Si meg, dette er vel neppe likestilling?

[Anonym bruker]

Nå skal dere høre.

 

Her i heimen er det slik at jeg sjeldent er ute med venniner lengre.. Pga lillemor og hjemmekos.

Mannen min er ofte ute på vift. Pilser med kompiser, gutte tur, osv.

Dessuten er han borte store deler av dagen, pga studier.

 

På mandag lurte han på om det var greit at han tok seg noen øl etter skolen, han satte å jobbet med en kommende eksamen, å tok seg noen pils. Jeg sa det var greit.

Han kom hjem kl 16, etter å ha druket 2 øl.

 

I morrest sa jeg : Idag skal jeg ut med ei vennine på cafe . Ca i 20- i kveld. Da sa han : Åå.. kanskje vi ordner oss barnevakt da , så kan jeg stikke ut å ta noen pils med en kompis?

Jeg syntes dette var noe forbanna tull, siden han "drakk" på mandagen. Å da kunne han holde seg hjemme i kveld etter skolen.

 

Det endte jo selvsagt med at jeg hånlig sa : Ja nei jeg kan avlyse min avtale jeg, så kan jo du bare gå ut IGJEN.

 

Ok- takk sier han, å legger til : Dette blir vel brukt mot meg i all evigheter...

 

 

Så kommer han hjem da kl 1930, små brisen å skjønner liksom ikke at jeg er litt sur. Til tross tekstmeldinger, osv..

 

Å resten av kvelden ender med krangel, å sureminer da jeg sier at jeg synes han er en forbanna egoist som stikker ut i tide og utide mens jeg sitter hjemme. En annen ting er denne drikkingen midt i uka, å værst av alt på ettermiddagen.. Han sur å nekter å snakke med meg fordi han mener jeg bare har kritikk å komme med til han..

 

En annen ting er at han har jobbet med skolen hele uka, å har hatt lite tid hjemme med oss. Å når det endelig melder seg en fri kveld, drikker han med en kompis`??

 

Jeg er så dritt lei av den halv alkoholiserte gubbjæveln, som kun tenker på seg selv. Han har rota det til i et tidligere ekteskap med dårlige prioriteringer, og utroskap.

Å jeg ser det skjer igjen. Å en annen sak: Drikke på ettermiddagene , midt i uka??

 

er det bare meg som reagerer, eller?

 

 

Bare for å legge til : Dette er ganske normalt her i hjemmet , han farter og koser seg , mens jeg er hjemme.. Å vær gang jeg er på jobb , så syter han å klager over at han må være hjemme, for lillemor er så krevende, å han blir så sliten... Dårlig søvn , osv.. ( jeg jobber bare netter, 50%) Han tar henne aldri med ut f.eks, det har skjedd en gang at han tok henne med ut på akebrettet.

Å to gang har han tatt henne med seg i bilen å kjørt på butikken. Siste gangen måtte jeg beeee han ta henne med seg, da jeg plutselig kom på at jeg ALDRI har vært alene hjemme noen timer siden hun ble født , å det er 13 mnd siden. Det han gjør på dagene mens han er hjemme med henne er å sitte under kjøkkenvifta å røyke, å surfe på nett eller lese aviser.. Mens hun suller for seg selv....

 

 

 

Faen jeg blir så forbanna!!

[Anonym bruker]

Høres veldig kjent ut det der.

[Anonym bruker]

ikke likestilling dette nei... i mine øyne ut fra det du forteller heller ingen gode familieverdier heller...desverre..

 

vet han at dere sammen skal fungere som et team, kjærester osv for å få familien til å ha det best mulig??

 

hilsen en som er skilt fra en alkoholiker og nå samboer med en familie-kjær mann...

 

ikke finn deg i hva som helst...du må ikke tåle for mye!!

[Anonym bruker]

Høres det kjent ut?

Nesten glad flere har det litt sånn å.. Blir så forbanna oppgitt.

Å når foreldrene mine ringer å hører hvor det går , så unngår jeg sannheten.. : Nei han er ute med bilen.. Nei han er å jobber med skolen.. Nei han hjelper en kompis.

 

Han nedprioriterer oss.

Å prioriterer seg selv.

 

Familieliv for han.. phøøø.. han har spolert et familie liv tidligere, å angret men nå puster det han i nakken igjen..

 

Han er så jævla egoistisk.

Å sylfrekk når jeg tar dette opp, da er jeg en hustyrran, å han stakkars er kjærring styrt , å jeg gjør han til en tøffel , osv...

 

Tøffel siden jeg ikke liker ettermiddags fyll , på hverdager?

Fordi jeg syns man kan spise middag sammen.

Ikke rart lillemor fremdeles ikke sier Pappa.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kjenner meg noe igjen i historien din. For det meste går det på at ALT hankjønnet her skal/vil er så mye viktigere enn det jeg har planlagt. Og ufattelig nok er ALT mye mer slitsomt for ham enn for meg; selv om vi jobber begge to er det alltid han som skal få hvile etter middag - for han er selvfølgelig mest sliten. Han bare delegerer alt arbeid over på meg, for deretter å "vi'e" på det.

 

-"nei, "VI" hadde en gjennomgang av forsikringene - så nå har "VI" spart oss for 3000 i året!"

-"VI har nettopp vasket hele huset, så VI er slitne"

Vi, vi, vi, vi - og alt er i realiteten bare jeg! Så jeg spurte ham hvorfor han VI'er når det faktisk er JEG som gjør ting - eller når han forteller folk at "Jepp, VI skal ordne det" - og det alltid ender opp med å være JEG som ordner alt; det hørtes så mye bedre ut med VI.

 

Alt blir svart/hvitt her inne, så jeg forventer ikke at noen her skal skjønne hvorfor jeg er så frustrert. Oss imellom, HI, kan vi vel spørre oss selv hva vi gjør med så udugelige menn!?

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene. Å spør ikke for å være frekk eller noe.

 

Men hvorfor stakk du ikke bare ut med en venninnen din den kvelden? Når han sa at dere kunne få barnevakt så kunne du jo sagt som du føler, at nå kunne han være hjemme.

 

Eller blir han sur da? Hva skjer om du setter foten ned, om du har prøvd det?

 

Har selv levd med en vanskelig mann. Ingen alkoholproblemer. Men en egoistisk drittsekk av en mann.