Kresen unge...hun spiser, men blir veldig ensformig...

[*Rutletutt*]

Andre som har det problemet? Milla på 19 mnd har ikke alltid vært så kresen, men nå for tiden er det bare en ting hun vil ha, og det er All Bran Flakes med Cultura...sunt og godt det, men ikke når hun BARE vil spise det...? Blir jo veldig ensformig, hun får ikke i seg mye annet. Hun spiser jo selvsagt litt annet, men det blir ikke mye. Vi prøver først med brødskive og middag (til middagstider) og hun spiser kanskje litt middag, men så er det stopp...så for å være sikker på hun får i seg nok tyr vi til All Bran - er det dumt kanskje? At hun tenker at jeg får det jeg vil ha hvis jeg ikke spiser? Hmmm...ikke lett...hun har slitt mye med veksten og er ganske liten - skal lite til før hun går ned i vekt, så vi er veldig obs på dette, så da føles det i allefall godt at hun spiser noe, men skulle så gjerne ønske hun spiste litt mer variert.

[meg & to små vampyrer]

Jeg skjønner hvorfor dere gir henne mat, når hun nekter alt annet.. Men da får hun jo hver gang den maten hun vil også da.

 

Vår er litt større, og vi vet at han spiser i barnhagen stort sett (ikke alltid der heller da), men vi er ganske strenge på det med at om han ikke vil ha middagen så er det greit. Men da skal han ikke få servert en bedre alternativ med en gang etterpå. Da får han vente til kveldsmat.

 

Ellers hadde jo guttungen her bare spist yoghurt hele døgnet. Og vi syns ikke det er greit at han skal trumfe gjennom viljen sin slik.

[*Rutletutt*]

Hun får ikke All Bran i stede for middag - men det blir litt senere, til kvelds. Til frokost eller lunsj (også i bhg) får hun All Bran i stede for... Har nettopp tatt med All Bran og Cultura til bhg, for de begynte å bli litt bekymret siden hun spiste så lite. Hun spiste ofte ikke noenting hele dagen i bhg. Nå tilbyr de henne den lunsjen de andre får først, og så få hun All Bran hvis hun ikke spiser noe annet.

Som sagt, så får hun ikke tilbud om All Bran rett etter hun avviser middagen, men må sitte med bordet til de andre er ferdig, så ned på gulvet og leke før All Bran til kvelds.

[meg & to små vampyrer]

Ok, da misforstod jeg det første innlegget ditt

 

Nei, jeg tror de fleste unger har slike vil-ikke-spise-perioder. Der de bare er kresne for alt (også ting man vet de egentlig liker). Hva skal man gjøre.. Hm. Vi har bare ventet til det går over her. Vi har ikke mast med maten fordi vi ikke vil at han skal få negativt fokus på maten.

 

Men om jeg var deg og var bekymra ville jeg kontaktet helsestasjonen eller legen for tips og råd. Kanskje de kan hjelpe dere?

[2søtesmåh]

Det KAN bare være en periode,- en slags "trass".

 

Noe annet man kan se på er sine (foreldrenes altså) egne matvaner og hvordan man spiser sammen med barna. Spiser man "alt" selv og viser at alle mat er god? Varierer man nok selv,- eller spiser man om ikke alltid "det samme" ting som SER ut til å være det samme. HAr man sine hovedmåltid sammen med barna, eller bar "småspiser" man,- for deretter å lage seg "egen" mat senere... Slike ting kan gjøre at barna får inntrykk av at dere voksne spiser "bare mat dere liker";- og dermed "Hermer etter".- hun ser jo opp til dere og vil gjerne VÆRE og GJØRE likedann..

 

Om perioden varer "for lenge (hvor lenge det måtte være),- altså FØRST; se på egne matvaner (unormale matvaner hos eldre søsken, foreldre er MEGET smittsomt,- det være seg sykelige matvaner eller bare "uvaner". HAr vært borti barn som er underernært/feilernært,- ofte slik "smitte" det er snakk om) DERETTER kan man brgynne og spekulere i om hun får ubehag av noen matvarer og funnet dette "trygt" og derfor holder seg til dette.

 

Forhåpentlig er dette bare noe forbigående, men du har iallefall fått noen "tips" til ting du kan se på...)

[Gjest]

jenta mi har vært vanskeli og fått til og spise halt siden hun kom til verden. ikke ville hun ha pupp..kun flaske. hun spiste kun en type grøt og en type middagsglass da den tid kom. helt til hun begynte i 1 klasse spiste hun tørre brødskiver med agurk. ikke spiste hun ordentlig til middag heller. det gikk i potetmos og pølser. har hatt henne flere ganger til ernæringsfysiolog,men de mente at det var ingen fare at hun ikke spiste så mye..det viktigste var at hun spiste noe i det hele tatt. men nå etter hun begynte på skolen er hun blitt flinkeretil og tørre og smake på nye ting.. så nå spiser hun brødskiver med skinke og servelat. det er nok de eneste der. til middag spiser hun pølse,potet/mos,kjøttkaker,boller. ja,så det er enda ensformig,men hun kommer seg. =)

 

en periode brekte hun seg når hun fikk smake på nye ting. mange ganger klarte hunheller ikke holde på maten,så jeg tror etter så lang tid som hun har gått så må alt tilvennes for magen sin del når den ikke er vant med noe annet enn ''tørrmat og vann''.

[labine]

Har ikke problemet - men har hatt det, med 2 stykker. Det verste man kan gjøre tror jeg er å stresse med det. Det vi prøvde på (selv om det ikke er lett når det står på som verst) er å tilby variert mat og ikke mase om at det skal spises opp, og ikke tilby annen mat enn det som er på bordet (iallefall om det er mat som hun med stor sannsynlighet liker). Gi små porsjoner så mengden på tallerken ikke ser overveldende ut og ha gjerne litt ekstra smør eller olje i. Om hun spiser lite eller ingenting så lar du det heller gå litt kortere tid mellom måltidene. Han eldste min som var mest ekstrem av mine to er nå omtrent altetende og elsker å prøve ny mat. Om vi serverer noe hjemme så veit han at er det noe på tallerken som han ikke liker så kan han spise lite eller ingenting av det (ingen av våre gutter liker f.eks. potet men vi lager ikke pasta eller ris til dem istedet - da får de heller bare spise det andre vi har, er de så sultne at det blir for lite av andre ting så spiser de potet).

Begge to har også bestandig spist greit i barnehagen og som oftest hos besteforeldrene. Så om hun spiser bra andre steder så send henne dit litt oftere enn vanlig for å få i henne litt ekstra mat.

 

Dette blei langt men mitt hovedpoeng er: ikke la det stresse deg (hun merker at hun kan få vilja si) og tilby variert mat.

[*Rutletutt*]

Jeg var vel litt uklar på det i det første innlegget, ser jeg;o) Det virker som hun legger greit på seg nå da, så det føles litt "feil" å gå til legen eller på hs med henne pga dette...hun hadde nettopp omgangssyken og gikk ned endel - hun så veldig tynn ut, men nå ser vi at hun har lagt på seg igjen, så vi burde vel bare være glad for det...;o)

[*Rutletutt*]

2søtesmåh - Uff, det er kanskje min skyld da...jeg sliter med maten og gjør akkurat sånn som du skriver her. Spiser ikke sammen med dem, men lager meg noe eget etterpå. Jeg hadde ekstrem kvalme da jeg var gravid og fikk en liten periode dill på middagsmat...så nå klarer jeg ikke det! Jeg har etter mye om og men etterhvert innsett at jeg har en spiseforstyrrelse...men hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det var noe hun, som bare er 19 mnd, hadde tatt skade av:o( Herregud så dårlig samvittighet jeg får nå((((

Hun har en eldre bror. Han er det lettere å snakke med selvsagt, så vi får han til å spise hvis det er noe han ikke vil smake på - men stort sett spiser han det meste.

Uff, ja, enda en grunn til å klare å komme meg ut av dette...men det er jo ikke så lett:o(

[*Rutletutt*]

Ok, da er det vel ikke altfor mye å bekymre seg for sånn ernæringsmessig. Hun spiser jo litt mer enn bare All Bran da, men det er stort sett det det går i. Hun liker godt rundstk med leverpostei (men det må være nystekte rundstk...;o/), grillet kylling og salami...men vi kan jo ikke gi henne en pakke med salami og tygge ned heller;o)

[*Rutletutt*]

Takk for tips:o) Hun nekter å spise potet, men får ikke noe annet i stede - så hun får for eks. fiskepudding med gulerøtter og makaroni, uten potet (de andre spiser det + potet, så hun får ikke makaroni i stede for potet). Hun spiser noen få biter, så begynner hun å kaste på gulvet;o/ Går ikke an å mate henne heller, når hun finner ut at hun ikke vil ha mer.

[2søtesmåh]

Oj,- ikke meningen å skremme deg altså... Men man må faktisk innse at barn "tar etter" mye.... Spesielt det med felles måltid er viktig,- men her er det vel også en far med i bildet som kanskje har "normale måltider" sammen med barna,- for å si det sånn???

 

I og med at du har "Innsett" at du har et problem/er syk, så har du jo kommet langt på vei da,- selv om du har "Lang vei og gå"...Men tenk på barna dine og hva du går glipp av med å bare fokusere på mat/slanking..Mye moro og koselig skjer under måltidene,- og det at man SPISER sammen har mye å si på "samholdet".... Og det å vise at du spiser sammen med de er også viktig..

 

JEg har selv hatt SF;- så vet jo litt hva det går ut på...Men om du sliter veldig så er jo det en "kjempeunnskyldning" for å lage SUNN mat til barna,- slik at du faktisk greier å spise sammen med de,- uten for dårlig samvittighet..SÅ får du heller bruke litt ekstra tid (og penger) på dette..Og dessuten, i starten så trenger du ikke ha på større porsjon til deg selv enn hva du har til barna,- spis sakte og prat en del under måltidet, slik at barna får inntrykk av at du spiser og koser deg SAMMEN med de under måltidet....

 

Men når det er sagt,- det kan hende at jenta di rett og lsett bare er inne i en "trass" periode..Ikke plag deg selv for mye med dette,- du kan jo likevel prøve og "følge opp" de råd jeg ga deg )

 

Lykke til,- og stå på)

[*Rutletutt*]

Pappen spiser med barna, ja. Jeg spiser frokost med dem i helgene, da lager vi koselig til og spiser lenge - så det virker som om begge r glad i frokost;o) Jeg slanket meg egentlig aldri...jeg skulle bare passe på og spise sunt og riktig....men så tok det helt av og etterhvert ble det en besettelse å spise sunt og riktig til de grader at det ble farlig....Jeg teller ubevisst alle kaloriene jeg putter i meg i løpet av en dag og får utrlig dårlig samvittighet av å spise. Kontrollerer til den minste grad hva jeg spiser og hvor mye kalorier det er i det. Jeg har ikke sett på meg selv som en som har spiseforstyrrelser siden jeg tross alt spiser - jeg så for meg at for å ha det må det enten være spising og spying eller ikke spise i det hele tatt....men det var visst ikke så "enkelt". Har vært til lege for det og er i gang med behandling.

 

Problemet med å spise sunt (hva jeg ser på som sunt i hvertfall...) med barna er at de nekter jo å smake på grønnsaker og salat ol. Jeg spiser ofte wokede grønnsaker og lager meg en salat - men det spiser de jo ikke. De er begge glad i agurk...og Milla liker gulerøtter, men that`s it liksom;o/