Gå til innhold

Da har jeg fått mail fra Jon hausken


Anbefalte innlegg

Skrevet

det har lenge vert snakk om at jeg skulle ta en synachen test for å se hvor problemet mitt egentlig ligger. Jon hadde snakket med flere leger ang min historie og diagnose. De mente at det hadde ikke noe for seg å ta undersøkelsen. de mente også at det hadde ikke noe for seg å prøve å hjelpe meg å bli gravid. Jeg er ett håplaust tilfelle som ikke kan gjøres noe med.

 

¨å nå sitter jeg her da. Vet ikke helt hvordan jeg skal ta dette. har hørt det før, har jo klart å motbevise det en gang før. Men jeg vet jo samtidig at det er sant det de sier. Jon var ikke klar for å gi meg opp, så jeg skal til samtale med han på mandag om hva vi skal gjøre videre. Men jeg føler at det lille jeg hadde av håp er borte nå. jeg kommer meg faktisk ingen vei. Det finnes ingen medisiner, ingen undersøkelser eller noe som kan hjelpe meg. Jeg er å blir i overgangsalderen for resten av livet:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var leit å høre at de har kommet til en slik konklusjon. Vi får krysse fingrene for at Hausken kan gjøre noe.

 

Uansett er det utrolig godt at du på tross av de dystre utsiktene har fått et barn! Veldig bra at dere startet tidlig med å prøve å få barn, og at du i alle fall slipper å måtte forholde deg til aldri å få barn i det hele tatt (selv om jeg skjønner at dere savner en lillebror/søster).

 

Krysser fingrene for deg og for at dere skal oppleve et nytt lite mirakel :)

Skrevet

takk skal du ha lioness. Vi er veldig heldige som fant hverandre tidlig ja. ble sammen da vi var 14 år gammle og har nå vert sammen i snart 9 år allerede. jeg er glad jeg har en mann som har like fremtidsplaner som meg: ellers hadde nok dette vert forferdelig sårt. takker Gud for den fantastiske jenta jeg har fått HVER eneste dag!!!!!

Skrevet

Hei Tryne,

 

Dette var leit å høre, jeg har jo fulgt med deg litt siden jeg sliter med det samme (bortsett fra at jeg er en del eldre enn deg, men dog for ung til å komme i overgangsalderen).

 

Jeg synes du skal tenke deg om, om du virkelig orker å prøve mer, eller om du vil leve og se fremover. Da jeg fikk vite om at jeg var kommet i for tidlig overgangsalder var det mange som sa at jeg ikke måtte gi opp. Jeg ble nesten littt irritert, for hva var det egentlig jeg ikke skulle gi opp? Problemet er ikke om man gir opp eller ikke, problemet er at realiteten har talt, sjansene er forsvinnende små. Da jeg hadde innsett dette fikk jeg det mye bedre med meg selv. Jeg gav på en måte opp ja, men i det jeg gav opp fikk jeg også livet mitt tilbake. For meg var det et helvete (unnskyld) psykisk å skulle prøve, teste, vente, teste osv.... Livet mitt ble satt på vent og humøret steg/sank alt etter hva testene sa meg. Jeg, som alltid har elsket å reise, planla ikke en eneste reise. Vanligvis pleier jeg å ha 3-4 bestilte reiser, men da jeg prøvde hadde jeg ikke en.

 

Jeg sier ikke dette for å være slem med deg (eller andre), men livet har mange andre positive sider som man kanskje glemmer midt oppe i all prøvingen. Prøv å finne disse og *dyrk* de mer enn prøvingen!

 

Klem

Skrevet

jeg sjønner veldig godt poenget ditt, å jeg skal love deg at tanken kommer inn støtt og stadig. Problemet er at hjerte er ikke med på det hode vil. jeg har prøvd flere ganger, men realiteten er at jeg er ikke klar for å gi opp, jeg er rett å slett for ung. men hver behandling jeg har og undersøkelse så kommer jeg ett steg videre. Om jeg tilslutt nå har prøvd alt i min makt så gir jeg opp ja. men jeg er ikke helt der.

 

Å jeg vet jo at om jeg hadde hørt på legene da jeg var 18 år så hadde jeg aldri fått oppleve å bli mor. man skal høre på de og følge rådene deres, men forløbig har jeg fortsatt en lege som er på min side,. En som er som meg, han gir ikke så lett opp. Så å gi opp klarer jeg ikek helt enda, men jeg prøver likevell i det daglige å gjøre ting som jeg liker, feks gå på turer med datteren min, være med venner, reise osv... Livet er tøfft, men vi har det bra sammen som familie. Så lenge det ikek går utover datteren min så fortsetter jeg en liten stund til.

 

Men takk for omtanken. jeg ser de positive siene ved livet også. Godt å høre at du har kommt deg videre, men min tid er ikek helt der enda;)

Skrevet

Hei!

 

Det var i dag du mente at samtalen var, sant? Hvordan gikk det? =)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...