Hypotese: Middelklassen sender barna i barnehage

[Anonym bruker]

La oss veldig forenklet dele Norge i tre klasser: arbeiderklassen, middelklassen og adelen. Min teori er at det er flest barn fra middelklassen som går i barnehagen.

 

I arbeiderklassen har mor (den som er hjemme, kan like gjerne være far, men skriver mor siden det er det vanligste) ofte ikke så høy inntekt slik at det utgjør en enorm forskjell for familien. Faktisk er det liten forskjell på økonomien om mor jobber og betaler barnehage eller mor er hjemme (i alle fall på dagtid, kan jobbe litt når far er hjemme og kan ta barna) og får kontantstøtte (om barna er under tre år). Barna er hjemme til de er 4-5 år.

 

For middelklassen er mors inntekt viktig for at familien skal klare utgiftene sine. Barna må derfor i barnehage. Noen av dem er yngre enn 1 år, men de fleste er mellom 1-2 år når de starter.

 

Hos adelen tjener den ene part så godt at barna kan være hjemme med mor om de ikke har for store investeringer/utgifter. Barna er hjemme til de er 4-5 år

 

Tror dere dette er riktig (selvfølgelig veldig forenklet)?

[Anonym bruker]

Er i middel klassen, er hjemme ,ikke hatt barna i barnehage før de er 3.

[MamiK]

Hvor vil du med dette?

 

I dag går de fleste barn i barnehagen, uansett. Dette fordi det finnes støtteordninger for de som har dårlig råd, og foreldre med høy utdanning forstår at barnet har godt av å gå i barnehagen, fremfor å være hjemme.

[Anonym bruker]

Adel er noe vi ikke har og aldri har hatt i Norge. Sverige og Danmark derimot har hatt. Les historien din jente. Min mann tjener en million kroner i året og jeg kunne enkelt ha valgt å være hjemme. Men har ikke gjort det. Så det er ikke så enkelt. Kjenner mange som har menn som tjener godt, men likevel velger å jobbe. Så der røk teorien din.....

[Anonym bruker]

Jeg tror du tar feil.. De fleste barn går i barnehage i dag... kanskje bortsett fra endel barn av innvandrere... dessuten finnes det ikke adel i Norge!

[Anonym bruker]

Da kjenner jeg få fra arbeiderklassen, gitt;) Det trodde jeg ikke før jeg leste dette.

 

Tenk at jeg hører til middelklassen. Jeg har visst plutselig steget i gradene i kveld:)

[Anonym bruker]

Jeg kan si at vår situasjon er slik;

 

Min mann har god nok råd til at jeg slipper å jobbe. Jeg kan være hjemme med vår gutt på 4 og et halvt år. Jeg ELSKER å ha ham hjemme. Og ofte lurer jeg meg til å ha ham hjemme flere dager i uken, siden jeg selv bare jobber hjemmefra, og det er ikke noe jeg MÅ for at vi skal greie oss. Det er for å ha noe å gjøre.

 

Jeg har opplevd dette på et helt annet vis. Jeg føler et press for å ha ham i barnehagen. Av barnehagen og andre. Det er viktig at han er der og følger rutinene får jeg høre. At han får leke med andre barn daglig. Jeg skjønner jo den, men hvorfor skal ikke jeg få lov til å ha barnet mitt hjemme uten at jeg er en hysterisk mor, som jeg vet de ansatte sier. Min sønn er alltid syk, ditt og datt. Ja han er ganske plaget med ørene sine da . Hatt sprengte trommehinner og mange ørebetennelser. Men det er ikke grunnen det, jeg liker å ha ham hjemme og å finne på ting her hjemme med ham. Hvorfor skal man tvinges til å sende barna i barnehage? Og hvorfor er de som sender dem dit egoistiske? Jeg blir ofte forvirret av debattene rundt dette.

[Anonym bruker]

Hi,hva klasse er du da? Arbeiderklassen er du vel ikke siden du er så nedlatende. Adel finnes ikke i Norge.... Så er du den fryktelige middelklassen som sender barna i barnehagen?

[Anonym bruker]

Vet det ikke finnes adel i Norge, men jeg kom ikke på noe bedre å kalle 'overklassen'. Teorien min stemmer på de fleste jeg kjenner (i alle lag). Er selv middelklasse med barn i barnehage. Mener ikke å fornærme noen. Synes bare det er så mange her som er veldig negative til å ha barn i barnehage.

 

HI

[Anonym bruker]

Mente ikke å være nedlatende. Mener bare at de der mor ikke tjener så mye at det betyr så mye tar seg råd til å være hjemme og at de som tjener så mye at de bare trenger en inntekt kan gjøre det samme. Bare en teori bassert på folk jeg kjenner

[Anonym bruker]

Jeg er snart tilbake i jobb fordi jeg vil og må- ellers hadde jeg "klikket"- barna er i barnehage. Men mannen tjener såpass greit at vi klarer oss fint uten mine penger- men vi klarer oss ikke mentalt hvis jeg skulle gå hjemme!

 

Blir jeg Adel nå??

[Tokatter_USA]

Man blir heller ikke adel av a være rik. Det finnes/fantes mange fattige adelsfolk. Adel betyr at man har en tittel, med de privilegier som hører med, men ikke nødvendigvis at man har penger.

Så HI, bruk av ordet adel er helt feil i denne sammenheng. "Overklasse" er vel bedre, om man må bruke noe, selv om jeg lurer på om ikke det også hentyder adel. "De rikeste" ville jeg brukt.

 

 

[Anonym bruker]

har nok tildels rett.

her regnet vi på det og med kontantstøtte. (så lenge den fortsatt eksisterer) så lønner det seg overhode ikke for oss at jeg jobber.

Hvis jeg skal ta lønna mi og trekke fra penger til reise samt barnehage så sitter jeg bare igjen med 1000kr mer en om jeg blir hjemme med mine barn. (ja jeg har mer en et under 3 år.)

 

Og disse 1000kr jeg sitter igjen med er ikke verdt å måtte sende barna i fulltidsbarnehage, slite med hvordan vi skal få levert og hentet i tide hver dag. Mest sansynlig mått barna være de første som kom og siste som gikk og alikevel ville det vært vanskelig å få det til.

Da fikk vi heller kutte ned på utgiftene litt.

Og siden jeg er den som tjener minst så er det narurlig at jeg er den som er hjemme ellers ville jo tapet vært mye større.

[Anonym bruker]

Overklassen er jo de som tenker mer på sine luksusting og høytstående karriere, enn barna. Det er jo kjent at de fleste av disse barna har ekstremt lite tid med sine foreldre. Og blir kjøpt med saker, for å kompensere manglende deltakelse i barnas liv. Etter å ha jobbet i privatbarnehage i et av de fasjonable strøkene i Oslo i mange år, er det nettopp disse barna som er lengst i barnehagen og det er ofte andre enn foreldrene henter dem.

[Anonym bruker]

hei hi

 

innteresante tanker..du er muligens inn på noe (selv om vi i norge ikke liker å dele oss inn i klasser...)

 

jeg for min del er godt utdannet....(både lærer og designer) men er så glad i å være sammen med mine barn at jeg ønsker å være hjemme sammen med de.... men kjenner flere som velger å være hjemme, slippe å betale barnehage, og mottat kontantstøtten..har man flere barn innenfor 1-3 år så er det snakk om mye penger..så da går det jo opp i opp...

[Gjest -<<-]

Dette er dokumentert for lengst, med unntak av biten om adelen (den er så liten i Norge at det knapt vil gi statistisk utslag). Og selvsagt grovt forenklet, som du sier.

 

Men at middelklassen både er mer positive til og i større grad benytter barnehage enn arbeiderklassen, det har man forskning på.

 

 

[Anonym bruker]

83% av alle barn fra 0-6 år er innom barnehagen i på en eller annen måte. Så det vil si de aller fleste fra alle samfunnslag. Faktisk er det mange fra arbeiderklassen som har barna hjemme, spesielt etter kontantstøtten. Men vårt samfunn er lagt opp slik at barna skal i barnehage, man satser fullt på barnehagebygging, makspris, permisjon i bare et år osv. Barn i vårt samfunn fordi de må ha sosialkompetanse når de skal vidre på skole. "Alle" aynes barnehage er flott.

 

Men det er en helt annen diskusjon da..

 

Forøvrig er barnehageplass en av de mest brukte tiltakene bvt setter inn i familie, og det er ikke nødvenigvis adelen dette gjelder.

[Gjest]

Kan sikkert være noe i det, men du utelukker jo endel andre viktige faktorer også da, som f.eks _hvorfor_ man evt er delt opp på den måten. De kvinnene som virkelig ønsker å få en god og utfordrende jobb som drar inn litt inntekt vil somregel være interessert i å nå dette målet så lenge de ikke stoppes av alvorlig sykdom el underveis, og da er dette ofte et mål nettopp fordi en ikke er typen til å være husmor og hjemmeværende, og samtidig mener de at barnehagen er viktig for barna som endel av dagens samfunn med tanke på læring og sosialisering. Slik er det i hvertfall for meg.

 

Vi kunne enkelt ha prioritert slik at jeg kunne vært hjemme med barna og vi levde på mannen sin inntekt (som er god), men jeg ønsker ikke å være hjemme, derfor har vi prioritert andre ting, som igjen fører til at ja, vi er nå avhengig av min inntekt også som er å regne for normalt god. Dette er et evisst valg som vi begge er fornøyde og komfortable med, og jeg har overhode ikke noen dårlig samvittighet for å sende barna mine i barnehage fra de er 1 år gamle heller, men, jeg trenger helelr ikke ha dem der med enn ca 7 timer for dagen selv om jeg jobber fullt da. Jeg har selv valgt bort muligheten til å være hjemme med dem fordi vi har andre prioriteringer og interesser enn stram økonomi, men mye tid med barna hjemme når de er små.

[Anonym bruker]

For å støtte hypotesen din så vil jeg faktisk endre på utsagnet når det gjelder "adelen".

 

De har så god råd at de har fastboende au pair, passepike, eller lignende.

Barna er hjemme, men ikke med mor. Mor er på kafe, hos frisør, på spa osv..

Barna er med mor kun når mor skal "leke happy family".

Far ser de kun i helgene, etter golf/tennis/seilaset..

[Dunder]

Synes det er veldig rart å lese følgende i 2009: "Mannen min har så god råd at jeg slipper å jobbe." Kunne den setningen vært skrevet motsatt? Altså at en mann hadde skrevet "Kona mi har så god råd at jeg slipper å jobbe?"

 

Fremdeles anses det altså som mannens jobb å etterstrebe å forsørge hele familien, mens kvinnens jobb er å etterstrebe å være familiens omsorgsgiver. Dvs. at i familier hvor kvinner jobber fulltid lurer man på om det er fordi mannen "tjener for lite", eller om kvinnen kanskje ikke er så veldig interessert i omsorgsarbeid (les=at det er noe "galt" med henne). Mannen skal altså ha sitt hovedfokus på jobben, dersom han har tid til overs bør han bruke den på barna. Kvinnen skal gjøre motsatt: Familien må være hovedfokus, og hun kan kun jobbe dersom man er 100% sikker på at det ikke går ut over barna.

 

Moren min forteller meg at de diskuterte på NØYAKTIG samme måte på 70-tallet. Skal vi snart bevege oss videre?

 

 

 

[Anonym bruker]

Hva med alle de som trives hjemme med barna?

Jeg håper jeg slipper å sende barna i barnehage, jeg vil heller ha de hjemme hos meg så vi kan besøke venner med barn, finne på ting sammen osv.

Det er jeg og mannenmin som skal oppdra barna våre, ikke barnehagen.

 

MEN - hvis jeg ytrer ønske om det, så blir det veldig fort sett ned på!!

 

"Hva?? Tenk deg om, om bare noen år kommer mannen din til å gå fra deg, og da sitter du der, uten jobberfaring fordi du ble hjemme"

 

Eller: "Stakkars barna dine som ikke får gå i barnehage!! Det er såå viktig for utviklingen deres"

 

Jeg ville tro at likestilling skulle gjøre at vi kunne velge selv! Uten å bli sett ned på dersom vi velger å følge "mønsteret på 50-talls husmoren".

[Dunder]

Det er ikke bare kvinner som skal få velge selv, mannen må jo også ha et valg. Derfor er det like mye ditt ansvar å sørge for at familien har god nok økonomi til at dere får et valg. Hva om mannen din vil være hjemme? Kan DU forsørge hele familien?

[Dunder]

Forøvrig så er HIs hypotese korrekt med et lite forbehold: Den tradisjonelle arbeiderklassen finnes ikke i Norge. Vi er en gedigen middelklasse, og så har vi enkelte grupper som faller utenfor middelklassen. De som faller utenfor middelklassen har sjelden fast arbeid, og defineres derfor ikke som ARBEIDERklassen. I denne grupper finner man langtids-arbeidsløse, uføretrygdede, sosialklienter osv.

 

Et annet viktig poeng i denne debatten er at det selvfølgelig er viktig hva slags arbeid man har når man vurderer å være hjemme eller ikke. Hvis man f.eks. er lege så har man både god lønn, samtidig som man har en jobb som er svært viktig for samfunnet (det er legemangel i Norge), og man har (antar jeg) en spennende jobb med store muligheter for selvutvikling og man har lang utdannelse (ofte sponset av Staten). Det er ikke bare å velge bort, man har jo også en yrkesetisk forpliktelse til å tilby sin kompetanse. Det blir faktisk ikke det samme dersom man jobber deltid i kassa på Rimi. Man har lav lønn, og man har ingen forpliktelser til å bli i jobben, man er lett å erstatte. Jeg antar også at man har lite selvutviklingsmuligheter i en slik jobb.

 

Slik sett er "klassemodellen" til HI relevant.

[Anonym bruker]

He he he, nå ble adel i Norge avskaffet i 1821, så jeg tror ikke de har barna hjemme:-) Måtte bare..

 

Tja.... mulig det er sånn. Her er vel vi å regne som middelklassen.

Jeg er hjemme, barn i skole og bhg. Mannen min jobber og tjener såpass at vi ikke har behov for at jeg jobber. Men jeg har vel tenkt å komme i jobb når begge er i skolen.

Ingen begynte i bhg. før de var 3 år. Synes det er fint at de har kontakt med andre barn og blir sosialisert.

 

Dette ble ikke noe svar på det du spurte om, men sikkert mulig du har rett. Tror du kommer til å få svar om det motsatte da.

[Anonym bruker]

Nei, jeg kan ikke forsørge hele familien..

Mye fordi jeg er yngre enn mannen min, og derfor ikke har opparbeidet meg lang nok tid i firmaet til å få mer lønn osv..

 

Mens mannen min har jobbet i samme firma i mange år, og sitter som en av sjefene der..

 

Det er like vel VÅRT valg, at jeg skal være hjemme så lenge som mulig.. At jeg skal holde hjem i orden mens han er på jobb, og at vi samarbeider om alt når han kommer hjem..