Her er en brannfakkel i barnehagedebatten!

[Anonym bruker]

Til dere som synes det er ok å putte babyer i barnehagen:

 

http://www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article2960664.ece

[Anonym bruker]

Det menerj eg også. Så små barn har ikke noe å gjøre i en barnehage. Og jeg lurer på hvilke foreldre som selverdiggjør sine valg med at ungen kjeder seg hjemme. Hva med å komme seg ut og møte andre med barn? Det skal godt gjøres at ingen andre i samme omkrets er hjemme med barn i nogenlunde samme alder.

 

Om foreldre ikke greier å stimulere sine egene unger til lek og læring, hva slags foreldre er de egentlig?

[Anonym bruker]

Dette er det størtse tullet jeg har lest på lenge! For meg har det vært akkurat motsatt. Mamma var hjemme med meg til jeg var 5, da begynte jeg i barnehagen. Jeg sliter med sosial angst og er veldig utrygg på meg selv, så jeg tror ikke mye på den artikkelen der nei. Synes ikke at barnehagene skal få skylden for om folk utvikler psykiske problemer, tror foreldrene har like mye skyld i det.

[Anonym bruker]

For det første så synes ikke jeg at ett-åringer er babyer. De er små barn. For det andre så er faktisk dagens samfunn slik at de aller fleste er avhengige av to inntekter.

Kan ikke skjønne at det er så skadelig, tenk hvor mange 1000 som har starta når de var +/- ett år!!

[Anonym bruker]

Så har du sikkert blitt utsatt for "god, gammeldags oppdragelse". Det er også med på å gi angst. Og da kan du være hjemme så mye du orker uten at det hjelper deg.

 

Skrikekurer, "nei fordi jeg sier det", avvisning og straff er også skadelig for en del barn.

[Anonym bruker]

Ja, og hvor mange adferdsproblemer har man ikke blant større barn nå? Det er ikke snakk om at barnehage er et onde for de fleste, men at det strengt tatt er for tidlig å sende ungene dit når de er ett år! At man trenger to inntekter gjør ikke dette minsre skadelig for ungene...

Jeg er heldig som kan ha ett års lenger permisjon, og mitt barn kjeder seg ikke hjemme, vi finner på noe hver dag, og hun er akkurat like bra utviklet som andre unger på samme alder.

 

[Anonym bruker]

EN annen nyhet er at kvinner bør ta kortere permisjon..Mannen bør ta ut mer..Dette fordi kvinner stiller så dårlig mtp lik lønn og også oppsparing av pensjonspoeng og trygderettigheter når de velger og forlenge permisjonen sin... (innslaget før/etter det om barnehage når de tar det opp på radionyhetene)

 

Og dessuten,- at barn FÅR AHDH av å bli sendt i barnehagen som ettåringer?? Trodde ADHD var en medfødt "genfeil"/"sykdom" jeg,- men mulig det er smittsomt da,- siden barn kan få det i barnehagen...

 

Hallo,- hvilke utdanning har en forsker som kan SI sånn???

 

 

[Anonym bruker]

Barn trenger så mangt. En kan vel der som ellers ta utgangspunkt i behovspyramiden.Så må en spørre seg selv hvordan en får dekket behovene nedover. Det er nødt til å være tilstrekkelig. Så har en videre om det ikke er tilstrekkelig, hvilke konsekvenser får det, der må en huske på at barn er temmelig robuste vesen.

 

Om barna ikke får dekket behov som kjærlighet og tilhørighet med foreldre og familien så er ikke det barnehagen sin feil, men noe grunnleggende galt med foreldrene.

Bruker man barnehagen for å bli kvitt barna, så mker nok barna det, men bruker man barnehagen til det beste for familien, barna inkludert så merker nok barna det også. Slike holdninger gjennomsyrer hele forholdet mellom foreldre og barn, og det er helt klart at barna får med seg kjærnen i livet.

[Anonym bruker]

Ja det er jo et tankekors at norske barn har aldri mer vært mer ufordragelig i skolen. Leste nylig at nye lærere rømmer fra yrket. De takler ikke elevene.

Men man skulle jo tro at den generasjonen som har vært drillet i barnehageskikk og regler skulle ha et bedre utgangspunkt.

Men nei.. Det blir ikke alltid så vel.

 

Men jeg har alltid ment at barnehage er bedre enn en dårlig mor.

Men nå mener jeg at de som uten snev av dårlig samvittighet slenger barn under året i barnehage ER en dårlig mor. Rett og slett eggstokk-svikt. De mangler noen hormon.

[Anonym bruker]

Jaja, det er jo selvsagt bedre å være hjemme med barnet og ikke ha en inntekt! Mye bedre å måtte gå på fattighuset for å hente mat, fordi man rett og slett ikke har råd til å brødfø barna. For å sende de i barnehage er jo bare ondskapen i seg selv. Nei, da er det bedre å bruke sunt norsk bondevett. Mødrene får bli hjemme, også får barnet/a bare finne seg i at det blir vann og lite næringsrik kost hver dag. Tross alt gjør dere jo barnet/a en stor tjeneste til senere tid.

 

Snakk om å generealisere de som faktisk må ha 2 inntekter for å kunne overleve. Det spiller ingen trille om dere mener at barn blir ødelagt i en barnehage, det er for det meste bare bull shit!

Jeg tør påstå at barn tar større skade av å ikke få riktig mat i oppveksten, og å se at mamma og pappa ikke har råd til noe.

Og en ting til, er det ingen undersøkelser som tilsier at par med dårlig økonomi går fra hverandre?

DET er jo et supert tillegg for barna!

[Anonym bruker]

Det jeg alltid har lurt på i disse barnehagedebattene er de foreldrene som mener at ett-åringer har det bedre i barnehagen enn hjemme hos foreldrene sine dersom man hypotetisk sett sier at alt annet er likt og at mor eller far (den som er hjemme) er gode omsorgspersoner.

 

Hvem mener at sitt eget barn har det bedre med andre voksne enn seg selv?

 

Og hvis du mener det, så sier du jo at du ikke er det beste for ditt eget barn, og hvorfor i alle dager får du barn da?

 

At livssituasjonen er sånn at en samlet vurdering gjør at familien som helhet likevel får det bedre med barnet i barnehagen er en annen diskusjon.

 

Jeg har feks barna mine i barnehagen blant annet pga det økonomiske, men jeg mener ikke likevel at det isolert sett er det beste for mitt barn. Jeg mener at jeg og pappaen er det beste for mine barn. Men livet er komplekst og det krever at man prioriterer alle aspektene i livet og dynamikken mellom disse.

 

Hvorfor må vi forsvare valgene våre til det irrasjonelle. Argumenter som at den 10-måneder gamle babyen din kjeder seg hjemme er helt hinsides. Og hvis du mener at det ideelle for den lille babyen din er å være i barnehagen hver dag så håper jeg du ikke får flere barn!

[Anonym bruker]

Herregud hvor sint jeg blir av å lese dette!!! Ungen min begynte i barnehagen før hun rundet året, og det betyr da at jeg er en dårlig mor?!? Jeg tar meg ikke nær av at du mener det, men du klarer å hisse meg opp VELDIG!!!!!!!!!! Måten du skriver på viser vel heller at du har en svikt oppe i hodet, du kan ikke sette deg inn i andres situasjon, og vet absolutt IKKE hvorfor vi valgte å la ungen begynne så tidlig!!!

 

Det finnes da utrolig mange dårlige mødre rundt omkring, kanskje du skal sende barnevernet på oss alle???

[Anonym bruker]

Den var til anonym 10:25.

Hilsen anonym 10:43

[Anonym bruker]

Med litt planlegging så er det ikke umulig å ta litt forlenget permisjon.

Hva slags jobber har dere som hadde levd på vann og fattighuset?

Tror det handler om bare å leve litt enklere.

Dessuten er det ofte de med finest jobber og best lønninger som har det travlest med å komme seg ut i jobb. De som virkelig har muligheten til et år hjemme. Men de nekter gjerne gå ned på standar som mange andre.

[Anonym bruker]

Jeg ser at en del ikke helt klarer å ta ut essensen i denne artikkelen, og oppfordrer dere alle til å lese HELE artikkelen før dere uttaler dere. Husk at utsagnene er tolket av en journalist som ikke har faglig kunnskap. Jeg tviler på at han har sagt at barnehage fører til AD/HD, men at utrygghet gir et dårligere utgangspunkt for barn med AD/HD. Disse barna føler seg mindre trygge enn andre barn, og setter ofte spørsmålstegn ved egen verdi og om noen liker eller er glade i dem.

 

 

Jeg jobber med disse aller minste barna i en gruppe jeg mener er for stor. Jeg er også eneste førskolelærer av fire voksne, og det merker jeg godt i forhod til de minste. Mine medarbeidere er veldig flinke, men hadde nok pga. manglende kompetanse på småbarn passet bedre med eldre barn. Våre perspektiv på disse små er så ulike at jeg noen ganger ikke får dem til å forstå hva jeg mener. Jeg synes de ofte er for strenge med de små, og at det frarøver dem medvirkningsretten de faktisk har. Jeg synes ikke vi kan vente at ettåringer tilpasser seg barnehagen, det må være omvent. De fleste dager har vi ikke bemanning til å ta slike hensyn, men jeg prøver å få dem til å forstå at når vi har muligheten til å la et barn som trenger det ha en rolig stund alene med en voksen mens de andre f.eks har samling, så gjør vi det. Jeg synes vi i utgangspunktet er for dårlig bemannet til å gi ettåringene den omsorgen de skal ha fordi vi må prioritere å få dem helskinnet gjennom dagen. Jeg liker meg veldig godt sammen med ettåringene de dagene vi har ekstra bemanning eller svært få barn. De andre dagene går jeg hjem med svart samvittighet.

 

Barn er forskjellige, og for noen er tilbudet godt nok. Jeg synes bare at de som trenger mer må være utgangspunktet, for i den alderen er det mange. I en verden der folk ikke har økonomi til å være hjemem lenger, synes jeg vi skulle hatt egne grupper for ettåringer. Der skulle en hatt maks to til tre barn pr voksen, aller helst to. Og foreldrene skulle vært mer opptatt av omsorgen barna trenger, enn om de har laget nok julepynt. For jeg opplever faktisk at foreldre måler min kompetanse som pedagog i hva og hvor mye barna produserer.

 

Dere foreldre må stille krav til myndighetene om at det må komme spesifikke regler på voksentetthet i barnehagen. For de aller minste skulle en kanskje også hatt ren pedagogbemanning. Når vi som jobber i yrket påpeker dette, tolkes det ofte som latskap, for i barnehage er det jo lett å jobbe.

[Anonym bruker]

Og alltid like fasinerende å se hvor trekt enkelte blir. Men det er gjerne naturlig når noen tråkker på en øm tå.

Anonym 10.25

[Anonym bruker]

Signere deg anonym 10.38.

Personlig er jeg så dritt lei denne debatten !

For det første er samfunnet i dag i så stor grad lagt opp til at både mor og far må jobbe for å ha råd til hus, bil, mat, klær osv, osv. Så handler dette kun om å gi folk dårlig samvittighet???

Og for det andre tro jeg at en oppegående forelder ville reagert og handlet, dersom man plutselig så store adferdsforandringer hos barnet sitt etter at det har begynt i barnehagen.

Det handler jo om å gi barnet sitt betingelsesløs kjørlighet, forståelse og "å se" barnet. Man følger jo med i ALT ! Hadde ungen min plutselig forandret seg fra å være glad og trygg, til innesluttet og trist, hadde jeg jo selvfølgelig gjort noe med situasjonen. Samme fanken om det var i barnehagen, eller hjemme hos tante!!

[Anonym bruker]

Må si jeg synes det var veldig godt skrevet anonym 10.50.

 

Er helt sykt av foreldre å være mer opptatt av mengde julepynt laget av ettåringene sine. Men jeg tror deg dessverre! Har selv et barn i barnehagen der det er veldig mange foreldre som etter mitt syn har et skrudd forhold til hva som er viktig for barna våre...

 

Jeg synes det er trist at disse debattene alltid blir preget av at alle er så opptatte av å forsvare sine egne valg. Til syvende og sist ender debatten alltid opp med å handle om oss voksne når det egentlig er barnas beste vi skal diskutere.

 

Også samfunnet og politkerne må ta ansvar for at vi har et samfunn der det er veldig vanskelig å være hjemme med barn utover den første permisjonen. Vi lever i et samfunn på høygir der ett år ute av arbeidslivet har store konsekvenser, og være to. tre og enda flere gjør at vi taper lønn, erfaring, pensjon osv osv. I tillegg taper man allerede lønn bare på å være hjemme. Jeg synes samfunnet burde bruke noen av de midlene de bruker på barnehager på å tilrettelegge for at vi kan være hjemme lenger, med feks tilbud som åpen barnehage, og hvertfall sørge for at vi ikke taper økonomisk på det!

 

Det er en misforstått holdning om at likestilling er det høyeste gode koste hva det koste vil. Mens det som burde være det høyeste målet er at vi tar vare på barna våre.

 

I tillegg er det alt for liten respekt for kunnskap og forskning i dette samfunnet!

 

 

[Anonym bruker]

Bra skrevet anonym 11.14

Det er nok slik at når kvinnen skulle opp og frem så ble barna heller ført litt bak lyset.

Jeg tror ikke kvinner er noe lykkeligere i dag. De er slitne og har dårlig samvittighet.

Men det er vel lite å vente fra den norske stat. De vil ha inn penger. Til flere kvinner som jobber til mer penger. De har dratt det så langt at de har hjernevasket kvinner til det nivå at faktisk mange tror barnehagepersonell er bedre for den lille ungen sin enn de selv. Skremmende.

[Anonym bruker]

Begge mine barn var ca 1 år da de begynte...Ikke dårlig samvittighet heller..Men jeg er heldig, og barna er der fra 0645 til 1430,- annenhver dag..Og vi jobber begge 100%...Mulig jeg hadde gjort det annerledes om alternativet var at de måtte være der fra 0700 til 1700 HVER dag..

 

Men vi har tatt vårt valg og så lenge barna er sunne, blide og fornøyde både hjemme og i b.hage så føler vi at vi gjør det rette..

 

Minsten hadde litt "oppstart"-problem,- som vi løste ved litt ekstra oppfølding/kontatk ved barnehagen, noen samtaler mtp HVA vi burde gjøre da gutten var litt utrygg... Men før "tiltak" ble satt igang så begynte gutte å løpe til b.hage med en gagn vi kom dit, han sitter oppslukt i lek når vi kommer,- og alt ble ok..Alternativene var å ha gutten MER i b.hage for å bli kjent fortere,- eller å ta ham ut en periode.... Men vi kom aldri lenger enn å diskutere disse mulighetene,,,

 

Og dette med at barn får ADHD og spiseforstyrrelser av å begynne tidlig er jo bare tøv..Om et barn går hjemme med en mor som sliter med SF selv så er det MYE mer skadelig enn å være i barnehagen..Og ADHD er da vitterlig medfødt?? Det var liksom slike ting som gjorde at jeg bare ikke greide å ta "forskningresultatet" seriøst..Viste tegn på tydelig manglende kunnskap hos forsker....

 

 

Og dessuten,- HVEM av oss foreldre skule vært lenger hjem med barna,- mistet lønnstigning som hadde fulgt med det året på jobb, tapt år mtp beregning av pensjonposeng osv...Med 2-3 barn så blir det etterhver snakk om mye penger og tap av ditto rettigheter...

 

JEG mener folk selv må få bestemme, og som en tidligere nevnte,- enhver oppegående forelder ser jo om barnet plutselig endrer adferd,- og vil dermed gjøre sitt for at banret skal bli "sitt vante" jeg igjen..ENten det kan komme av barnehage eller ting som har skjedd hjemme..Man tar tak i det og prøver "Å fikse" det...

[Anonym bruker]

Den som til enhver tid må tråkke ned på og kritisere andre sine valg mtp barnehage/ikke barnehage for småbarn,- har behov for å gjøre dette....av en eller annen grunn..Er de usikker på valget de har gjort????

[Anonym bruker]

Nå kan ikke jeg si meg enig i hvordan de blir når de blir voksne, for det vet jeg lite om. Men jeg synes ikke barn under 3 år har noe særlig og gjøre i barnehage. Tror nok de får lite utbytte av det. Men om de tar skade av det, vel, det vet jeg ikke helt.

 

Men jeg forstår hvorfor de er der. Der mor og far er i jobb og ikke har andre muligheter.

 

Jeg selv er så heldig at jeg ikke trenger barnehageplass med engang. Største begynte det året ho ble 3 år. Og syntes selv det var en fin alder. Lå ikke etter i noe som helst. Og språk og alt var faktisk mer utviklet hvis jeg kan si det slik, enn de som hadde vært der siden de var 1 år.

 

Førstemann må kanskje begynne når ho blir 2 år, men håper vi kan drøye det til ho blir 3, men det får vi se på. Men små barn kjeder seg ikke hjemme! Så det er en dårlig unnskyldning for og sende de i barnehage.