Har jeg grunn til å bli skuffa over mun mor?

[Anonym bruker]

Vi venter nummer 4. Ikke så planlagt. Men vi har nå innstilt oss på å ønske den velkommen på lik lunje med de andre.

Gruet meg litt til å si det til mine foreldre. Da jeg vet de mener to er passe.

Sendte henne en sms på tirsdag ettermiddag. Fikk melding tilbake der det stod "Du verden. Det var er sjokk å ta med når vi skal ut døra. Må si jeg synst litt synd på deg. Håper du har det bra i svangerskapet. Jeg drar nå. Snakkes".

Så fikk jeg en ny melding 2 sek etter om når?

 

Saken er at jeg har ikke hørt et pip etter det. Vet hun kom hjem senere på kvelden. Og nå er det torsdag. Er det ikke naturlig å ta en telefon?

Kan legge til at mamma er en ressurssterk kvinne som har gjort det til en sport i å stille opp for gud og hver mann og har heller en laber kontakt med de to barna sine i forhold.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kan svare på om du har grunn til å bli skuffa - det høres ut som om forholdet mellom deg og din mor er et jeg ikke kan forstå uansett.

 

Hvorfor ga du henne beskjed om graviditeten på sms?

Hvorfor kan ikke bare du ringe henne, hvis du vil snakke med henne?

Hvofor synes hun synd på deg? Har du klaget over dårlig tid og overskudd tidligere?

[Anonym bruker]

Jeg skrev sms for jeg kvidde meg til å si det.

Eller har jeg et godt liv med en snill mann. Vi har god økonomi og jeg er frisk. Men min mor mener to er nok. Og vet hun synst nummer tre var drøyt. Vi snakker på telefon hver 3-4 uke kanskje. Bor på hver vår kant av landet.

Hun er en ok dame. Men føler vi kunne hatt et litt nærmere forhold.