Mammaioktober Skrevet 4. mars 2009 #1 Skrevet 4. mars 2009 Jeg er 22 år, og student på første året ved Høgskolen i Oslo.Og jaggu ta er jeg ikke 8 uker på vei med mitt første barn a trur u?. Jeg er så drit redd atte. Hvordan skal jeg greie meg som student med et lite barn? Eller, det er å være optimist. Tenk, kanskje fins der to? Eller fem? Jeg føler meg som et barn selv. Pynten på toppen av denne kaka er at samboeren min arbeidsløs for tiden. Jeg elsker den finanskrisa. Jeg skjønte jo at jeg var gravid. Jeg følte meg helt snål. Tok testen med stor T, og fikk et stort blått kryss. Jeg begynte å grine og snørre. Det sjuke var jo at det var gledestårer! Fortalte det til samboeren min, som daua noen sekunder. Etter at vi begge fikk foten ut av grava, sto det ABORT i panna på oss begge. Forferdelig. Ikke fordi at barnet ikke var ønsket, men fordi vi følte at vi ikke hadde mulighet til å ta vare på det. Ingen penger, ingen jobb, hverken nål eller vegg. Vi reiste til Ullevaal for abortkonsultasjon, og jeg grein og jeg grein. "Vil du ha medisinsk eller kirurgisk abort?" "Abort på billigsalg og løpeband, værsågod bare ta, værsågod neste". Viste seg jo ganske kjapt at abort ikke var noe alternativ for meg, for en jævli følelse. Jeg følte meg tvunget til abort. Det unner jeg ingen. Nei. Jeg flyttet foten fra grava og opp på pidestallen jeg snekra til meg selv, og sa "DETTE skal jeg gjøre omså det skal være på egen hånd". Så her sitter jeg da, med en liten spirrevipp i magen. Og jeg er så glad!! For en begynnelse på en 9 måneder lang reise! Jeg gleder meg så sjukt mye. Livet mitt skal forandre seg helt. Jeg skal bli mamma. Men gjett om jeg er redd.
Bare blåbær Skrevet 5. mars 2009 #2 Skrevet 5. mars 2009 gratulerer med spire i magen:) Sjønner frusterasjonen din, men det blir nok alltids en løsning til slutt:) Så bra abort ikke ble løsningen for deg/dere! Du vet, mye kan forandres på 9 måneder. Sambo finner seg nok en jobb iløpet av de månedene. Hvis ikke kan dere kanskje flytte til en plass der han kan få seg jobb? Viktig å være positiv, og si til seg selv at dette skal jeg/vi klare. ( og ser du har den rette instillingen der) Håper du slipper å klare dette alene, men at dere blir 2 om oppgaven. Har du/dere foreldre i nærheten? Noen som kan være med å trø til hvis behov? vet ihvertfall at mange jeg kjenner har flyttet nærmere sine nærmeste når barn er på vei, eller barn har kommet til, da det da er enklere å få hjelp til pass av barn, råd osv en gang i blandt. (bare et tips, ikke nødt til å flytte, ikke det jeg mener altså) Penger finnes det vel endel ordninger på. Finnes diverse trygdeposter, som jeg ikke kan noen ting om. Nav kan vel svare deg på endel, og legen/jordmoren din kan sikkert informere litt. ellers så er det jo en gruppe her som heter: gravid & student. Kanskje du kan få litt tips og råd der. Håper du/dere kan kose deg med graviditeten:) Ønsker deg lykke til:)
VinterSol+2 Skrevet 5. mars 2009 #3 Skrevet 5. mars 2009 heisann du! her er planen; ta opp fullt studielån og full pakke gjennom svangerskapet. da får du 10mnd med fødselsstipend etter fødselen. det finnes studentbarnehager, studentfamilieleiligheter og du får forsørgerstipend som iallefall er noen ekstra kroner hver mnd, etter du har født. samboeren din? han har nå noen måneder å skaffe seg jobb på. om du orker, kan du forsøke å jobbe fremover du og, så kanskje du kan få fødselspenger ved siden av fødselsstipendet. hvis ikke får du engangsstønad. den ligger på litt over 30 000kr og er god starthjelp det er faktisk begrensa hva en trenger av utstyr til en liten baby. og det meste kan kjøpes brukt. en MÅ ikke ha ny, dritfancy vogn, eller masse forskjellig stæsj i leiligheten. ta en prat med rådgiver på skolen. og bruk oss som har gjort det der. vi var begge studenter da vi fikk barn, det gikk kjempefint!
Mammaioktober Skrevet 5. mars 2009 Forfatter #4 Skrevet 5. mars 2009 Babybell - har baby i magen:) Vi har foreldre, fremtidige tanter og onkler i Nord-Norge, selv bor vi i Oslo. Det største ønsket er jo å flytte nordover, men det er ikke sikkert det blir mulig for oss Ganske tungt å svelge det kjenner jeg.. Tusen takk for beroligende ord og tipset om Gravid & Student gruppen Det må jeg sjekke ut. Tusen takk
Mammaioktober Skrevet 5. mars 2009 Forfatter #5 Skrevet 5. mars 2009 VinterSol blir tobarnsmor? Det er så fint å høre at man ikke er den eneste studenten i Norge som har blitt gravid. For jeg føler meg veldig som om jeg er den eneste Det høres ut som det er litt penger å få tak i, og det er jo i det minste betryggende. Man får vel arva noe utstyr også forhåpentligvis! Jeg håper det går fint med oss også Takk for gode råd, det hjelper mye på magefølelsen!!
VinterSol+2 Skrevet 5. mars 2009 #6 Skrevet 5. mars 2009 jeg var selv 22 år da jeg ble gravid, og vi bodde et stykke fra foreldre og venner. (min manns familie bodde i Kina.. ) det går så fint atte! men det handler om å planlegge litt, bare! av utstyr, så tenker jeg at man trenger omtrent dette; en stk badebalje, bøtte el (kan også dusje med ungen) en haug kluter en vogn et godt bæretøy (sjal eller meitai) en grindseng og sengetøy en brystpumpe og et par flasker noen smokker enten engangsbleier eller tøybleier (tøybleier er veldig billig i bruk! anbefales!) en tube sinksalve noen tepper og pledd -evnt et bilsete og noen klær- du trenger faktisk ikke 1000skift i hver str;) selvfølgelig er det stas med alt mulig annet utstyr også.. men dette er sånn helt ned til beinet hva du trenger. den første tiden kommer nok baby uansett tilå sove mer med deg enn i egen seng uansett, jeg syns iallefall ikke det er noen vits i å stå opp for å amme på natta, så vi bedrev litt sånn selvbetjening fra mammas pupp de første mnd. hadde et håndkle under oss isenga bare. Når barnet begynner å spise fast føde, gi for all del normal mat, babymat på glass osv smaker ikke godt, og er svinedyrt. Vesla mi har alltid spist den samme maten som oss, og foretrekker mat med god tyggemotstand og "voksen" smak.. (hehe,, sier jo litt når halvanetåringen vil ha pesto og fetaost på frokosten sin...?) Med andre ord er hun ikke noen belastning for matbudsjettet, akkurat, annet enn at vi prøver å spise litt sunnere... det er så lett å la seg lure av utstyrsprodusentenes propaganda! det aller meste trenger du ikke ha på forhånd en gang, du kan skaffe det litt sånn ettersom du trenger det. og mye kan du lage selv, om du kan strikke eller sy. om ikke sambo har jobb NÅ, så klarer han nok å skaffe seg det. du skal se dette går kjempefint! det fine med å være student når du er gravid, er at du egentlig har en ganske fleksibel hverdag. er du veldig dårlig en dag kan du som regel droppe forelesning, dessuten så kan du ofte få tilrettelegging osv, i form av bedre stol, kutte ned på obligatorisk oppmøte osv. du får også utvidet tid på eksamen.(ikke mye, 10min pr time eller noe..) lykke til videre!
På`an igjen...har født... Skrevet 5. mars 2009 #7 Skrevet 5. mars 2009 Fikk mitt første barn for snart 2 år siden og var da student første året, tok et år permisjon og går andre året nå. Nå er jeg gravid igjen og skal ha nummer to. synes det er helt ok selv om jeg studerer, kommer til å ta permisjon nå også så tredje og siste året før vente på seg:-) Fikk ca 9200kr i fødselsstipend i mnd. Det gikk helt greit, får i tilegg 970kr i barnetrygd. Er 27 år nå så skulle vel kanskje vært ferdig med studie, men men...sånn går det når man er baby sjuk:-) bare spør om noe lurer på noe ang penger eller permisjon eller noe:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå