe TV, eller kan forklar til noen hva de blir redd for.

personlig er jeg mes bekymret for pasifiserings delen. vil ikke ha barn som sitter inne hele dagen og glor på TV, spiller Playstation eller PC spill.

 

kommer ikke til å nekte helt, men synes ikke det er vitts å sette ungen foran TV'n før de nermer seg 3 år, og PC kanskje ved fyllte 5 eller helst eldre!! og begrense alt til 1 time om dagen. men må jo ikke gjøre livet vanskelig for barna heller da, sånn at de skiller seg ut i barnehage og skole..

 

men det vikktigste: er det SKADELIG på no vis i tidlig barndom?

 

hva er deres syn på dette?

[erteposen + 4]

Når det kommer til spedbarn og barn under 2 år så er det mye forskning som støtter teorien om at sanseinntrykkene blir for sterke og barnet klarer ikke å sette bildene/lydene i sammenheng med hverandre. Baby einstein, teletubbies og drømmehagen er jo serier som er myntet på den yngste gruppen seere, og i moderate mengder er det både bra og stimulerende for barn.

 

Når det kommer til eldre barn tror jeg passiviseringen er den verste bieffekten av tv og film titting, og mengden bør holdes under kontroll. Undersøkelser om barn og medier viser jo at en kan lære mye og både tv og data er ikke skadelig om det skjer i et tolkningsfelleskap med en voksen t.d med foreldre. En bør se sammen med barna sine slik en kan prate sammen og tolke sammen, spesielt første gangen de ser en film.

 

"Å sette barn fremfor tven" er ikke noe vi gjør. Vi har ikke tv, men ser både film, serier osv. De elsker å se sammen med oss, men til hverdags ser de ikke mer enn "barnetv" som er en kosestund etter aktiviteter. Av og til velger de ikke å se barnetv, som vi streamer via livestation.

 

Å bruke tv/film som barnevakt regelmessig og mye, istedet for å være sammen med barna sine bør en unngå. En trenger heller ikke å venne baren sine til at tvèn alltid står på. Mine barn og deres venner velger konsekvent lek foran tv og film.

 

Når det kommer til din holdning til data er jeg grunnleggende uenig, og du endrer kanskje mening når barna dine blir eldre. De bruker data på skolen, og det meste av forskning jeg har kommer over trekker frem de positive sidene ved dataspill om de er av god kvalitet. Mye læring, og da min 5 åring begynte på skolen var det bare en fordel at han kunne litt data. Spesielt jenter trenger det ser jeg i min jobb.

 

Overdreven bruk av det meste en unødvenig og til dels skadelig. Min erfaring er at barn velger andre aktiviteter som er mer aktive om vi voksne legger opp til det. Unge TV slavar adopterer livstilen til sine foreldre, eller har ikke et reelt sosialt nettverk rundt seg av jevngamle og tyr til utstrakt mediebruk.

 

Jeg ser mange positive sider med mediebruk, og alt i moderasjon.