9-åring som sier han vil dø..

[*Hønemora*]

Huff føler meg så mislykket som mor når gutten min på 9 år er lei seg på sengekanten og sier at han vil dø :-(

Jeg spør hvorfor, og han sier fordi livet hans er så fælt, han sier han er slem og slår lillesøster og er en fæl person. (Det har ikke skjedd noe spesielt den dagen som jeg vet om..)

 

Noen som vet om barn kan bli deprimerte? Kan det være det? Eller noe annet psykisk? Bør jeg ta han til fastlegen for henvisning til BUP? Eller noe annet?

 

Han fungerer greit på skolen, både fagmessig og har venner.

Men, sover dårlig for tiden, sier at han er mye våken om natten og tenker..

 

Huff, føler at jeg vil hjelpe han, det er så grusomt at en så liten gutt kan være så trist at han ønsker å dø :-(

 

[celodi]

Huff! Så trist.

Er det noe som kan ha skjedd i det siste da? Siden han er mye våken om natten og tenker.Kontakt skolen og spørr om de vet om noe som kan ha skjedd.

Prøv og snakk mere med han,spørr om hva det er han tenker på.

 

Har ikke så mye råd og gi jeg,men kontakt legen om han fortsetter sånn,og få dere en henvisning.

 

Lykke til=)

[mamarama og lille banan]

så vidt jeg vet kan barn også bli deprimerte. jeg ville tatt kontakt med BUP så raskt som mulig hvis jeg var deg, før dette blir verre. det er ikke normalt at en 9-åring sier sånt.

[♥ Jeg og gutta mine ♥]

Du kan også få helsestasjonen til å henvise til bup, eller ja selvfølgelig legen. Ville ringt allerede i dag. Må være helt forferdelig for deg!! Det kan jo være ting du ikke vet om også.. andre kan ha sagt ting og tang eller ting kan ha skjedd uten at du har fått rede på det.

[piano♫]

Ta kontakt med skolens helsesøster i dag. Det er lavterskeltilbudet, og hun vil kunne råde deg til hvordan du bør ta dette videre.

[*Hønemora*]

Jeg har snakket med skolen, og de sier at han fungerer bra der. Ikke noe mobbing eller noe slikt.

 

Han er ellers engstelig for mye. Han er redd for at det skal bli krig, redd for lyn og torden, redd for at det kan bli brann i huset, redd for å ta båt for den kan jo synke, ja det er tydelig at han tenker og uroer seg over veldig mye rart. Er dette normalt for 9-åringer?

 

I tillegg er han veldig humørsyk, kan bli sur og sint for ingenting, og stormer da på rommet sitt. Han roer seg heldigvis ganske fort da.

[mamarama og lille banan]

selv om skolen/læreren sier at han fungerer bra på skolen, og ikke blir mobbet, trenger det ikke å stemme. ofte så er det den verste mobbingen som ikke blir sett av de voksne. men det trenger selvfølgelig ikke å være det. han kan jo være svært følsom, og en "tenker," men uansett bør du få tatt tak i det raskt.

[Vilja<3]

Uff forstår du synes det er trist. Kan det være at han har fått lite oppmerksomhet etter han ble storebror eller lignende?

Etter at jenta mi på 9 år ble storesøster( for snart 3 år siden) har hun i perioder hatt et veldig stort behov for å være liten igjen, fått veldig dårlig samvittighet viss hun ikke er helt grei med lillebroren osv.

Jeg husker en gang hun sa: skulle ønske jeg kunne dø. Men det var etter vi hadde hatt en stor diskusjon om noe hun ikke fikk lov til og hun var kjempesint, men jeg vet da at hun ikke mente det og hun ble veldig lei seg etter på for hun hadde sagt det.

Virker det som om gutten din mener virkelig at han vil dø eller er det noe annet han kan gi uttrykk for? Jeg ville ha snakket med helsesøster.

 

Jenta mi på 9 år er forresten også bekymret for mye, spesielt på kveldene. Noen ganger må jeg sitte hos henne til hun sovner, hun er redd for brann, krig, tyver, mareritt osv. Men om morgenen spretter hun opp og er i strålende humør og hun har det bra på skolen og ellers.

(jeg var selv veldig bekymret da jeg var liten)

 

Tror det kan være godt for deg å snakke med noen

God klem fra

[nybebis]

JA! Dette stemmer. Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg masse venner, men ble mobbe kraftig av jenter og gutter i trinnet over. Dette var det ingen som så. Moren min var til og med lærer på samme skole og merket ikke noe. Det hadde ganske store konsekvenser for hvordan ting ble senere. Jeg var også et veldig følomt og tempramentfullt barn som tenkte og stilte spørsmål til allt.

Jeg tror du på en forsiktig måte burde spørre gutten din hvordan ting er på skolen. Det kan hende han får komentarer på at han "er slem" eller "ikke duger". Er man veldig følsom tar man dette til hjertet selv om det bare blir sagt noen få ganger. Vær litt forsiktig i måten du spør på.

Lykke til! Jeg håper du finner ut av det snart )

( Om det kan være noen trøst så er er han nok ganske intelegent av seg, som tenker og funderer så mye. Håper han kan finne en annen fokus på tanke-strømmen sin ;o)

[camilla^]

Ikke la dette fare. Ta kontakt med lege slik at du får henvisning til BUP. Der kan enten du få en samtale, der du får råd og vink om hva du som foreldre kan gjøre. eller du og sønnen din ha samtaler, eller sønnen alene.

 

Min datter har vært der for utredning, og jeg er kjempe fornøyd med hvordan de tar imot oss med slike problemer. Min datter sa at pappan skulle ta livet sitt, så det var grunnen til at jeg søkte hjelp. (pappan har psykiske problemer) Nå tre år etter vet jeg hvordan jeg skal ta problemene opp når de kommer og jeg kan se de før de blir store.

Mest sannsynlig er det noe genetisk i den familien, så min datter er utsatt for å utvikle psukiske problemer av ett eller annet slag (jeg klarer ikke å henge med i svingene over hvem sykdommer, diagnoser eller hva de har i den familien, meg og barnefar bor ikke sammen) Men jeg tror jeg har gjort lurt i å ta dette tidlig opp, istede for å tro det bedrer seg etterhvert.

 

Men for å si det slik, så må du snakke med sønnen din for å prøve å finne ut hva den dyptliggende grunnen kan være. Psykolog hjelper ikke for alle, så man kan ikke satse alt på det. Men kan være nyttig å bruke for å fiinne ut hva som kan hjelpe.

 

Ikke noe hyggelig å være mor når ett barn sier slik. Blir ikke noe koselig for de andre barna heller når de hører søsken sier slik. Så hele familien har ett problem som må løses, ikke bare den ene. Her så inkluderer alle fire unger i jobben vi har ang hun ene som sliter (som ier hun vil dø i perioder, siden hun hørte hennes far villle dø for tre år siden)

[Annalina]

Min sønn på 9 år har det på mange måter likt, selv om han ikke sier at han skal dø( kan slenge ut noe sånt av og til). Han sier at han er slem mot lillesøster, og han er engstelig for mye, spesielt slikt som brann, krig, og forskjellige ting som han snapper opp fra nyhetsendinger.

Dette er veldig typisk for alderen, jeg har en bok som kalles Trassboken, det er en håndbok om barn, og den tar for seg de forskjellige fasene som barna går gjennom. Rundt 9 års alderen står dette: I 9 års alderen er barnet sårbart. Da er det vanlig at barnet er følsomt for kritikk, og forutsetter at saker og ting skal gå galt. 9-åringen er redd for å dumme seg ut, og vil gjerne være som alle andre. Han er stor og kapabel, men han trenger også å få være liten og bli holdt rundt, og kost med, og det bør ikke stilles alt for høye krav til han.

Jeg føler at her er det mye som "treffer" mitt barn, og opplever også at andre som har barn i denne aldreren har det på samme måte.

[lejlica]

Det høres ut som om han er en følsom gutt som sliter med mye skyldsfølelse og tar ting veldig personlig. Det er viktig at du snakker med ham og forteller at de fleste barn ofte velger å gjøre noe slemt, men det betyr ikke at de er slemme mennesker. Man må lære seg å velge å handle riktig. Du må beskytte ham og støtte ham kontinuerlig, og gi ham masse ros ikke bare for det han gjør, men for at han er slik han er. Det viktigste er at du begynner å gjøre noe med en gang, du vet ikke hvor lenge han har gått og båret den byrden på seg.Jeg var også et veldig følsomt og engstelig barn, slik at jeg kjenner meg mye igjen. Lykke til!