Liker ikke stedatter

[tasha]

Jeg har lenge hatt store problemer med å like stedatteren min. Jeg hadde en ok innstilling da jeg ble sammen med far, men det gikk fort over. Jeg begynte å irritere meg veldig over ting hun gjør. Jeg synes hun mangler oppdragelse, er respektløs, lyver, skal alltid konkurrere med mitt barn, skaper dårlig stemning...jeg ser at mange stemødre her inne også føler det samme som jeg overfor sine stebarn. Jeg prøver å tenke meg hvordan jeg ville reagert hvis mitt eget barn oppførte på samme måte som stedatteren, og prøver å manøvrere ut i fra det, men det er ikke lett. Noen ganger kjenner jeg at jeg er så irritert at pulsen dundrer i vei, spesielt hvis noe stedatter gjør går utover mitt biologiske barn, som er 4 år yngre enn henne.

 

Siden det er ganske mange som deler disse følelsene kan man kanskje konkludere med at følelsene er naturlige for mennesker? At det bare er sånn at man har mindre toleranse overfor andres barn? Jeg tror at for mange kan det være sjalusi med i bildet også. Hvorfor skal man elske avkommet ens kjære har fått med en ANNEN? Bør man skamme seg veldig i såfall...Jeg koser meg i hvertfall ikke spesielt når hun er hos oss. Det er som å ha besøk en hel helg som man må ta hensyn til. Jeg gruer meg til hun kommer og gleder meg veldig til hun drar. For min del hadde jeg helst sett at hun ikke eksisterte.

 

Jeg er klar over at fornuftsmessig sett, så er ikke dette holdbart. Men man kan ikke styre følelsene sine. Jeg har hatt dårlig samvittghet for disse følelsene så lenge og har følt meg som et meget dårlig menneske. Men jeg klarer ikke snu det...føler likevel at ting fungerer da. Vi som har det sånn får bare prøve å ta oss sammen så godt vi kan så lenge vi har denne rollen...men jeg må virkelig si at jeg beundrer de som sier de elsker stebarna sine og gleder seg til de kommer etc. Dere må være overmennesker.

[ostekaka]

Jeg hører til stadighet folk snakke om barn de ikke liker, om det er en skikkelig drittunge i barnehagen, urokråka på skolen, venner av barna, noen i klassen eller nabolaget. Det er faktisk helt normalt at det er noen barn en ikke liker, slik som andr emennesker en ikke liker. Ofte dreier det seg jo også om barn som ikke er noe snill, barn som plager og mobber, barn som er veldig egoistiske eller dominerende, barn som er uoppdragne.

Selvsagt kan det skje i forhold til ens elskedes barn. Vi liker ikke nødvendigvis barna deres bare fordi vi liker mannen. Det kommer jo an på barnet og vhilke egenskaper det barnet har, det er ikke slik at fordi disse to deler gener så er begge greie. Hva med svigermor, må man like svigermor, eller svigerfar, de har jo de samme genene. Nei, slik er det jo ikke. Barna er jo enda fjernere for steforelderen, enn svigersene, stebarna har jo halvparten av genene og gjerne en enda større del av miljøpåvirkningen sin fra sin mor.

Det er mye mer tvilsomt med de som ikke liker barna til sin utkårede bare fordi de er barna han har med en annen. Da er det sjalusi, og da er det ditt problem. Dreier det seg om ufyselige drittunger så er det strengttatt foreldrene sitt problem, det er de som har et barn med adferdsvansker.

[Gjest Antarctica]

Man kan ikke styre følelsene, men man kan styre innstillingen sin. det er der du må starte, og det er DU som har ansvar for relasjonen...Om du opplever henne som en uvelkommen gjest - tror du hun opplever seg som verdsatt og godt mottatt hos dere? tror du virkelig du forstiller deg godt nok...?

 

Ikke prøv å tenke på hva du ville ha gjort hvis ditt barn brøt den og den regelen og hvor streng du da ville ha vært. det er uinteressant å måle oppdragelse med millimetermål.

 

Prøv heller å se for deg at din egen unge var en mislikt gjest annen hver uke hos en dame som ikke tålte tanken på at du hadde ligget med faren hennes. Hvordan ville du ønsket at barnet ditt skulle bli mottatt der...? Ville du syns det var greit at hun pirket og kritiserte når hennes egne frustrasjoner sto i forgrunnen, ikke barnets egentlige "feiltrinn"?

 

Prøv så å huske på at det ikke var barnet som valgte deg til stemor. Det var faren hennes som valgte deg til kone. Det er noe HELT annet - og barna er bare sjakkbrikker i dette.