Ja da var jeg i den mest kritiske uken !

[EnJente_m_2Jenter]

Jeg er 7+4 eller 7+5, er jo nå de fleste mister sine kjære, så nå er jeg bare redd, ikke har jeg fått satt opp noen ny ultralyd heller, men jeg kunne jo få ultralyd om jeg ønsket meg det.

 

Føler bare at jeg ikke kan fly inn og ut der og ta ultralyder, så tenkte å i allefall holde meg et par uker til. Jeg var jo på ultralyd på fredag og alt var bra, men jeg tenker at en dag fra eller til kan utgjøre forskjell. Især i den kritiske tiden jeg er i nå, så derfor vil jeg heller gå til ultralyd om et par uker, sånn at jeg vet at alt er bra foreløpig, ellers går jeg jo rundt og lurer på om den er der inne og har det bra... huff !

 

Dette er ikke noe moro og jeg mener ikke å uroe noen med innlegget. Dette er MIN uro som jeg er sliten av. Tenker at jeg skal ringe de når jeg er i uke 10 og spørre om en ny ultralyd, bare si at jeg er bekymret. Folk kan jo miste når som helst, men er det ikke uke 8 som er den mest kritiske pga at organene blir ferdigutviklet denne uken ?

 

 

 

 

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei vennen. Hmmm,jeg trodde de fleste mistet før uke7/ 8,jeg...? Før hjertet begynner å slå. Som legen min sa, når en først har sett et bankende hjerte minsker sjansen for å miste betraktelig... Under 10 % mister etter hjerteaktivitet er påvist. Selvsagt med min flaks så innbilder jo jeg meg at 10% er mer en stort nok tall til å passe meg inni der, men får jo bare håpe på det beste...

 

Jeg tror nok det heller er slikt t om du kommer deg forbi uke 8/9 så er du så godt som trygg, ihvertfall fra tidlige aborter... De MAer /SAer som skjer etter uke 10 er resultater av llerede døde fostere som da ikke blir oppdaget før uke 10-12... Om du skjønner.

 

Jeg tenker at vi to skal være enige om at denne gangen går det brillebra med oss begge jeg... Jeg er 7 fullgåtte uker i dag, og så langt gravid har ikke jeg vært siden jeg gikk med prinsessen min i magen min :)Hadde jo en BO oppdaget i uke 8 meeen nå er det jo ikke tomt inni der,for jeg har hilst på småen på ul

 

Du får iiikke lov til å snurre deg inn i bekymringene igjen nå som du har vært så flink en hel uke. Fysjom. Dette går superdelux bra,bare så du vet det. Nurket ditt har sikkert godt av en ul-pause også. Og bare ligge der og kose seg

[maizi]

Hei du!

jeg er 7+2? i dag. Stemmer at det er mye som skjer i uke 7-8 og at de svangerskap som aldri vil kunne utvikle seg til å bli et barn ofte går til grunne nå. Men jeg prøver å tenke litt sånn at dersom det ikke er liv laga så er det bedre det skjer nå enn senere. Og om det skjer så er det forferdelig trist, men da kommer det flere sjanser. Vi er unge, blir gravid uten hjelpemidler, har barn fra før av og om det i verste fall skulle nede med abort så går det bra neste gang.

 

Jeg har begynt å blø litt igjen,men er kjempedårlig så tror ikke det er noe gale denne gangen heller. Orker ikke bekymre meg, skal på ny ul om noen uker og da vil jeg få svar. Inntil da skal jeg nyte å være gravid og glede meg til å bli mamma igjen. Om ikke i oktober, så iallefall på nyåret. Men sjansen er jo aller størst for at vi blir mammaer igjen i oktober!!!

 

Ønsker deg lykke til Mikadimoo.

[Mammaen til Daniel og Ida :O)]

For å berolige deg litt da, så fortalte min gy ( som er spesialist), at om man tar en ul etter 8 fullgåtte uker, er dette å regne som en 12 ukers kontroll. Man har gått litt tilbake på den 12 ukers regelen, dette var før de hadde ultralyd sa hun. Så vent noen dager og ta en privat ul, er alt bra da tror jeg du bare kan slappe av og nyte graviditeten )

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hear hear Nemlig

[Gjest]

Kanskje du skulle prøve å tenke litt mer "det går som det går", og at man ikke kan gjøre noe fra eller til uansett? Du har ikke mer kontroll om du går på UL "hele tiden". Det eneste du oppnår, tror jeg, er å befeste illusjonen om at det er noe du kan gjøre for å være trygg.

Det er jo et symptom på vår vitenskapeliggjorte, kontrollerte og individualiserte verden, det at vi ikke takler det å ikke kunne ha kontroll på ting. Vi er vant til å planlegge livene våre, og vi har utviklet en illusjon om at vi kan kontollere alt. Tidligere la de ting i skjebnens hender, og la dermed ike så mye av ansvaret på selv selv.

 

Jeg vet det ikke er enkelt, men grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har jobbet mye med dette selv, på mange av livets områder.

[snuffe]

Hvor har du de tallene fra?

 

De fleste mister før uke fem. Uke åtte er ikke spesielt kritisk, det er hele tiden før uke åtte som er risikabel.

[Mamma Mim]

Åh.. Nå ble jeg litt bekymmret.. Er 7+4 i dag og håpte jeg var over værste tia nå.. Mistet i uke 7-8 i november, men trodde det var mer vanlig å miste tidligere. Er livredd for å miste nå igjen, men prøver å holde tankene unna.

 

Ikke vært på 1. kontroll eller UL ennå og prøver å holde det unna så lenge som mulig. Ikke noe de får gjort om det går galt uansett. Tenker at når jeg drar på kontroll blir det mye mer "virkelig" og da blir det ennå verre om jeg skulle miste. Men om jeg venter så lenge jeg bare kan vil jeg være lengst mulig på vei etter kontrollen og sjangsen for å miste mindre.. Urasjonelle tanker, men prøver å beskytte meg selv med å ikke glede meg for mye ennå..

[EnJente_m_2Jenter]

Hei kjære dere, som jeg poengterte her over så er dette mine bekymringer, som jeg også har sagt vet jeg at det er "teit", men jeg har fått de tilbake de siste dagene bare. Lufter det her inne, og som regel får jeg da alltid mye ut og det hjelper

 

Takk for gode ord, det hjelper. Så klart våre nurk klarer seg Maizi det er vi herved enige om hehe !

 

Jeg har lest flere steder at de fleste aborter forekommer rundt uke 5, 8 og 10. Akkurat hvor husker jeg ikke nå, men det spiller jo liten rolle iom. at det som dere sier, varierer stort. Hjertet banker, men jeg ser jo til stadighet de som sier de har sett hjertet til den lille banke, men at det uken etter alikevel er stille inni der. Dette skremmer meg så, å ta for gitt at alt går bra, også gjør det kanskje ikke det, selv om hjertet banket.

 

mim og dere andre, ikke bekymre dere mer enn før pga dette innlegget, for dette innlegget er rett og slett meg som lufter mine tanker. Det er tungt å drømme om at man mister etc. Jeg føler at det hjelper å lufte de tankene, også blir det bedre faktisk.

 

Jeg tror vi gjør som maizi sier, blir enige om at det går bra, så får vi heller støtte hverandre om det skulle bli flere bekymringer. Jeg støtter i allefall gjerne :) <3

 

 

Og som du sier mim, det er urasjonelle tanker, men vi er nå bare mennesker, og redsel er et instinkt, man kan prøve å kontrollere det, men underbevisstheten er jo der alikevel. Jeg prøver som du og ikke glede meg så alt for mye jeg heller, for det tør jeg ikke.

 

Jeg har ikke mast på meg ultralyder i allefall, det er Ahus som hittil har satt meg opp, men de sa nå at om jeg skulle bekymre meg var det "baaaaaaare å komme inn" så skulle de ta en titt.

 

Venter to uker, så tar jeg en titt tenker jeg

 

[CaMeLiA ♥ er mamma til to ♥]

jeg har også hørt at uken mellom 7 og 8 er mest kritisk, var legen min som sa dette. begge mine aborter har skjedd innen for den tiden også, selv om den første ikke ble oppdaget før i uke 10. når det er sagt så vil man ofte se at noe ikke stemmer om man er på ul før den tid, fks manglende hjerteaktivitet eller veldig stort avik i størrelse. sjønner veldig godt bekymringen din, men det går helt sikkert kjempe bra:) vente en uke eller to med ul, vet det er vanskelig å holde seg men du vil se mye mer da, og hvis alt ser bra ut når du er 8-9 uker så er det veldig stor sjanse for at det går bra:)

[EnJente_m_2Jenter]

Takk for det CaMeLiA Jeg har hørt at det er fordi alle organer skal bli ferdigutviklet denne uken, er nok en stor prossess så om ikke fosteret er sterkt nok kan det jo hende det "streiker" nå. Huff jeg skal vente til uke 10 tenker jeg Kommer i allefall som vanlig på morgenen, rett fra doskålen, så spyr gjør jeg !!!

[mollymamma]

Jeg har tidligere mistet i MA i uke 9, etter å ha sett et bankende hjerte i uke 7 - MEN allerede da i uke 7 fikk vi forvarsel på at noe var galt, da spiren var mye mindre enn den egentlig skulle være. Jeg er gravid igjen, og var også nå på UL i uke 7. Lille spiren hadde nå fin størrelse, og regelmessig og sterk hjertelyd. Jeg har en god følelse denne gang...

[EnJente_m_2Jenter]

Så bra mollymamma !!! Huff jeg har nå vært redd for dette med str på fosteret også jeg da, hvor stor var din da ? I uke 5+ var min 4mm og i uke 6+ var den 6,5 mm.

[mollymamma]

Husker ikke tallene, bare at gyn. den første gangen sa at den var mye mindre enn forventet og at det ikke så helt bra ut. Nå sist var gyn. veldig fornøyd :-)

Prøv å ikke bekymre deg så veldig. Ut i fra tallene du skriver, så er det vel en fin utvikling fra uke 5 til 6? Som mamma vil det alltid være bekymringer - kunsten er å kunne nyte øyeblikkene...

[EnJente_m_2Jenter]

True that Bare synes det er så vanskelig etter alt styret som har vært, men tør rett og slett ikke å slippe taket på bekymringene, for jeg er da redd for at smellen kan bli mye verre om den skulle finne sted.

 

Jeg klarer liksom ikke å tenke baby en gang, jeg er gravid, dårlig og spyr, og det er det. Jeg føler meg skyldig om jeg sier til noen at jeg er gravid, for det er nesten som om at jeg føler at jeg juger. Vet det høres helt sprøtt ut, men det føles litt sånn.

 

Jeg kan ikke så mye om utviklingen fra uke til uke når det gjelder mm av embryoene, men legene reagerte i allefall ikke på det.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Det er vel ganske normalt er det ikke?

 

Ved forrige sv.skap målte fosteret mitt 11 mm i uke 7+2. Det var helt normal størrelse.

 

Var på ul igår, 8+5 da, og babyen målte 18,2 mm.

 

Du har så mange positive tilbakemeldinger fra sykehus og lege mikadimoo, så jeg tror virkelig at alt kommer til å gå bra med deg Slapp av nå snuppa, og kooooooooos deg :-D

[EnJente_m_2Jenter]

Altså din er jo isåfall dobbelt så stor, det er jo ikke akkurat et lite avvik. Huff...

 

Nei jeg vet ikke jeg, er ikke så mye man får gjort gitt !!!

 

Takk for det søta

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg har heller ikke så god peiling på hvor store de skal være i disse ukene..

 

Men en venninne av meg fikk en datter for 3 år siden, og i hennes familie er det noe med jentene i familien, slik at deres barn blir veldig veldig små. Så da hun gikk gravid, var hun til masse kontroller fordi barnet var så lite, men for de var det helt normalt. Til termin fødte hun ei jente på 2100 g, selv veide hun under 2 kg ved fødsel, men er helt normalt stor nå i voksen alder

 

Så hvis du er redd for at ditt barn er lite, så kanskje det bare er helt normalt for deg

 

Den eneste indikasjonen vi kan forholde oss fast og helt til er jo hcg, og stigningen der, og din stigning er jo suuuper, selvom tallene er litt lave. Detta går så bra så

 

Du skal se at vi kommer til å få hver vår lille vakre baby i oktober

[EnJente_m_2Jenter]

Tusen takk for fint innlegg :Ø) Svarte sent da jeg måtte levere snuppa i barnehagen, måtte dra på et punkt hvor jeg ikke var sååå dårlig ! Huff grusomt. Fælt å ha en 2,5 åring bak ryggen når jeg sitter på gulvet og spyr i do "mamma - det går bra?!" sier hun spørrende, lille søte hun.

 

Apropo det så var vesla bare 44 cm da hun kom, og str 44 i klær var lite det også, så store barn har jeg nok ikke nei. Hun kom 2 uker før termin, men alikevel så pleier de da ikke å være sååå små. Så det kan nok hende, men jeg tror ikke hun var så liten inni magen, og hcg tror jeg at jeg hadde meeeeer enn nok av med henne, med tanke på at jeg spydde 10 ganger daglig med henne fra uke 5-11, huff det var #¤R#% gruuuuuusomt !

 

Ja vi får håpe det Oktoberbabies here we come !

[Lunalight]

Hei

 

 

Du har INGEN grunn til å bekymre deg, ei heller til å legge ut slike innlegg. Jeg skjønner at du muligens er bekymret, og jeg skjønner at du liker å føle støtte, men jeg kan ikke se annet av denne tråden enn at du skremmer opp andre her inne, og hva godt kan komme av det?? Da tror jeg virkelig du trenger å legge bort nettet og alt det skremmende som står der, og finne roen i deg selv, rett og slett. Man oppnår hverken trygghet eller visshet ved å sitte og velte seg i sin egen angst.

 

Jeg sier ikke at du skremmer med vilje, for så godt kjenner jeg deg ikke, men jeg kan ikke se tittelen på innlegget ditt som noe annet enn ubetenksomt, når du vet at du ikke er den eneste i gruppa her som er på samme sted.

 

 

 

[Dolly ønsker seg 3 ☆]

ang ditt innlegg lunalight så er vi alle forskjellige og kanskje mikadimoo føler trygghet i å få bekreftelser og støtte her inne. Er jo et forum for alle.

til deg mikadimoo så har jeg fulgt deg en stund her og sikker på at det kommer til å gå bra. stå på videre. alltid kjekt å lese innlegg fra deg

[EnJente_m_2Jenter]

Takk for det dolly God du er, takk i lige måte !

 

Var aldri meningen å støte noen her inne, jeg velger å bare se bort ifra innlegg jeg ikke liker, så da kan også andre gjøre det samme. Orker ikke å lage noe mer sak ut av det

 

Og som du sier så fant jeg støtte og roen, og følte vel bare for å lufte tankene. I allefall er det bedre nå, og man er ikke alene her inne, mange er redde og noen er uredde, slik vil det alltid være desverre.