Noen andre som er redde og tenker mye dette??

[lykkeliten21]

19 August 2008 Fikk vi den triste beskjeden i uke 20 at babyn i magen ikke hadde dannet hovedhjernen. Verden min raste sammen. Kanskje mest fordi jeg bare var 21 år og trodde at graviditet er en enkel sak. Jeg og samboeren min gikk gjennom noe av det tøffeste vi kunne forestille oss. På sykehuset fridde han og vi giftet oss på termindatoen jenta skulle ha kommet. 3 mnd etter den tirste beskjeden og 2 mnd før bryllupet fant vi ut at jeg var gravid igjen. Jeg var såå glad. Vi har fått nøye oppfølging og alt ser kjempe bra ut på ultralyd, MEN, Jeg sliter en del med mareritt om at dette ikke blir en velskapt baby. Tenker mye og er redd for at noe skal skje.

Bekymrer dere, dere mye? Tenker dere mye på at ting kan gå galt?

Obduksjonsrapportene sa at alt var bare fint med oss og at sjansen for at noe sånt skal skje igjen er minimal.

Er nå 16 uke.

 

[imoen]

Jeg tenker naturligvis på at det ikke er sikkert at alt er som det skal være. Samtidig håper jeg at alt er i skjønneste orden. Dette er mitt første svangerskap, og jeg har således ikke opplevd det tragiske som du og din kjære gjorde.

 

Det er ikke det minste rart at du har mareritt og at de bekymrede tankene dukker opp ofte hos deg. Du har vært gjennom en veldig vond opplevelse, noe som ikke bare kan glemmes. Mest sannsynlig går alt fint denne gangen, og dere vil få et velskapt barn. Kanskje du rett og slett ikke får helt 100% roen i sjela før UL bekrefter det samme? Heldigvis er det ikke lenge til det da. I mellomtiden tror jeg det kan være lurt å snakke med din kjære om dette, og prøve å se lyst på svangerskapet. Det tror jeg du gjør også da. Mareritt og bekymringer til tross.