Mannen bryr seg ikke om meg

[Anonym bruker]

Teit overskrift kanskje, men, har jeg det vondt, går han fra meg. Hver gang, Nå er det sikkert flere uker siden sist jeg tok til tårene (jeg er gravid, ikke vanlig at jeg griner å styrer på)

 

Men, nå i dette svangerskapet her, har han vert aldeles kald hver gang jeg har noe som tynger hjertet mitt og trenger en skulder å gråte på.

 

Når jeg blir enda mer lei meg fordi jeg føler meg aleine, og uten støtte fra mannen min, får jeg til svar at han er sånn (kald og snur ryggen til og snakker ikke med meg, gir meg ingen respons på det jeg forteller) fordi jeg griner..... øh.. hallo?? hva med å LA VÆR å sparke noen når de ligger nede? hva mef å støtte meg å hjelpe meg gjennom en vanskelig periode? nei, han har blitt sånn han liksom. Han var IKKE sånn sist vi ventet barn, da støttet han meg gjennom hele svangerskapet. Nå er han happy han, så lenge jeg har et flatt humør, jeg skal ikke vise følelser på noe somhelst plan, bortsett fra glede selvssagt. Alt skal være en falsk fasade. Akkurat som om han har bestemt seg for å leke barbie og ken. Her skal alt være rosenrødt, eller så er han ikke med på "leken" (dvs livet med meg)

 

 

jeg er bra nok så lenge jeg går rundt som en smilende nikkedukke som ikke klager på noe somhelst, jeg skal ikke være bekymret for babyen i magen, jeg skal ikke ha vondt noe steder, ikke være misfornøyd og ikke være lei meg og vertfall ikke sint for noe.

 

gode og vonde dager liksom, jeg er bare bra nok for han om jeg synes verden og livet er perfekt. flott, så jeg skal ikke tro at jeg skal kunne ha noen ved min side når livet er tøft. Hvem skal jeg støtte meg til i motbakkene da?

 

Alle trenger støtte av og til,og jeg trenger støtte nå. Men han vil ikke. Vi gikk fra å være sjelevenner på samme frekvens, til å være et plastikk-forhold der de ekte følelsene skal skyved bort. Når jeg blir trist for at vi sklir fra hverandre, og ikke lenger er på frekvens, blir det forsterket ved at han viser meg fingeren/skulderen. Det er akkurat som om han ikke ønsker at vi skal finne sammen lenger, men det er mitt sterkeste ønske.

 

 

føler meg som en sofa eller noe sånt i hans liv, en ting, en gjenstand som er fin å ha, men som ikke skal ha følelser, og som ikke skal kunne snakke med han. eller, det er av slik verdi jeg føler jeg er i hans liv. En ting, jeg er ikke partneren hans lenger, vertfall ikke slik som jeg ønsker at vi skal ha det sammen. Jeg VIL at vi skal ha det sånn sammen, at vi kan være trygg på å ha hverandre i ryggen, at han er den viktigste støttespilleren i mitt liv, og at han skal føle det sånn om meg.

 

Men det er akkurat som om at han har mistet lysten på å ha det slik

[<3Lykkelig<3]

Herregud for en fyr, ingen er perfekte altså.

Jeg syns dere skulle gått på par terapi eller noe så dere får funnet ut av litt mer samtidig som dere får gode råd.

 

Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet og jeg sender deg også en stor klem.

[Mortiletbittelitenurk]

Dette hørtes ikke bra ut...hvorfor holder han tilbake følelser? Han har jo vist deg at han har evne til å være følsom og hengivende før, men nå han han "kjølnet"?

 

Kan det være andre ting som har foregått eller som foregår i forholdet, som han er såret, skuffet eller uenig om, som gjør at han ikke klarer å engasjere følelsene sine?

 

Håper dere klarer å finne ut av det, dere venter jo barn sammen, og dere trenger begge og gi/ta støtte og omsorg til hverandre og den lille babyen fremover - og du trenger selvføleglig noen du kan gråte noen tårer på skulderen til...

 

Dette er jo nesten værre for deg nå enn hvis du skulle ha vært alene, hvor antagelig venner og familie ville vært ekstra oppmerksomme og støttenede...

 

Gå ikke¨å bær på dette alene hvis du ikke får mannen din i tale, snakk med noen du stoler på! Ikke vær redd for at du skal "sprekke luftslottet" til kjæreseten din, og at han skal bli sur for at du evt diskuterer dette med andre...han er allerede på god vei til å ødelegge forholdet deres alikevel, hvis han ikke "slipper deg inn" i følelseslivet sitt!

 

Lykke til og en stor og god klem fra meg!

 

[Anonym bruker]

Å herre gud som du syter! Du vil sikkert se anderledes på deg selv og andre når du har født!