Må bare få lufte mine tanker...

[Anonym bruker]

Jeg er sånn i tvil på hva jeg skal gjøre med min/våre situasjon. Vi har kjørt oss skiikkelig fast i en vond sirkel av hevn,surmulig,sklidd fra hverandre,veldig liten forståelse av hvorfor vi har det som vi har det osv...venter et barn til sommeren og det er noe han har ønsket seg av hele sitt hjerte(jeg har tre fra før,ikke at jeg ønsker den lille også)men det blir en opplevelse som han ikke har fått før. Og nå ser det ut til at jeg nok en gang blir alenemor,han har lyst til å flytte ut for er såååå lei av at jeg "skal bråke" om alt. Jeg går til fam.kontoret, men han vil ikke bli med meg dit. Han lurer på om dem skal snakke han til fornuft...blir så veldig lei meg når vi ikke får til dette her og han ikke er villig til å prøve fam.kontoret før han vil gi opp dette.

Føler meg så trist å alene,dette skulle jo være en fin å godt stund i sv.skapet vi skulle dele..huff...sitter her med sep.papir,søknader på bostøtte osv, men syns det er så vanskelig å få de avgårde. Da er det endelig liksom.....

Noen av dere andre som har opplevd det slik og hva gjorde du/dere?

[Gjest Antarctica]

Hvis dere skal ha barn sammen og han planlegger å flytte ut, så er det faktisk tvungen mekling - dvs han er NØDT til å være med deg på familievernkontoret.

 

Om han trur de skal snakke han til fornuft eller ikke så må han med...! (Og hvis det er det han trur, så sier det jo mer om han sjøl: da skjønner han jo at han er i ferd med å gjøre noe ufornuftig!)

 

Jeg ville ha bestilt time på et tidspunkt da jeg veit han har mulighet til å bli med, fått barnevakt til de største barna el lign, og kuppa han. Om nødvendig med en tordentale: "Du ønsker deg barn, men planlegger å dumpe ungen på meg og forsvinne. Du syns jeg bråker, men vil ikke løse det jeg "bråker" om. Jeg har bodd sammen med deg i x år, og jeg fortjener at du spanderer to timer hos familievernkontoret før du flytter. Oppfør deg som en mann, ikke som en mus, og gjør det som er din plikt! Om du vil flytte, så kan ingen til å overtale deg til å bli et sted du ikke vil være. Men vi er voksne og er i ferd med å sette barn til verden, og det barnet fortjener også at vi gjør en innsats for å beholde samarbeidet - om vi ikke beholder forholdet. Nå setter du deg inn i den bilen og blir med meg!"

 

Ja, faktisk. Jeg ville ha tvunget han...