vet ikke hva jeg skal gjøre :(

[Anonym bruker]

Etter mye om og men så kutta jeg ut kontakten med mi far og stemor for snart 2 år siden, dette går forsåvit greit,

men nå har min bror som er eldre enn meg, kutta ut kontakten med meg også dette betyrat jeg ikke får sett tanteunga mine, dette er kjempe trist.

Jeg kan klare å leve uten foreldra men ikke tanteunga mine,grunnen for at han har kutta ut kontakt med eg trur jeg er på grunn av min far og kona hans, at de har sakt ting om meg det er jeg helt sikker på, kjenner de såpass.

Men det som sårer er at broderen og jeg har bestandig har hatt god kontakt,selv da pappa ikke var en del av hans liv.

Nå har han bare dumpa meg som om eg ikke eksisterer engang,det gjør vondt, vi hadde det bestandig så moro sammen før,unga elska å leike sammen.

 

mine barn sier at morfar er død, noe vi sier de ikk er,men at de bor langt unna de, men da kan vi jo ringe de da mamma sa 4 åringen min.

jeg måte lyve å si at jeg ikke hadde nr dems,de bor bare 1t unna så det er jo ikke så langt.

Jeg har aldri snakka styggt om min far til barna mine, selv om jeg hater han for alt han har gjordt, eller ikke gjordt er vel lettere å si.

 

uff dette blei rotete og ikke noe samenheng men det var godt å få det ut,

 

Noen som har forslag for hva jeg kan gjøre, kontakt med min far vil jeg ikke ha,mine barn skal ikke få oppleve det jeg opplevde med de to,den skuffelsen og løgnene.

men jeg vil ha broren min tilbake

[Dronningen!]

Livet er for kort til å brukes på krangel, skaff hjelp og løs det!!

[Anonym bruker]

etter 20 år med krangling til min far det var en 1 manns show ender det med at min far sier at jeg behandler han og min mor såååå forskjelig.

jeg gidder ikke å lage 2 selskap til mine barn bare for at han ikke kan være i samme rom som min mor, han dro den gangen for 20 år siden,

så jeg sndte innbydelse å sa at min sønn blir 5 år det blir selskap osv

de svarte hvem kommer?

da svarte jeg ikke, sendte da mld når alle gjestene hadde reist at de kunne komme jeg hadde kake osv igjen.

etter det så ville de ikke komme siden vi behandler de så urettferdig,blæ

det er jo ikke jeg som krangler de er jo de som ikke vil ha kontakt

med oss.

er jeg så urettferdig og sær forde at jeg ikke orker denne kranglingen meir?

 

har prøvd å snakke fornuft med e men det går jo ikke!

 

de har gjordt det samme med mine stebrødre akkorat det sammen hallo.......

[Anonym bruker]

Ser du har det vondt. Sliter litt med å skjønne alt du skriver (sikkert gått litt raskt) men tror jeg har fått med meg hovedpoenget.

Vet endel om familie krangler, da jeg selv har slitt med min mor i alle år. Det hele bunner ofte i kommunikasjon eller rettere sagt; mangel på dette..

 

Har du ringt din bror? Dersom han ikke tar telefonen, får du faktisk dra innom og si du må snakke med han. Si det som det er, at du savner han og ikke vil at forholdet til din far skal bety noe for deres forhold.

Ikke diskuter din far når dere er sammen, da kan dere få lojalitetskonflikter også.

 

Hvorfor kan du ikke ha to feiringer for din sønn? Du vet jo selv hvordan det er å ikke gå overens med noen og hvor vondt det kan være.

Dersom din far ikke vil se din mor etter 20 år, betyr det at han ennå ikke er ferdig med bruddet. Alle blir ikke det. Skal du ha rett til å la han og hans nye kone føle seg uvel og ikke kose seg i selskapet? Hadde det være et bryllup eller en konfirmasjon så hadde jeg skjønt deg, men en bursdag fra eller til spiller vel ikke så stor rolle?

 

Kan du ikke ta mot til deg, kontakte din far og si du er villig til å la han komme inn i deres i liv igjen, dersom enkelte ting endrer seg? Si rett ut at det er for barnas skyld og at de savner bestefar!!

 

Jeg har selv grått mine tårer fordi min mor og søster er sære (i mine øyne). De får meg til å føle meg masete, siden jeg inviterer dem i bursdagsselskaper og på middager. Aldri om de kan si nei med en gang, avlyser rett før.. Alltid viktigere ting som skjer i deres liv. Da jeg mistet babyen min, sa min søster "huff da" og min mor unngikk meg i 6 mnder.

Ikke lett. Aldri vil de passe barna eller gjøre ting med dem. Min mor tar min søster datter på 2 år innimellom, men mine vil hun knapt se. Skryter av dem til alle, selv om hun ser dem så sjelden at jeg lurer på hvor hun har ordene fra..

Løsningen min er enkel; nå feirer vi uten å invitere dem! De får selv si fra om de vil komme innom. Ikke det at det skjer så ofte. Ringer mamma innimellom, så kan hun ikke si jeg ikke bryr meg og jeg har god samvittighet!!

Svigerforeldrene mine er akkurat motsatt. De er virkelig glade i oss. Derfor er det også hyggelig å invitere dem, de setter pris på oss.

Om mamma velger å sitte alene på julaften, er det hennes valg. Hun vet hvor vi og barnebarna er.. Er ikke sint på henne mer. Hun er en voksen dame, med sine egne valg å ta og jeg kan ikke gjøre noe mer eller bestemme hvordan hun skal tilbringe sin tid her i verden.

 

Oj, dette ble langt men konklusjonen min er i alle fall at du får det mye bedre med deg selv om du slutter fred med familien din. Strekk deg litt lengre enn du egentlig ønsker, men sett grenser du ikke vil gå over. Du oppnår ikke mer enn å såre deg selv slik det er nå. Barna dine savner jo også bestefar. Sånt er trist

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

Takk for svar og hjelp.

Det gikk litt fort i svingene, det blir slik når det er mye som skal ut he he.

 

Det er bare det at det er bestandig jeg som har holdt familien sammen, delte konfermasjonen i 2 , selv om jeg egentlig ikke ville konfer.

men ga meg for presset etter min far og den familien,mamma støøta meg heile veien.

I dåpen til min elsdte sønn var første gang de var sammen på 20 år, det gikk bra men jeg kolapsa etterpå.

året etterpå gifta vi oss, alle er nervøse i bryllupet jeg grudde meg ikke til noe men det eneste var om min far kom eller ikke til å gi meg bort, hadde min svigerfar i bakhold.

Iløpet av bryllupet sitter de å rakker ned på min mor foran onklene på pappas side, mens andre hører dette.det såra.

 

Jeg har bestandig sakt unskyld å krypi til korset i alt enda jeg bare var barnet oppi alt dette.

jeg klarer ikke mer av denne familien, er utslitt av alle snakker dritt om hverandre osv.

 

Jeg orker ikke å lage 2 bursdager ,det blir mye å holde i gang synes jeg, dobbelt opp med kaker osv.

hvorfor kan ikke voksne se barna og ikke seg selv i slike sitvasjoner, er så lei av og ta hensyn til voksne ikke barna mine når det er dems dag.

de har feira jul med oss en gang, det er 6 år siden, når hu fikk egene barnebarn på sin side har de bare vært der, der passer de barna og kjøper det evt trenger, ikke EN gang har de spurt om å passe våre barn.

 

svigerforeldra mine bor 6 timer unna oss, de ser og passer de mer en de, det er jo heilt utrolig at det går ann sier jeg bare.

 

blei veldig langt dette også ser jeg men, jeg er bare så lei av å strekke ut hånda og bare bli avvist , det er jeg som sender ut innvitasjoner, svarer ikke engang,bursdagsgavene fikk barna våre til jul (bursdag om sommeren)av broderen og de,ikke svarte de når jeg spurte om kom engang 3 ganger sendte jeg spørsmål om de kom ,ingenting.

 

 

Er bare så lei av og være den voksne oppi dette, (enda jeg er minst)

hvorfor må min familie være så ....................!!!

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Dessverre er ikke alle voksne like flinke til å se de som er små mange er utrolig opptatt av seg selv. Tror de har lullet seg sånn inn i sin egen ulykke, at de ikke kan komme seg videre.

 

Har selv en far som aldri har brydd seg om meg, derfor er det vanskelig at min mor heller ikke er til stede.

Men jeg har min egen familie og det er de som går glipp av mine flotte, snart fem barn

 

Man kan jo ikke tvinge noen til å tilbringe tid sammen med seg, heller. Noen er mer heldige enn andre med familien sin. Fantastisk å ha en familie som virkelig bryr seg!

Men for oss andre er det mindre gøy. Venner og partner kan man jo velge selv, mens familien er man tildelt. Det skal ikke være enkelt..