Tror jeg blir alene mamma

[Gjest]

Og det skremmer meg så vanvittig.. Er så redd!! Det har skrantet ganske lenge mellom meg og BF, og nå har vi pratet om at det kanskje er best for alle 3 om å avslutte... Vi er begge gla i hverandre, men har forskjellige meninger om fremtiden og livet....

Jeg er så redd, at fy... Vet ikke åssen jeg skal sette ord på situasjonen en gang....

 

Noen som kan komme med noen oppløftene ord?

[Anonym bruker]

Hva er det du er redd for, sånn sett i forhold til hva du har nå?

 

Det er ikke så skummelt å være alene. hehe.. jeg er mer skremt av tanken på å treffe en mann, og kanskje skulle flytte sammen;) For DET vet jeg ingenting om.

[Gjest]

jeg er redd for alt.. Økonomi, hva folk vil tro og si, det å være alene osv....

 

Det at du kanskje treffer en mann og blir samboer, er kanskje skremmenede, men det vil jo være mer tryggere!!!

[Anonym bruker]

Hakke så mange oppløftende ord, men det ser om som jeg kommer i samme situasjon..... så føler med med deg, det er er virkelig en følelsesmessig berg og dal bane. Føler meg egentlig ganske snytt for en god fremtid med familie liv. Det blir vel bedre etterhvert, men akkurat nå er alt bare dritt.....

 

 

 

[Gjest]

Til siste anonym:

Hmm får jeg spør hva som skjer hos deg da, siden du skriver du føler deg snytt for en god fremtid med familieliv? Her er det sånn at han vil ikke ha fler barn feks, han vil bare jobbe og være hjemme, og følelsene mellom oss er jo "tørre" om du skjønner....

Alt endret seg så totalt etter jeg ble gravid og han har sagt han kanskje ikke var så klar for familie som han trodde, og at det er vanskeligere enn han trodde... Fler barn skulle han ihvertfall ikke ha!!! Ennå vi prata ganske mye om dette føre gutten vår kom, at han skal ikke bli alenebarn, skal minst ha 2....

 

Huff, det er så vanskelig, for vi er så enige om at vi sklir fra hverandre, men ingen tør å si det rett ut at nå er det stopp... Er det jeg er redd også! Jeg er jo så gla i han.... Men ting fungerer jo bare inni mellom:(

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Kjenner det igjen. Føler vi er på forskjellige planeter. Flyttet fra hverandre på nyåret. Ting er vanskelig til tider.

[Gjest]

Vi har nå 2 sjefer i huset.:

 

Ja føler det samme her:/ vi har jo prøvd lenge, vært for mye opp og ned. Var det sånn lenge hos dere? Hvor gammel var barnet ditt når dere flyttet fra hverandre?

[Anonym bruker]

Er dere sikre på at det ikke går an å se ting litt an da? Det er jo en megastor omveltning å være gravid og få barn. Fins det ingen mulighet for å bare slappe litt av sammen og la være å tenke enda lenger enn til det barnet som kommer nå (flere barn hadde jeg evt. villet tatt opp når den første var kommet ut osv. ) Det å bli far for en mann kan jo være veldig skremmende, men jeg tror ikke akkurat at han blir beroliget hvis du allerede nå går og planlegger flere barn. jeg mener; gjør for all del det inni hodet ditt, men jeg tror jeg hadde venta en stund med å lufte ideen, for å si det sånn. En ting om gangen, liksom...

 

Håper du ikke tok dette som kritikk nå da, for det var det ikke ment som!

 

Masse lykke til, håper dere finner ut av det!!

[Gjest]

Tok det for all del ikke som kritikk;)

Men jeg er ikke gravid. Gutten vår er 7 mnd og jeg planlegger heller ingen barn nå!! Men jeg vil ha det en gang til i livet, og det har vi vært så enige om, nå har han snudd på alt.

Han har hele tiden sagt vi skal ha søsken til gutten vår, og at vi må gjøre det litt tett, siden han er "gammel" (sier han)

Det er ikke bare det med barn, men så utrolig mye annet.. Det er ihvertfall 6 ganger i høst som det har nesten gått galt, eller, så godt som.... Det er små hakking hele tiden, og ingen kjærlighet liksom... Blir så sliten av det!!

Jeg er en aktiv peerson som liker å finne på ting og være mye ute, om det er bare oss eller med andre, men det finnes ikke interesse fra den andre siden!

Han har sagt flere ganger nå at han syntes dette var mer vanskelig enn han hadde trodd og at han på en måte vil være alene og en ikke... Han har sagt i hele høst at han skulle forandre seg, men han sier han klarer det ikke da... ?!?!?!?! Vi har prøvd å snakke ganske mange ganger, men det nytter jo ikke.. Er som om hver eneste gang så skal jeg glemme alt og bare la det gå.... Jeg orker ikke ha det sånn!!! Vi er jo aldri ute sammen, altså med barn, siden det å reise ut alene ikke har vært aktuelt... Jeg kan ikke leve med en som ikke vil noe, som mener jeg kan bare reise ut ofte så han kan være alene? Han har sagt i 3 år at han skal finne seg en hobby, men han gjør jo ingen ting med det! Sa i høst når det nesten gikk galt at han skulle ta seg sammen og reise mer ut han og, men han gjør det ikke...

Huff kanskje veldig mye teit her, men det er så mye mer....

Han har også sagt at vi kanskje ønsker ulike ting i livet, og at vi har nok sklidd mer fra hverandre....

Så hva gjør jeg? Vi pratet lenge på sms igår, siden han var på jobb og jeg har lagt meg føre han er hjemme. Og det hele endte med at det var jeg som fikk ultimatumet hele tiden om at hvis jeg ikke kan gi fra meg håpet om et barn til i fremtiden, så må jeg finne en annen. MEN det er da for F*** ikke bare det dette dreier seg om... Han forstår jo ikke:(

 

Det skal sies at han er veldig snill, og jeg er veldig gla i han, men vi fungerer jo ikke virker det som!! Han er veldig sta.....

Huff, er sliten!!!

[Anonym bruker]

Jeg kan jo ikke gi deg råd i ditt forhold når jeg ikke kjenner deg, det syns jeg man skal være varsom med - men her i gården er jeg glad forholdet er over av flere grunner, men det at vi var så ulike hva angår interesser og det sosiale var faktisk et problem det er veldig deilig å bli kvitt. Tanken på å kanskje en gang langt inn i fremtiden kunne møte noen som jeg har masse til felles med er koselig. Men akkurat nå er det koselig å bare være meg og barna, og heldigvis med et bra forhold til barnefar. Det viktigste er barna. Krangling og dårlig stemning hjemme er noe de ikke skal oppleve, derfor gikk vi fra hverandre.