englegull Skrevet 5. mars 2009 #1 Skrevet 5. mars 2009 Jeg har et barn på 4 år, som ønsker seg veldig søsken. Og jeg har utrolig lyst på en til... Har vært alene i 3,5 år nå. Jeg har lenge tenkt på muligheten for å reise til Danmark og bli kunstig befruktet. Vurderer for og imot hele tiden. Klart jeg drømmer om å finne mannen i mitt liv, og få et barn til sammen med en jeg elsker. Men hvor er han? Jeg er klar over alle "ulempene" med å bli gravid på denne måten. Jeg vil stå alene med hele ansvaret, og har ikke mulighet til å gi barnet en farsfigur. Det vil bli slitsomt, jeg vil få minimalt med avlastning. Og kanskje vil det bli enda vanskeligere å finne en partner, når jeg sitter alene med 2 barn, og har valgt å få nr. 2 på denne måten? Samtidig så vet jeg at jeg vil klare det. Jeg har vært alene med barn stort sett hele tiden, så jeg er vant til det. Det er ikke det å stå alene om ansvaret og slitet som bekymrer meg. Men det å ikke ha noen å dele gledene med. Samtidig så har jeg såååå lyst. Jeg er over 30, og vet at jeg har mye å gi et barn til. Og fireåringen er så klar for søsken. Hvilke synspunketer har dere om dette?
Gjest Skrevet 5. mars 2009 #2 Skrevet 5. mars 2009 Virker som om du vet hva du går til, og hvis dere begge har lyst så sier jeg bare "Go for it" ;-)
Trulte76 Skrevet 5. mars 2009 #3 Skrevet 5. mars 2009 Har du lyst har du lov mener nå jeg Jeg ble alenemor med 2 barn selv, og hadde ingen problemer med å finne meg en ny. Så det skal du ikke tenke på. En evt ny man kan jo faktisk adoptere han/hun også siden det ikke er noen far inn i bildet. Du får jo ikke noe avlasning fra en pappa, men kanskje du har familie som kan passe av og til? Men skjønner godt du vil ha et søsken til barnet ditt. Jeg var veldig glad jeg hadde to da jeg gikk fra barnefaren. Men nå har jeg en 3.mann med en annen far Som er da min samboer
cherry coke Skrevet 5. mars 2009 #4 Skrevet 5. mars 2009 Har nøyaktig samme tanker som deg (har et barn på 3 og har vært alene hele tiden). Jeg vurdere dette sterkt! Men jeg vil bli ferdig med utdanning og få meg en solid jobb først, så det blir nok ikke med det første. Og drømmemammen kan jo dukke opp i løpet av den tid (selv om jeg har mine tvil=)). Jeg sier bare det samme som Spetakkel; Go for it!!=)
Gjest -<<- Skrevet 5. mars 2009 #5 Skrevet 5. mars 2009 Jeg ser på det som helt uproblematisk. Jeg tror det er langt viktigere for barn å være oppriktig ønsket enn f.eks å ha to foreldre som tilfeldigvis pulte uten dong. Du bør tenke over hva du vil si til det av barna dine som ikke har noen far (forutsatt at fireåringen har en på noen måte tilstedeværende pappa), du bør vurdere hva slags donor du ønsker (åpen vs. anonym) etc., men utover det har jeg fint lite innsigelser. Du høres ut til å ha tenkt over det som behøves. Et alternativ kan jo være å søke etter noen som ønsker barn men mangler livmor, f.eks et homofilt par, om du kunne tenke deg en slik konstellasjon - med samværspappa etc.. Dette er langt fra det rette for alle, men for noen funker det utmerket.
englegull Skrevet 5. mars 2009 Forfatter #6 Skrevet 5. mars 2009 Hei. Tkker for fine svar:-) Det er mange alternativer, men siste du nevner hadde nok ikke vært en riktig familiekonstellasjon for meg. Enten får jeg barn med en jeg er glad i, ellers gjør jeg det alene.
Tøysetipp Skrevet 5. mars 2009 #7 Skrevet 5. mars 2009 Ganske klar på at jeg ønsker meg flere barn selv, enten det blir med en partner eller ikke. Jeg er litt treg i avtrykkeren og er på dater'n enda (etter snart 5 mndr.) så hvem vet om det blir barn med henne. Begge ønsker barn- så får det være opp til skjebnen å avgjøre. Som du sikkert skjønner, ser jeg ikke problemet med dette. Unntagen de ulempene som er ganske åpenbare når man velger donor fremfor far.
Gjest Skrevet 5. mars 2009 #8 Skrevet 5. mars 2009 Dersom du ønsker deg flere barn og er klar for oppgaven så ønsker jeg deg god tur ;-)) Du har jo tydeligvis tenkt nøye igjennom dette og da er det bare å kline til! Og du har da noen å dele gleden med, et sikkert like begeistret storesøsken :-)
englegull Skrevet 5. mars 2009 Forfatter #9 Skrevet 5. mars 2009 Tusen takk, tingeling, det har du rett i:-) Har jo eldstemann å dele gleden med:-)
Trollet&lilletrollet08 Skrevet 5. mars 2009 #10 Skrevet 5. mars 2009 Du høres ut som ei moden og reflektert dame. Siden du er så bevisst på "bakdelene" tror jeg du klarer å gi barnet alt det trenger og mer til. I mine øyne,er det bare å sette igang:) Lykke til:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå