Dette er helt j..... frustrerende !

[Anonym bruker]

Og veldig lite rettferdig !

 

Far og biomor bestemmer seg imellom at barna skal være med på allverdens aktiviteter utenom skoletid, men har de selv tid til å hente og bringe?? Neida ! Det forventes det at jeg skal gjøre !!! Jeg har IKKE blitt tatt med i noe råd om dette passer for meg, og samtidig sitter jeg igjen med svarteper, fordi jeg liksom ikke gidder å stille opp eller bryr meg om barnea. Vet du hva, jeg spyr !! Dette hadde ALDRI forekommet i en vanlig familie, der mor og far er de som må dele ansvaret for sånne ting. Aldri hadde barnas aktiviteter blitt lagt som ansvar på en annen voksenperson på den måten ! Dette er jo helt borte i natta...

Kjenner det koker akkurat nå !

 

[Kreoline]

Hvorfor gidder du? Jeg er helt enig med deg, men hva gjør denne mannen verdt å samle på.

[Anonym bruker]

Du vinterbris... Har lest endel av dine innlegg tidligere.. Du virker en smule mannefiendtlig.. Er ikke sånn at man kaster ut mannen sin selv om man er irritert på han for en filleting.. Og det vil jeg påstå dette er..

 

Og du HI.. hallo, du kan jo faktisk bare sette foten ned og si at du ikke har anledning til å kjøre ungene du heller..

[*-*]

For oss er det naturlig at det hjemmet som barn er hos på det aktuelle tidspunktet sørger for hverdagen til barna, inkludert kjøring og henting på aktiviteter. Mor løser det når barna er der og vi løser det når de er hos oss. Men husholdene blir sammen bli enige om hva vi klarer. Jeg og min mann må se hva vi kan få til når vi har barna, og så sier far fra til mor hva vi kan gjøre. Vi snakker alltid om nye fritidsaktiviteter hjemmene i mellom først, må jo vite at det går opp uansett hvem sin uke det er.

 

Hvis det er din mann som regner med at du skal ta ansvaret uten å bli spurt eller bli tatt med på råd hjemme hos dere, så må du stramme opp din mann. Du må selvfølgelig avgjøre hvor mye du vil bidra, men jeg tenker vel at det er naturlig å bidra litt uansett hvem sine barn det er så lenge man bor sammen med dem. Og når du og din mann bor sammen, uansett hvem sine barn det er, så må begge to har noe å si om hvordan man skal få hverdagen i hjemmet til å gå opp. Hvor stor del av ansvaret for barna du kan eller vil ta, må jo du diskutere med din mann.

 

Jeg vet ikke på hvilken måte mor forventer at du skal bidra, jeg tenker at det er en sak mellom deg og din mann. Mor til barna har ikke noe med å forvente noe av deg. Når hun har barna så får hun ordne opp selv, med mindre dere har avtalt noe annet på forhånd eller dere tilbyr dere fordi dere ønsker det. Når dere har barna så får dere ordne opp, da bør dere ta ansvar for det som er i deres uke. Her tenker man kanskje forskjellig, men jeg syns det er mye mer naturlig at min mann spør meg om å hente barna hvis han ikke kan i uka de bor hos oss, enn at han skal be ekskona om dette. Det er vår hverdag og vi ordner opp i våre uker. Det er deilig å slippe å ha for mye koordinering mellom de to hjemmene.

Sånn sett syns jeg ikke det er noe rart om hun forventer at du og din mann ordner opp når dere har barna, i stedet for at hun skal steppe inn.

[Anonym bruker]

Er ikke lett den der, men det er jo bare å nekte. Jeg ble nok også litt "utnytta" før jeg fikk egne barn. Jeg var i en periode uten jobb og uten egne barn, fri som fuglen itl å passe på ungene både for mora og for faren.

 

Nå ser jeg jo at for egne barn så kan vi ikke si ja til altmulig å helt utslette oss selv, eller meg selv i dette tilfelle. Går ikke an å si ja til alt mulig. Det er helt upraktisk, dessuten så blir barna bortskejmte av det.

[Kreoline]

Jeg er en enkel sjel som prøver å ansvarliggjøre far her inne, men det er en ensom oppgave for enten er det biomor, stemor eller barna folk er

sint og irritert på eller er årsaken til alle problemer i en nyfamilie. Men jeg er gudskjelov her inne for gøy og litt ramme alvor. Alle innleggene mine er seriøst ment.

[Anonym bruker]

Det er akkurat det at innleggene dine er seriøse jeg finner skremmende til tider. Foreksempel det at du mente det kunne være en god ide å nekte barn å snakke om hjemmene sine i de forskjellige hjemmene. Du virker tidvis så unyansert at jeg får litt hakeslepp.

[ana baroma]

Det er opp til hvert hjem hvordan man organiserer seg, og selvfølgelig har du rett til å mene noe om antall fritidsaktiviteter. Min mann og jeg snakker om hva som er greit når vi har ungen, og tar ansvar når han er her. Dersom far ikke har tid til å hente/bringe, så ordner jeg det om jeg kan. Ellers deler vi litt med naboene dersom det passer.

Dersom de virkelig ikke gjør annet enn å kreve dette av deg, så må du tenke over hvor stort dette problemet er, og om du bare skal nekte å hente/bringe.

 

I vår familie, så er dette med barn/særkullsbarn og familie et felles prosjekt. Så enkelt og greit som det. Det innebærer at jeg er med på avgjørelser som fritidsaktiviteter, og at jeg er med på praktiske ting.

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg skal innrømme at det dampet av topplokket når jeg skrev innlegget, jeg var så sint.

Saken var den at jeg nesten måtte avlyse en todagers tur pga. én håndballtrening. Fordi far skulle jobbe overtid og mor "kanskje skulle bort" (jeg hørte henne i tlf.) Men poenget er vel at når det ikke er så viktig for dem å få barna i vei på trening, hvorfor skal jeg bli bedt om å sette himmel og jord i bevegelse. Det endte med at jeg dro, blir borte enda to dager, for nå merker jeg ting har nådd en topp.

Jeg er ikke noe flink til dette, jeg er ny i rollen, jeg hater å få ansvar som ikke er mitt trykka nedover hodet. Så her er nok problemet mest mitt.

[Anonym bruker]

Jeg bare MÅ si at jeg skjønner deg så inderlig, inderlig godt. Jeg har det på samme måte som deg, blir nesten tvingt inn i en rolle der jeg må ta ansvar som egentlig ikke er mitt. Og det føles ikke noe godt, jeg begynner å bli helt kvalm av det faktisk. Jeg synes at det er faren til barna sitt ansvar å sørge for at den nye partneren ikke belastes altfor mye, og å sørge for at eksen ihvertfall ikke belaster den nye partneren. Har man fått barn, så må man ta ansvar for de selv! Selvfølgelig kan den nye partneren hjelpe en gang i blant, men ikke overta ansvaret heller! Jeg føler meg utnyttet innimellom jeg. Og det damper av topplokket mitt også i dag, pga diverse ting som har med slikt å gjøre. Jeg synes du gjorde det HELT riktige ved å dra på turen din.

[ana baroma]

Du har et poeng der, dersom det ikke er så viktig for foreldrene, så hvorfor skal du måtte omrokkere på dine planer... Men du fikk vel satt dem på plass, hehe.

Dette med hvor mye ansvar, det må dere nesten snakke om. Kanskje du kan gjøre deg opp en mening om hva du kan tenke deg å ha ansvar for? Eller hvor grensen skal gå? For eks i forhold til kjøring, så kan man spørre deg dersom det er krise, men helst ser du at de ordner det selv. bare et eksempel.

I min verden har jeg satt veldig tydelige grenser for hva jeg skal og bør blandes oppi og ikke - og hvilket ansvar jeg tar. For jeg kan ikke kreve medbestemmelse dersom jeg ikke yter noe - altså tar ansvar. Men det er smart å tenke over det før man står der med søle opp til knærne;)

Dersom du vil at dette skal funke, så må man nesten ha sånne ting på plass, ellers går det som regel rett i dass vi jeg tro. Og uansett vil man ikke ha et godt liv om man ikke er på bølgelengde om ungene.

[Anonym bruker]

Ja det er et poeng i flere sammenhenger. Om det ikke er så viktig for foreldrene hvorfor skal de (en av dem er nok) lage det til å være ditt ansvar, når de ikke gidder selv.

Det er tross alt dem som setter standarden, den kan ikke vi som stemødre gå inn å endre. Det synest i alle fall ikke jeg at de kan kreve.

[Kreoline]

Litt på siden, jeg er veldig stolt over å sende det ene innlegget etter det andre, under nick er inne, slik at folk kan se hva jeg står for.

 

Ang. innlegget du henviser til, skrev jeg at normal prat om sitt andre hjem er ok. Mistenker at mange leste overskriften, uten å lese videre.

 

Overskriften burde vært:

Hvordan lære barna å ikke snakke nedsettende om sitt andre hjem?

Man skal ha respekt for de mennesker man har rundt seg og slikt lærer man som barn.

[Anonym bruker]

For en pussig ting å være stolt over?