Nå er jeg sliten...... (oi da, ble visst langt dette..)

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg liker ikke å klage......liker det ikke i det hele tatt:-(

Men noen ganger må man bare få litt utløp....... Og da er jo dette et fint sted:-)

Jeg er mest fysisk sliten, men jeg kjenner jo at det tar på den mentale helsen også....

Smerter er relativt, vi oplever det forskjellig alle sammen. Som med mine to fødsler, første var så vond at jeg trodde en liten stund der at jeg skulle dø..... Og nr. to var bare fin, vondt? Tja....men mest fin, rolig og trygt.

Men det er ikke fødsler dette dreier seg om, det er smerter....

Jeg har alltid trodd at man venner seg til smerte, og til en viss grense gjør man jo det. Etter den grensen er det bare slitsomt. Nå har jeg jo, som den snublefot jeg er, hatt noen møter med glattisen i vinter. Og jeg kan love dere at et fall på hoftekammen gjør smertene som allerede er der 10 ganger verre. ÅÅÅååååååå jeg er lei!!! Vil ikke ha vondt mer, vil være sånn jeg var før. Vil kunne gå så langt jeg vil, ikke så langt bekkenet vil.

Jeg vil være en helt vanlig mamma som leverer barna om morningen og som går på jobb og treffer kollegaer, som har daglig omgang med andre voksne....

Jeg vil ikke hvile før jeg skal noe, for så å hvile etter jeg har gjort noe....

Jeg vil kunne både skifte på sengene og vaske badene på samme dag!!

Og jeg biter tennene sammen for å gjøre sånne vanlige "mammating", som å gå i dyreparken med guttene min, enda jeg vet at uka etter blir ræva. Min store skrekk er at når guttene blir store, er alt de husker en mamma som er syk, svak og dårlig bak:-D

Derfor gjør jeg nok mer enn jeg skal og jeg "betaler" for det i etterkant.

Som min Kjære bruker å si: du er klar over at du er MYE mer ute med guttene, enn damene i nabolaget er med sine barn?

Hehe, er vel min måte å vise at jeg kan, om jeg vil......med en forholdsvis høy pris.... For det er få som tror at jeg har vondt noe sted. Nettopp fordi jeg kan og vil det meste, og de dagene jeg har det som verst....... vel, da er det ingen andre enn familien min som ser meg:-)

Nå er det bare sånn at tålmodigheten min begynner å ta slutt, og alt jeg ønsker er å våkne, for å finne ut at det bare var en drøm.... en lang en, vel og merke:-D

Sånn da har jeg fått klaget litt.... Enda jeg vet jeg ikke bør, for klaging gjør meg egentlig bare mer negativ. Og det vil jeg jo ikke være.

 

Men nå nærmer det seg vår og jeg skal snart på spa, så hva mer kan man ønske seg lizzom:-)

[Gjest]

Sender deg en stor klem.

Har du prøvd akunpunktur?

Jeg tok det forrige onsdga, sånn dyp, der nålene var 8 cm ned i kroppen og tilkobla strøm.Litt ubehageldig, men ikke vondt.Har hatt en nesten smertefri hofte/rygg i ei uke nå..Skal iallefall prøve det igjen.

[Gjest]

Du har lov til å klage, det er vel bla. det vi har hverandre til inne ;-)!

Alltid godt å få skrevet ned tanker, man føler seg mye bedre etterpå.

 

Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan du har det, for jeg har vært heldig å slippe fysiske plager og smerter, men to av søskene mine har kronsike sykdommer, men masse smerter, så jeg har hatt dette tett innpå meg i livet.

 

Jeg må si at jeg beundrer mennesker som går igennom hverdagen med masse smerter, og du som mine søstre, er bevisst på dette i forhold til barna. Jeg vet at du er en god mor, og dine barn blir ikke å huske deg som dårlig og med masse vonter, men som den gode moren du er. Jeg sier det samme til mine søstre, som også har nevnt dette flere ganger. Kanskje dere bare blir mer oppfordrende ovenfor barna , nettopp fordi dere er så redd for at barna skal lide pga. sykdommen og begrensningene den setter i hverdagslivet.

 

Jeg håper inderlig at du blir bedre etterhvert, kanskje akkupuktur som Idefix skriver kan være et alternativ. Vet jo du har prøvd en del andre rring. Klem :-))))

 

[Gummelillan]

Klag i vei, kjære du! Synes du er kjempetålmodig og tøff. Er overbevist om at ungene dine IKKE vil huske deg som mammaen med dårlig hofte, men heller den morsomme, tøffe, spreke mammaen de har. For de ser jo ikke at du sliter deg halvt ihjæl av dette innimellom. Men lov meg at du tar vare på deg selv og hører litt på din kjære av og til. Det er lov å være sliten, lei og ha vondt.

 

Krysser alt jeg har for at du snart våkner opp til en frisk kropp!!!! Vet at du har prøvd mye og skal ikke komme med noen råd for dette har jeg fint lite peiling på. Men håper noen en dag finner en mirakelkur for deg!!!!!

 

Stooor klem fra

 

 

[Karomamma]

Fy fader, jeg synes du er UTROLIG TØFF!! Det skal du vite! Synes ikke du klager mye her inne i det hele tatt, bare det er beundringsverdig. Hadde det vært meg, hadde ukvemsordene og klagene kommet tett som halg både her og der! Blir helt satt ut av noe så bagatellmessig som hodepine, så jeg kan ikke sette meg inn i hvordan hverdagen din forløper seg!

 

Jeg vedder også på at barna dine kommer til å ta med seg de positive og morsomme opplevelsene fremfor det andre (som de kanskje ikke kommer til å huske engang...)! Skjønner godt at du vil skjerme dem, for det vil vi jo. Men vær snill å passe på deg så mye du kan

 

Stor klem til deg i dag fra meg!!

[Gjest]

Snille deg da.Du har et lass på kroppen som gjør vondt og mere til.Selvsagt skal du klage å få det ut.Det hjelper så inn i .......

Jeg har mange ganger lurt på hva som kan hjelpe på bekkenet ditt.Hva med varme? Du skulle vel fått innvilga varmebehandlinger i varmere strøk?

Mamma pleide dra på slike turer,og hun ble bedre noen mnd.Men ikke sikkert det funker på deg?

 

Å leve med vondter som ikke er synlige er virkelig ikke enkelt.Det skal jeg være med å skrive under på.Å ungene,di ser på deg som den mamman som alltid er der,uansett =)

 

Sender goklem å et ønske om at du ikke ramler noe mere nå.Er nok av små uhell altså =)

[♥Snulder]

Synes du er sterk og tøff jeg!!! Ikke klager du så my heller.... enda du har gooood grunn til det! Jeg for min del blir jo grinete av langt mindre;=D

[Attpåklatten :-)™]

Signerer alt de andre skriver!

 

Det er tøft å leve med "skjulte" smerter. For det som synes er så mye enklere for andre å akseptere. Kjenner flere som sliter med skjulte smerter og en stor del av fighten de må ta i hverdagen er å forsvare seg. Det er jo helt på trynet!

 

Du biter tennene sammen og trosser smertene dine mye. Du leker med ungene dine og er aktiv med dem. De kommer til å se tilbake på en aktiv og deltagende mamma, helt garantert!

 

Husk å ta vare på deg selv midt oppi alt sammen. Ta deg noen pauser og hvile deg. Ingen takker deg etterpå om du kjører deg helt tom vet du:-)

 

Og her kan du hyle og rope så mye du orker. Om det kan være en ventil for frustrasjonen over det vonde så bruk det!!

[Ronja65]

Du er så tøff, flink og står på ... Jeg bare husker når jeg var gravid og hadde en sån molende... irriterende smerte i bekkenet... Min er borte... du lever med den enda... og kanskje verre en meg...

 

Du fortjener en gull medalje...

 

og en haug med store klemmer

[mamma søker barn-har fått 2]

Ååååååå dere er søte også da:-)

 

Må nesten gråte litt når jeg får slik tilbakemeldinger.

 

Jepp, det er slitsomt, men etter de fleste nedoverbakker kommer det en oppoverbakke:-D

[Attpåklatten :-)™]

Klemmer på deg:-)

[mamma søker barn-har fått 2]

Klemmer tilbake, har hatt noen heftige uker selv du da....

[Attpåklatten :-)™]

Tar gjerne imot klemmer jeg og:-)

Vi får klemme på hverandre:-)

[mamma søker barn-har fått 2]

Jepp :-D

[Tiggywinkle]

Huff det høres slitsomt ut å ha det slik. Men barna dine kommer sikkert ikke til å føle at de har hatt verre enn andre barn. Det virker jo som om du står på som bare det for dem:-)

 

Klem fra meg