Er så redd! Trenger synspunkter!!

[dagni]

Jeg er alenemor, fulltidsstudent, og bor 3 t unna barnefar. Jeg og barnefar var sammen i 5 år før vi skillte lag.. mye grunnet hans drikking, festing, og sidesprang (som han aldri har innrømmet). Da jeg flyttet ut, ble han raskt sammen med en ny, og hun flyttet inn etter kun 2 mnd.. Måneden etter det igjen, var hun gravid. Alt dette har jeg ikke hatt noen problemer med, da mine følelser for bf, var helt over, leeenge før jeg tok skrittet med å flytte.

 

Jeg er nå i full gang med utdanning, og har hovedomsorgen får lille gutt på 3 år. Bf har hatt samvær annenhver helg, fra torsdag til mandag.. Så da pendler lillegutt 3 t annenhver helg..-noe jeg synes er mye. Merker også godt på gutten når han kommer tilbake, at han er ute av rytme, og urolig.. spesiellt med tanke på sovingen. Har prøvd å revurdere samværet sammen med bf, men der kommer jeg ingen vei. De helgene lillegutt er der, er det stemor som har han mest, sa bf alltid har noe han skal.. jobb, fest, møte osv.. Så mye av kommunikasjonen foreår mellom meg og stemor. De har også en sønn, så lillegutt har jo en bror hos dem også.

 

Saken nå er at deres barn skal begynne i bhg, og bf hadde i samme slengen søkt inn vår sønn i samme bhg... Jeg kan ikke se poenget med at lillegutt skal ha bhg 4 dager i mnd, og mener at dette er bare til belastning for ham, da han aldri vil komme skikkelig i kontakt med de andre barna eller voksne der, siden det er snakk om så lite tid. Bf nekter å se denne siden, men mener det bare e kjekt, siden lillebror går i samme bhg..

 

Hva mener dere? Jeg sitter bare og gråter, og tenker på hvordan hverdagen for min lillegutt skal bli.. Jeg hadde ikke engang orket det kjøret som voksen! Har han lov til å gjøre dette? Er jeg maktesløs? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

Eneste bf sa at dersom jeg motsatt meg dette, kom han til å gå for 50 %...men er det liksom noe bedre? Pendle mellom 2 fylker, 2 barenhager og to hjem med en avstand på 3t med bil?

 

Har noen av dere noen ord rundt dette?

 

Fortvilet mor..

[Anonym bruker]

Du er slett ikke makteløs i situasjonen med den argumentasjonen som du legger frem her.

 

I barnelova står det at barnet har rett på samvær med begge foreldre og at begge foreldre er forpliktet til å yte sitt beste for å la dette skje. Det står ikke at samværsforelder har rett på samvær. "Vanlig samvær" er ikke alltid det beste for barnet, og det er barnets interesser som skal stå i fokus.

 

Hvis barnefar nekter å innføre endringer i samværsavtale, ville jeg kalt inn til mekling hvis jeg var deg. Ditt ord i forhold til hva som er best for barnet veier tyngre enn hans. Og jeg tror at et hvert menneske med normal forstand vil kunne se at argumentasjonen din holder mål.

 

Det er heller ikke tilfelle at barnefar kan få tvunget gjennom 50% samvær. Delt omsorg skal bygge på gjensidig enighet. Hvis han skal ha barnet 50% eller mer, er han nødt til å bevise at du ikke er skikket som mor. Det skal det fryktelig mye til for at han skal klare Hadde dere begge bodd sammen med barnet frem til nå, hadde han kun vært nødt til å vise at han er en bedre omsorgsperson enn deg, men slik er det altså ikke :-) Det er tvert i mot far som er maktesløs her, så du skal bare stå på ditt og ikke la alle disse truslene gå inn på deg.

[Anonym bruker]

Hehehe :-D Dette skal du ta heeeeeeeeeeeelt med ro.

 

Bare la ham prøve seg med rettsak. Før han kan åpne rettsak, er han nødt til å kalle inn til mekling på ditt bosted. Mekleren vil åpenbart støtte deg, og han vil bli frarådet på det sterkeste den ordningen han foreslår.

 

Hvis han likevel velger å åpne rettsak mot deg, er det til din fortjeneste. Retten ser aldri med blide øyne på noen som prøver å svartmale motparten som omsorgsperson uten ordentlig grunnlag. I tillegg ønsker han å lage livet til gutten din ustabilt. Dette taler ikke til hans fordel.

 

Gjør som hun over her sa. Kall inn til mekling før han gjør det. Det ser alltid bra ut på papiret at man er den som tar initiativ til samarbeid.