Svigers

[#maibarn#]

Jeg og samboeren min er gravide for første gang og gleder oss noe helt enormt. Jeg har et veldig nært forhold til min mor, og forteller alt som skjer med hele tiden under svangerskapet, og eg er veldig glad for at jeg har henne til å hjelpe meg den første tiden siden hun har 4 barn og 6 barnebarn fra før av.

Men så er det svigerforeldrene mine. De gleder seg veldig de og, og dette blir deres første barnebarn. Og samboeren min ha eg godt forhold til de.

Problemet er at det virker som samboeren min vil at jeg skal dele alt det samme som jeg deler med min mor, med hans foreldre også, noe jeg ikke vil. Jeg Jeg har ikke lyst til å ha samme forholdet til mine svigerforeldre som til min mor. Er det forståelig, eller er det bare jeg som oppfører jeg som eg teit.

 

Et annet problem som jeg fakstisk sliter en del med og har mareritt om, er at min svigerfar går og sier at han skal ha barner vårt med seg på hytta "hver" helg og kjøper inn pulk og planlegger alt han skal gjøre med mitt barn. Dette synes jeg er kjempevanskelig å høre, da jeg ikkje ønsker at barnet mitt skal ligge borte om ikke det er nødvendig. De er veldig pågående begge to og kommer uanmeldt på besøk hele tiden. Jeg er veldig redd dette kommer til å bli enda verre når babyen er komt ut og vi kommer ikke til å få mye fred. Dette gjør at jeg ikke har lyst å besøke de, og blir litt irritert inni meg hver gang de komme til oss. Jeg har jo egentlig et godt forhold til de oh de ønsker oss jo bare det beste, men jeg føler det blir for mye til tider.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i det jeg skriver, eller er jeg helt urimelig? Håper på svar :-)

 

(uff...Dette ble veldig langt.....)

[Anonym bruker]

Bittelitt urimelig syns jeg at du er.

Men bare bittelitt.

 

Skjønner godt at svigers ønsker samme info som din mor, er jo like mye dems barnebarn, som hennes, selvom det selvfølgelig er din kropp.

 

Det vil jo ikke si at du har det samme forholdet til svigers som din mor bare fordi du deler svangerskapet like mye med dem, det er jo bare en del av livet. Selvfølgelig en veldig stor del, men syns det er litt dårlig gjort å lage et slikt skille, mellom besteforeldrene.

 

MEN, nå vet jeg jo ikke hva du deler med mamman din, syns ikke du skal behøve å ringe svigers for hver minste kynne for å si det sånn. Som jeg sa, din gravide kropp er jo din, å hva som skjer med den, å som ikke har med babyen å gjøre, er det da ikke naturlig å dele med svigers.

 

At du har marrerit, må du ikke dra over på svigers. Kan jo ikke bli irritert/skeptisk på grunn av noe du har drømt.

Med mindre jeg har missforstått da, jeg forsto det slik at du drømmer at svigers sier at de skal ha med barnet hver helg og at de kjøper pulk ect.

Dersom dette er noe de har sagt, å du drømmer om det så skjønner jeg det jo.

Men det er nok slik snakk som er veldig vanlig, fordi de gleder seg sånn, de skjønner nok helt sikkert at det ikke er aktuelt.

Prøv å ikke ta det så alvorlig (inn det ene øre, å ut det andre)

 

Hvis det faktisk blir litt masing når babyen blir født (om passing og slikt), så er det jo bare å fortelle dem hvordan dere ønsker å gjøre det. Å at de selvfølgelig skal få passe, men at dere sier i fra når.

 

Uanmelt besøk ville jeg rett å slett ha tatt opp med dem, det er det VÆRSTE jeg veit, for det er ikke altid det passer med besøk.

Jeg syns å bare møte opp på døra rett og slett er litt respekt løst jeg, " det passer for oss, derfor SKAL det passe for dere/deg".

 

Det er jo også mye hormoner å går nå, så du føler dette sikkert sterkere nå.

[#maibarn#]

Disse marerittene jeg har kommer av at svigerfar sier hver gang jeg ser han, at han skal plukke opp ungen hver gang han skal på hytta. Å jeg skjønner at det er jeg som bestemmer dette. Men er litt redd for at det skal være greit for min samboer, og jeg er den som må si nei hele tiden. Har prøvd å ta det opp med min samboer, med han blir bare dritsur, og tror at jeg har noe imot foreldrene hans, noe jeg absolutt ikke har.

 

Jeg har en søster med tre barn og en bror med tre barn. Vi (jeg og min mor) har et mye bedre forhold til min søsters barn i forhold til min brors (fordi han er mer selvstendig og kommer ikke så ofte på besøk). Døtrene har ofte et bedre forhold til mor enn en sønn. Og mine svigerforeldre har en datter også som helt sikkert får barn snart, og jeg føler liksom at de kan oppleve det nære forholdet med henne. (sikkert veldig dumt av meg å tenke slik)

Min mor får jo vite alt, for vi bor veldig nært, og jeg ser henne daglig. og jeg trenger å spørre henne om alt jeg lurer på og er bekymret for. Jeg har ikke tenkt å gjøre forskjell når barnet kommer ut, da skal vi prøve å gjøre det likt med besøk og sånt, så sant ikke svigers kommer innom flere ganger i uka.....

 

Dette med uanmeldt besøk synes eg er veldig respektløst også. Det er jo ofte når de er på vei til, eller kommer hjem fra hytta. så jeg føler jeg må være forberedt på besøk hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg!!

Det er da urimelig at du skal måtte fortelle alle detaljer til svigerforeldrene dine, som du gjør til din egen mor!! Mange forteller nok mer til mor enn sin egen far til og med... De fleste jenter har et godt forhold til sin mor, og har gått til henne (og bare henne) for støtte og råd i alle år... Da er det vel naturlig å fortsette med det nå..??

Det er dessuten ikke alle som er like åpen om alt som skjer med ens egen kropp, svangerskap eller ikke. Vi vet alle at alt er helt naturlig, men det er ikke alltid like lett å snakke om dette.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort hvis mine svigerforeldre hadde snakket mye om å ta mitt barn med seg på hytten i tide og utide... Hadde ikke likt det, det er sikkert!! Men vet ikke hva jeg ville gjort...Tenker vel egentlig at om barnet skal være med, så skal hele familien være med.. (men skal sies at jeg ikke er så glad i hytteturer ect, så vet ikke helt hvordan det skulle gått)

 

Uansett, jeg skjønner deg godt!! Det er din kropp, din mamma og ditt barn!!

[#maibarn#]

Takk for svar:-)

Det er akkurat sånn jeg føler det.

Dette er noe jeg vil dele med min mor. og det fører oss enda nærmere. Klart jeg forteller sånne generelle ting til svigermor også, viss hun spør om det er noe nytt.

[Anonym bruker]

Da skjønner jeg godt at du kan få noen sånne drømmer. Før jeg giftet meg, så drømte jeg mye at svigers og foreldrene mine forandret ALT av bryllups planer, så når vi skulle gifte oss, hadde byttet ut kjolen min, klipt håremitt, bestillt en annen kake, ny meny osv.

Hehe, fordi de var nemmelig ikke helt enige med oss. Men de forandret jo aldri noen ting da

 

Jeg har lært meg å si i fra til både foreldre og svigerforeldre, så slapp slike angst drømmer mens jeg var gravid. (hadde disse normale om å føde kattunger og slikt da)

 

Mannen vet at jeg er glad i foreldrenehans, men han vet også at de kan blande seg litt vel mye, så han har heldigvis ikke noen problemer med at jeg forteller dem hvordan ting skal være, å han har ikke noen problemer med å si i fra selv heller.

 

 

Ikke lett hvis dere ikke er enige.

Men du får spørre samboern din når han hadde tenkt at dere skulle ha barnet, for mamman din må jo få ha barnebarnet like mye som hans foreldre, likt skal være likt (når jeg sa det slikt til mannen, så skjønte han poenget mitt)

 

 

Her sover mini borte max 1 gang i mnd, dette er fordi mamma ville gjerne passe han 1 gang i mnd så vi kunne få kjærestetid, men da måtte jo svigers ha fått han 1 natt/helg i mnd også, å da hadde det blitt formye for meg, da hadde vi jo bare hatt sønnen vår annen hver helg.

 

Han er snart 2 år, å fremdeles så sover han ikke borte 1 gang i mnd, liker jo å ha helgene sammens med han, han sover borte en gang hver 2.-3. mnd.

 

Ekke lett dette her med besteforeldre og samvær altid gitt.

 

Selvom det blir noe annet kanskje når deres datter får barn, så er dette fremdeles dems første barnebarn, å de er sikkert KJEMPE spente.

Men er jo ikke alt med et svangerskap det er "normalt" å snakke med svigers med om, som det er mer normalt å ta med sin egen mor. Hadde jeg lurt på noe så hadde jeg jo ikke ringt mamma å spurt henne, å så ringt til sivgers for å fortelle at nå har jeg spurt mamma om .....

Men ting som angår barnet, som at man f.eks må inn på en ekstra kontroll, det syns jeg er mer naturlig å dele med begge besteforeldre sier, men da syns jeg også det er naturlig at det er mannen som sier i fra til sine foreldre.

Jeg vet jo ikke hva mannen mener du ikke deler med svigers.

 

 

 

08:55

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, , men jeg blir litt provosert egentlig jeg da, jeg venter når 3 barn. når du skriver at døtre har et bedre forhold til sin mor enn det sønne har, er jeg forsåvidt enig i , men at du mener at sviger foreldra kan vente til datra dems får unge???? syntes jeg var litt dumt sagt, det r jo trosalt demes barnebarn å... På meg så virker du sjalu på en måte, ell hva man skal kalle det. men ikke hold ungen unna besteforeldrene når den blir født.

dette var bare min mening, ikke vondt ment.

[#maibarn#]

Nei jeg skal ikke holde barnet borte fra noen i hele tatt. Problemet mitt er egentlig at de blir for pågående og når jeg tar meg en tur til min mor og snakke med henne om ting og tang vedr. svangerskapet, føler jeg at min samboer vil at jeg skal gjøre det samme med hans foreldre. Mine foreldre er ikke pågående i heletatt og jeg må dra til dem viss jeg vil noe. Og det synes jeg er helt greit. Men svigers kommer innom hele tiden. Vi får liksom aldri dra til dem for da blir det for ofte siden de kommer til oss hele tiden.

 

De skal ikke vente på at dattra deres for barn, men de kan ikke forvente samme forholdet til meg under svangerskapet som jeg har med min familie.

Vet ikke helt hva jeg skulle være sjalu for? jeg har jo barnet inni meg....

[Anonym bruker]

Kan skjønne at di blir pågående da.. nei du kan ikke ha samme forholde til svigermor, som din egen mor, det har ikke jeg heller, men di kan få et like godt forhold til barnet som dine foreldre, det er det jeg mener... ikke glem at det må to til for å lage barn, å at barnet ikke bare er ditt, men pappan sitt å..

[linnha82]

jeg sier bare lykke til je:) håper ting faktisk blir litt lettere når du får bebisen og de kanskje forstår at det ikke lenger er bare dere to men også en tredje part å ta hensyn til:) tvi tvi

[#maibarn#]

Takk:-) Jeg skal prøve å ikke tenke så mye på det før den er kommet.. Håper det alt går seg til:-)

[Anonym bruker]

Lover deg at der kommer en tid hvor du vil bli fryktelig glad at noen vil ta ditt barn med på hytta for helga!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Du blir sikkert glad for at besteforeldrene vil ta med ungen din på tur etterhvert, men dette gjelder vel mer når ungen er over fem år...

Husk at det første året skal man amme og knytte seg til den lille, og da vil det være svært vanskelig å få til overnattingsbesøk i hytt og pine. Det får komme senere.

[Anonym bruker]

Dette synes jeg nestn var provoserende lesing!!

Du har to svigerforeldre som skal bli besteforeldre for første gang, og kjære meg ikke noe rart de er ivrige!!! Sett pris på detog ta litt hensyn til at de vil være med å delta fra første stund...de bør i hvertfall stille likt som dine forldre. Skjønner at du kanskje snakker mere med mamman din men ikke steng døra for svigers. Samtidig må du sette fotn når det blir nok. Men la de for all del ta del i barnebarnet som kommer. Jeg venter nummer tre og har ingen foreldre selv i live som kan stille opp som besteforeldre på min side, men har to svigerforeldre som plutselig kan ringe og spørre om vi ville hatt fri en kveld. Det setter jeg stoooor pris på og de at barnet ikke kan bort før det er fem år???? Hallo? Å få være litt sammen med generasjonen over oss er bare kjempeflott, de har mye å gi barnet som ikke vi har:) Noen ganger må man faktisk bare bite tenna litt sammen, det er jo ren glede og iver fra de. som du heller må begrense på en ordentlig måte!!

Og tro meg... Glemmer dere å benytte dere av litt Kjærestetid...vil de bli noen slitne forhold og foreldre etterhvert!!

 

[#maibarn#]

Jeg skjønner at de synes det er spennende og slikt. Men jeg synes bare de kan ta hensyn til at dette faktisk er mitt første barn også, og når jeg synes der er veldig ubehaglig å høre at de skal komme og plukke med seg barnet mitt, synes jeg de kan prøve å respektere det. Jeg synes at jeg å samboeren min kan få prøve oss selv og lære å kjenne barnet vårt uten for mye innblanding fra besteforeldre.

Det er det jeg er redd for, at de vil ta veldig stor del i oppdragelsen og har masse meninger om ditt og datt.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner det! Ting er jo nytt og spennende for dere også. Men har du sagt noe om dine meninger omm dette til dem da? De må nestn få høre hva du synes om det at de f. eks sier at de skal ta ham meg seg på hytta hver gang de skal dit. At du ikke liker dette, du kan kke forlange respekt for at dine meninger hvis du ikke har tatt det opp med dem!?? ( Går ut i fra at du ikkke har gjort det jeg da) Sånne ting er ikke noe morsomt å ta opp, men helt nødvendig og jo tiliere du sier ifra jo bedre, det vil nok bli flere slike "uenigheter" etter at "lillemann" har kommet.

[#maibarn#]

Jeg har ikke tatt det direkte opp med dem, med hver gang de sier det, så prøver jeg å si at det blir nå lenge til barnet skal ligge borte. Men de tar ikke hintet.

 

Det er ofte slike små kommentarer (særlig fra svigerfar) som plager meg. Han sier han skal kjøpe kamera slik at han får filme fødselen osv!!!

Jeg vet han ikke mener det seriøst, men han ser så godt at jeg blir sur og irritert over det, med han sier det likevel. Jeg har konfrontert min samboer med dette, men da blir han sur. Å jeg vil ikke være den som må si dette til dem, siden det ikke er jeg som er barnet deres.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vil bare si at jeg forstår deg! Vi ventet vårt første barn ifjor, og jeg følte det på samme måte som deg når deg gjelder "hvordan skal dette bli når barnet har kommet...?" Vi opplevde stadige besøk fra svigers i tida før fødselen, i tillegg til stadige invitasjoner og "krav" om besøk til dem. Dette følte jeg ble litt for mye, og grudde meg litt pga dette faktisk.

Det som skjedde etter fødselen, var som før, ukentlige dagsbesøk av svigers. Min mann har en jobb som gjør at han kommer hjem i 6-7 tida på kvelden, og dette gjorde at vi ikke hadde mye tid sammen alle tre på hverdagene. Når så én av helgedagene alltid "gikk med" til besøk og sosialisering med svigers, da ble det rett og slett for mye for meg. For her var det ikke snakk om kaffe og prat i et par timer, men minst 2 måltider over 5-6 timer hver uke. Av og til kom de både lørdag og søndag.

Tilslutt sa mannen min ifra. Han innså senere en meg at dette hadde utviklet seg til å bli et problem... (Mine foreldre bor nærmere, og de kom ofte på besøk i uka, når jeg og baby var alene hjemme. Rett og slett fordi de så hvor mye disse helgene slet på meg og forholdet mellom meg og min mann). Svigers skjønte tegninga, og nå er vi nede i et mer "normalt" besøksopplegg. I tillegg er baby nå større, og både vi og svigers har mer utbytte av disse besøkene iform av at de "hjelper" oss mer nå enn når baby var totalt avhengig av meg.

Så mitt råd er, si ifra hvis du ser at det begynner å bli et problem, så har du iallefall sagt ifra og spilt med åpne kort. Og "hold ut"! Det BLIR lettere når ungen blir større. For alle sammen! Lykke til!

(Oooops! Dette ble langt!!)

[#maibarn#]

Ååå.. Det var litt godt å lese at flere har følt det slik. Men jeg kommer sikkert til å si i fra om det blir for mye...

[Anonym bruker]

Må si jeg blir litt provosert av slik lesing jeg også.

Var alene med barn nr 1 og hadde lite mulighet for barnevakt og herregud så sliten jeg var til tider. Jeg skulle gjort hva som helst for å få litt hjelp og tid alene. For tro meg....det trenger dere!!!

Barnet har veldig godt av å være til andre enn bare foreldrene og vær glad og takknemlgi for at de ønsker å stille opp og bryr seg og er glad i barnebarnet sitt.

 

 

 

 

[#maibarn#]

men nå er ikke jeg alene. Og jeg har lyst til å mestre dette som en familie, mor, far og barn. Uten for mye innblanding fra besteforeldre. Jeg sjønner at det er godt å få fri innimellom, men jeg har ikke tenkt å sende bort barnet mitt på overnatting før det er noen år (utenom krisesituasjoner).

[Anonym bruker]

Så heldig du er som har besteforeldre som er friske og raske og interessert i å tilbringe masse tid med barnebarna. Dette vil du sette veldig pris på etterhvert. Og barna har sååå godt av å være sammen besteforeldrene sine. Hos hos lever bare farmor og mormor og de er så gamle og sliter med helsa at der blir det bare samvær ved besøk. Skulle gjerne ha byttet med deg for egen del og for barnas skyld. Noen barn synes det er spennende å sove borte noen ganger fra ganske tidlig av, og dere vil sette veldig pris på å få sove ut. Bare vent og se, dette går seg til. Heldig er du!

[Anonym bruker]

Min svigermor driver også med å forteller hvor ofte hun skal ha baby på overnatting etc. Ste- søsteren til mannen min har fått en baby, den er bare noen måneder gammel og den hadde svigers på overnatting når den bare var 8 uker gammel og gjevnlig etter dette når hun skal på fest. Og ikke nok med det, de har den i sengen sin, som er en vannseng. De sov sammen med babyen hele natta!! Pluss at de røyker som noe skorsteiner både svigermor og svigerfar. . Det er så ille at vi må vaske klærna når vi har kommet hjem fra dem! Jeg vil ikke at min baby skal være mange timer i så mye røyk og ligge i vannsenga sammen med dem en hel natt. Dette forventer de, har ikke spurt engang. Det er liksom en selvfølge at de skal ha baby en helg i måneden. .

 

Må jo selvfølgelig si ifra at jeg ikke vil at den skal ligge i vannseng og at de ikke skal røyke inne når vi er på besøk, men frykter at dette kan bli en heftig diskusjon der jeg må forsvare mine synspunkter med nebb og klør. Mann min er enig med meg, men er litt mer villig hvis de kjøper reiseseng etc. . men jeg stoler ikke på at de ikke vil ha baby i vannsenga om natta. For det synes de var såååå koooooselig!

 

Jeg har nevnt for svigers at det et sterkt frarådet å ha baby i vannseng om natta, men de bare ler og sier: "Alt er farlig nå for tiden".

 

Jeg vil ikke at min baby skal ligge i senga en hel natt med noen andre enn oss!! Ikke heller at den skal sove borte de første månedene!

 

Dere er enige med meg at dette er MEGET spesielt??

[Anonym bruker]

Ja Det var litt sparielt. Hadde mine svigers røykt inne i huset, eller hatt vannseng. Hadde det vert helt uaktuelt med overnatting i hele tatt, det kan jo øke faren for krybbedød begge deler. Min baby skal ikke ligge borte før den er sluttet med amming og når jeg er klar for det.

[Anonym bruker]

stakkars barn....er helt sjokkert jeg