Hvorfor...

[Anonym bruker]

er det som mange som hele tiden skal fortelle meg hvor tøft det vil bli å bli alenemor???

Jeg tok et valg da jeg valgte å beholde barnet selv om BF ikke ville det.

Da jeg tok det valget så var en av vurderingene for og imot at det til tider vil bli knalltøft. Har ikke barn fra før så jeg har ingen erfaring med det å ha barn selv (men jeg har opplevd flere rundt meg som har blitt alene med småbarn). Jeg ser meg selv som en ressurssterk person og har familie og venner som står meg veldig nær som har sagt at hvis det skulle være at jeg trenger hjelp innimellom så vil de stille opp. Jeg tok et valg utifra at jeg blir 100% alene med barnet. Setter ikke barn til verden for å overlate det til andre. Så klart vil jeg ta imot litt hjelp hvis jeg føler at jeg trenger litt tid til å slappe av og sove litt. Men de rundt meg vet at jeg ikke er av typen som ber om hjelp for alt....

 

De jeg vil fram til her er at kan ikke folk glede seg litt med meg over at jeg skal bli mamma. Når jeg ikke syter over hvor tøft det skal bli å bli alenemor så trenger ikke andre gjøre det for meg.

 

Jeg er sikker på at det til tider kan være tøft å bli mamma selv om man er i et forhold også. F.eks de som har småbarn fra før, og hvor far i huset er på jobb. Er ikke bare å sove når minsten sover da, er jo en liten til å passe på som ikke er i samme rutiner som minste!!!!

 

Hilsen ei som gleder seg stort over å bli mamma - tøft eller ei!!!!

[Anonym bruker]

Tja, kan svare for meg selv, det var tøft med kolikk baby alene,men sååååå mye gleder gutten min har gitt meg.Angrer ikke ett sekund.Lykke til !

[Anonym bruker]

Folk bør være glade på andres vegne og ikke komme med advarsler eller dumme råd hvis de ikke merker at personen ønsker det. Uansett om man skal bli alenemor, ung mor eller what ever. Velger man å beholde barnet, så vil man helst at alle bare skal være glade.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Må si at jeg også si at jeg har tatt i betraktning på at jeg faktisk kan få et barn som ikke er helt friskt, et kolikkbarn, en unge som ikke vil sove akkurat da jeg kunne trengt at det gjorde det. Men det kan jo skje oss alle.... Jeg ønsker heller å se gleden med å kunne sette et barn til verden jeg enn å hele tiden tenke hvis om atte, hva om atte. Det som skjer når den lille kommer til verden får jeg prøve å takle så best som mulig da den tid kommer.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg kan forstå at du blir skuffet ,men jeg tror ikke de mener noe vondt med det .Det er tøft å være alenemor og kan være veldig ensomt noen ganger .

 

Det er ikke noe dans på roser å være alenemor ,selv om det kan virke sånn her inne ,men jeg tror virkeligheten er en helt annen ..

 

Men du er jo kjempe heldig som har familie som kan stille opp og hjelpe deg ,det er ikke alle som har det ..

[Anonym bruker]

Det er som du sier HI. Det er ingen dans på roser,men det er det ikke for alle par, heller. Alle møter vanskeligheter til tider, også en alenemor. De som er to gjør det samme, selv om opplevelsene ikke er like. Men like er de ikke for noen. En opplevelse er subjektiv, så selv om jeg opplever ting slik jeg gjør, så er det ikke sikkert andre opplever de på samme måte.

 

Gled deg til å bli mamma:) du kjenner nok på det samme som hvilken som helst annen mamma; gleder deg til barnet, og vet at ikke alt kan gå på skinner. Gruer deg kanskje til noen ting , og gleder deg til andre ting:)

 

hilsen alenemamma, som har vært det siden graviditeten:)

[<3Lykkelig<3]

Heisann, jeg opplevde det samme selv, og føler fortsatt at mange syns synd på meg pga jeg er alenemor.

Du må bare heve deg over det, ikke noe å bry seg om.

 

Var i akkurat samme situasjon som deg og angrer ikke ett sekund for at jeg valgte å få jenta mi

 

 

Gratulerer så mye med baby, du har kjempe mye å glede deg til!

Ønsker deg all hell og lykke til fødselen

 

Hvor langt på vei er du?

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke selv at det vil bli noen "dans på roser" å bli alenemor. Men når jeg selv ønsker å gjøre det beste ut av situasjonen så er det litt irriterende at andre skal "tråkke meg ned i søla".

 

Får stadig høre: "Å herregud skal du være alene med barnet" Hvis jeg da svarer; ja, og nå bare gleder jeg meg til nurket er født. Så kommer det så mange formaninger. Vil bare legge til at jeg er har passert 30 år, og har sett hvor tøft andre som har blitt alenemødre kan ha hatt det. Men jeg har også sett gleden barna har gitt dem. Så jeg prøver ikke på noen måte å romantisere det å bli alene med et barn.

 

Hilsen HI

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

noe av det vanskelige med å gå gravid og vente på å bli alenemor er jo nettopp det å ikke ha noen å dele gleden med...å måtte forholde seg til alle "teite " kommentarer, fordommer og meninger når man egentlig bare vil ha et smil eller litt støtte i en tung time..

 

Uansett : du har masse å glede deg til !!

 

lykke til !

[Anonym bruker]

Tusen takk for det Lykkelig

Jeg er 24 uker på vei i morgen.

 

Jeg tenker også at jeg har jo ikke tenkt på å være alene resten av livet. Håper at jeg en dag kan treffe en mann som vil leve sammen med meg og nurket mitt.

 

HI

[<3Lykkelig<3]

Bare hyggelig

Ok grattis med overstått over halvveis da

Ja det gjør vi nok en eller annen gang, men uansett er ikke det noe å stress med.

Kjærligheten kommer når man minst venter det

 

Bare å sende meg ett brev om du vil snakke litt, jeg vet jo veldig godt hvordan det er å gå alene i ett svangerskap osv.