Er så redd!! ..trenger synspunkter!

[dagni]

Jeg er alenemor, fulltidsstudent, og bor 3 t unna barnefar. Jeg og barnefar var sammen i 5 år før vi skillte lag.. mye grunnet hans drikking, festing, og sidesprang (som han aldri har innrømmet). Da jeg flyttet ut, ble han raskt sammen med en ny, og hun flyttet inn etter kun 2 mnd.. Måneden etter det igjen, var hun gravid. Alt dette har jeg ikke hatt noen problemer med, da mine følelser for bf, var helt over, leeenge før jeg tok skrittet med å flytte.

 

Jeg er nå i full gang med utdanning, og har hovedomsorgen får lille gutt på 3 år. Bf har hatt samvær annenhver helg, fra torsdag til mandag.. Så da pendler lillegutt 3 t annenhver helg..-noe jeg synes er mye. Merker også godt på gutten når han kommer tilbake, at han er ute av rytme, og urolig.. spesiellt med tanke på sovingen. Har prøvd å revurdere samværet sammen med bf, men der kommer jeg ingen vei. De helgene lillegutt er der, er det stemor som har han mest, sa bf alltid har noe han skal.. jobb, fest, møte osv.. Så mye av kommunikasjonen foreår mellom meg og stemor. De har også en sønn, så lillegutt har jo en bror hos dem også.

 

Saken nå er at deres barn skal begynne i bhg, og bf hadde i samme slengen søkt inn vår sønn i samme bhg... Jeg kan ikke se poenget med at lillegutt skal ha bhg 4 dager i mnd, og mener at dette er bare til belastning for ham, da han aldri vil komme skikkelig i kontakt med de andre barna eller voksne der, siden det er snakk om så lite tid. Bf nekter å se denne siden, men mener det bare e kjekt, siden lillebror går i samme bhg..

 

Hva mener dere? Jeg sitter bare og gråter, og tenker på hvordan hverdagen for min lillegutt skal bli.. Jeg hadde ikke engang orket det kjøret som voksen! Har han lov til å gjøre dette? Er jeg maktesløs? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

Eneste bf sa at dersom jeg motsatt meg dette, kom han til å gå for 50 %...men er det liksom noe bedre? Pendle mellom 2 fylker, 2 barenhager og to hjem med en avstand på 3t med bil?

 

Har noen av dere noen ord rundt dette?

 

Fortvilet mor..

[Tøysetipp]

Ingen gunstig situasjon. For det første er det helt utrolig og skulle bruke hersketeknikker for å trumfe gjennom sine egne ønsker. I hvert fall når det gjelder (omsorgen for et) barn. Det er barnets beste som bør være i fokus- det er han som blir skadelidende oppi dette her. (men det ser du jo ut til å være klar over)

 

Hva er alternativet, og hvem passer han på fredager? Veldig mange tror at barnehagen er et sted de kan lempe av ungene for at de skal leke og ha det gøy. Det ligger så utrolig mye mer bak en hverdag i barnehagen. Barna er ingen objekter man kan dytte på informasjon og forvente at alt skal være i orden. Dagen for barna i barnehagen er en varig livs- og læringsform hvor man danner mye av grunnlaget for videre utvikling. En viktig del av dette er også trivsel. Ofte har dette en sammenheng med samspillet med de ande barna og i miljøet, noe som for ham vil være veldig begrenset.

 

Jeg synes dere skal ta kontakt med familievernkontoret og få råd fra kyndige fagfolk. Jeg skjønner du er fortvilet - og håper dere kommer frem til en løsning som er til det beste for sønnen deres.

[Gjest]

kan ikke helpe deg med gode råd, men vil bare si at jeg forstår fortvilelsen din:(

[Mille**]

Enig med Tøysetipp, ville kontaktet familievernkontoret. Tviler på at han kommer veldig langt med dette, men forstår du er fortvilt.

 

Klem

[Mini2007]

Hei.

Han kan i følge norges lover ikke søke han inn uten ditt samtykke

 

I barneloven står det i § 37 følgende:

 

"Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg imot at den barnet bur med, tek avgjerder som gjeld vesentlige sider av omsuta for barnet m.a større avgjerder om dagliglivet, om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder."

 

Så om dere hadde hatt felles ansvar kunne han likevel ikke gjort noe sånt uten ditt samtykke.

 

Ut fra dette står det svart på hvitt at det er du, og bare du som kan bestemme om lillegutten din skal i barnehage eller ikke.

 

Lykke til, håper det ordner seg:)

[dagni]

Å jenter.... Nå triller tårene her igjen... kjenner dette er skikkelig ømt tema for meg..

 

Til deg over så lurte på hvem som passer han på fredager, er det nå stemor som gjør dette.. Det er fordi deres felles sønn fyller 1 år neste mnd, og begynner ikke i barnehage før til høsten. Så frem til nå, er det hun som har hatt lillegutt hjemme, fredag og mandag, siden hun har gått i permisjon. Men, til høsten skal altså hun i full jobb, og derfor har de søkt sin egen gutt inn i bhg, og min gutt i samma bhg...( " det vil jo bli så koselig" sitat far..)

 

Jeg mener virkelig at jeg får vondt i kroppen av å tenke på hverdagen lillegutt vil få, om dette blir gjort! Stakkar liten, vil ikke ha noe han sku sagt, bare masse forvirring!

 

Mini 2007: Takk for henvisning til loven.. men, det som forvirrer meg er at enkelte plasser står det at det er samværsforeleren som tar avgjørelser og dagligdagse ting, når h*n har samværet...- men skulle gjerne trodd dette var litt mer enn bare dagligdagse ting?

 

Bekymringen min går også på hvis bf gjør alvor av sine trusler, og går for omsorgen... Jeg har vært den som har hatt vårt barn hele tiden..-og lillegutt viser tydelig at han er redd for meg, når han har vært borte over lengre perioder.. da sover han dårlig, klenger mye, og liker ikke at jeg er ute av syne... men, så tenker jeg motsatt, at de har en lillebror i huset...det kan jeg forløpig ikke tilby fra min kant.. Men, nå vet jeg ikke hvor stor vekt de vil legge på det da... men, tankene går jo i alle retninger..

[Kvitrebekk]

Jeg støtter meg til de som sier at du bør kontakte familievernkontoret. Det er slikt de er der for. De kan garantert gi deg råd om hvordan du bør forholde deg til dette.

 

Lykke til!

[dagni]

tusen takk for svar jenter... det er godt å vite at jeg ikke er hysterisk som bf mener jeg er... han vfeier det heler, og mener det går så fint så...

[dagni]

dytter litt, tilfelle det er flere synspunkter..