Svigers

[Anonym bruker]

Jeg skjønner så godt hva du snakker om! Jeg har en svigerfar også som ikke klarer å se grensene mellom hans og vårt liv. Han prøver å bestemme ting som hver for seg ikke har så stor betydning, men tilsammen føles som en stor trussel. Dette har blitt til eviglange diskusjoner og krangler mellom min samboer og meg (som selvfølgelig er glad i sin far selv om han også irriterer seg over innblandingen hans). Det er så mange eksempler på "overtramp" fra hans sin side; da vårt første barn kom ba han oss endre navnet vi hadde valgt, han sa klart i fra at han skulle være "bestefar" og ikke "farfar" (noe jeg ikke godtok), han har utallige ganger sagt at sønnen vår kommer til å få astma siden han er på babysvømming (!), da vi kjøpte leilighet ringte han i det uendelige og fortalte oss at vi valgte feil.. Det er kanskje bare småting, men for min del er det innblanding i vårt liv. Det endte med at jeg kjeftet han huden full (..jeg blir sjelden sint..) for ca. ett år siden. Da ble det litt bedre. I dette svangerskapet har jeg sett han minst mulig. Sist han var hos oss spurte han om jeg tar tran og spiser sundt. Igjen en "bagatell", men en totalt unødvendig ting å si og et forsøk på å få "kontroll" over sitt fremtidige barnebarn. Han maser ustanselig om å være barnevakt og blir sjalu dersom min far er det. Resultatet er at vi skyver han så langt vekk som mulig. Heldigvis føler også min samboer behov for det. Det er nemlig stor forskjell på å bry seg "om" og bry seg "med". Det er vi som er foreldre og det er vi som skal bestemme over våre barn. Besteforeldre skal ha en støttefunksjon, men på oppfordring fra oss. Jeg har dessverre få gode råd om hva man skal gjøre. Man vil helst unngå å såre, men jeg anbefaler virkelig ikke at man kommer så langt som i mitt tilfelle der alt svigerfar sier blir et irritasjonsmoment. Jeg er i utgangspunktet opptatt av å prate om ting som er vanskelig med de det gjelder for så sammen å finne en løsning. Med min svigerfar er dette dessverre ikke mulig (min samboer har forsøkt utallige ganger). Uheldigvis for han bidrar dette til at den eneste måten min samboer og jeg kan overleve som par er å holde han på en armlengdes avstand. Håper du slipper det.. Men kanskje greit å gi et hint om at barn normalt ikke overnatter hos andre før de er klare for det sånn i fire-fem årsalderen? (med mindre de må).

 

Og selvfølgelig skal ikke svigemor blande seg så mye inn i ditt svangerskap. Det er opplest og vedtatt at dette er svært uhøflig og upassende! Stå på ditt, gi klar beskjed om hvor din grense går! (forsøk som en vennninne av meg gjorde; klappet noen henne på magen, klappet hun på deres mage tilbake

[Anonym bruker]

Jeg skjønner så absolutt hvordan du har det..

Å lese det du har skrevet er som om jeg skulle ha skrevet det selv!

Mine svigerforeldre er helt like.. Føler jeg går på veggen snart av alle uanmeldte besøk, å krav..

Min svigermor har kjøpt seng og alt mulig for hun planlegger å ha barnet minst et par ganger i mnd. Har hintet fram flere ganger at det blir nok en god stund til baby skal ligge bort, men det virker ikke som hun skjønner en dritt!

Jeg vil ikke at baby skal ligge bort før hun er 4-5 år gammel, med mindre det er nødvendig..

Svigers bor to minutter unna, så de kan jo besøke henne når som helst, innen rimelighetens grenser. De trenger jo ikke å ha henne over natta.. Hva er vitsen?

 

 

Prøver jeg å si noe til samboeren min om hva jeg føler og tenker ang foreldrene hans, blir han forbanna å synes jeg snakker dritt om foreldrene hans. Men jeg gjør jo ikke det. Prøver bare å forklare hvordan jeg opplever alt. Hele opplegget med svigers tærer veldig på forholdet til meg og samboer.

Skulle ønske at svigers kunne forstått å holdt seg litt på avstand, så kanskje det ikke sliter så veldig på forholdet til meg og samboer.

 

Men må innrømme jeg gruer meg veldig til baby kommer.

Lurer på hvordan det blir da egentlig. Svigers kommer vel til å være her heeele tiden.. Å kommer vel uanmeldt døgnet rundt tenker jeg!

Skrekk å gru!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skrev innlegget over med røyk og vannseng. . . .

 

Nå har jomman svigers kjøpt barneseng. . jeg vil jo ikke at baby skal ligge der i det hele tatt jeg. Har bestemt meg for å ta mot i meg og si klart og tydelig fra hvis det blir noe mer snakk om det. Jeg vil ikke la ungen ligge borte bare for gøy. . som det virker på dem. Tror faktisk ikke de vil at baby skal sove der for vår skyld, men kun for deres egen. Fordi de hadde likt det osv. . De har barnebarn på helt andre kanter i landet og sier: "Med denne babyen blir det helt annerledes, denne kommer vil til å passe og se kjempemye". Det er klart det. . det er vi også glade for. MEN, ingen krav om overnatting i et hus propp- fult med røyk og annenhver helg. . NEIMEN!!

 

Vi må kunne sette grenser, det er faktisk vi som er foreldrene til barnet vårt!