Flere som har kjempet i retten?

[Girly *snuppa og snuppen*]

Har også blitt alenemor og synes det er utrolig trist og vondt. Ikke fordi jeg savner eksen, men fordi jeg hadde en drøm om en lykkelig kjernefamilie siden jeg selv er skillsmissebarn.

Er sykemeldt fra jobben, når barna er i barnahagen går tiden med til å gråte og kaste opp.

Vi har vært i retten - kranglet og slengt drit om hverandre. Ikke noe koselig. Og som en vendetta mot min egen mor, som fikk foreldreretten for meg for 32 år siden vitnet min egen far mot meg i retten og sa at jeg var usikket som mor... Jeg kommer aldri mer noen sinne til å snakke til han igjen.

 

Jeg vet at det har vært uttallige innlegg om dette tidligere, har forsøkt å ringe Nav, men der får jeg aldri svar. Hva skal jeg foreta meg nå? Jeg får ikke en krone av barnefaren (Han tjener 5 ganger så mye som meg). Har jeg krav på noe annet?

 

Føler dette er det største nederlaget i mitt liv, jeg er så lei meg på barna sine vegne - bare 4 og 1 1/2 år.

 

Vet ikke hvor mange ganger om dagen jeg tenker på å gi opp...

Unner ingen dette - og føler virkelig med dere alenemødre og fedre her inne.

 

Vi har vel ikke noe annet valg enn å bite tennene sammen og stå på?

[Ajam]

*Kjempe klem til deg*

 

Kjenner meg litt igjen når det gjelder følelsene dine. Hadde det på samme måte, trodde heller aldri jeg skulle bli lykkelig igjen etter at jeg hadde "mistet alt"

Alt virker sort når man er midt oppe i det, men tro meg, du vil få det bedre. Du vil etterhvert kjenne lykke igjen.

For meg tok det nesten 2 år, men håper at du snart får det bra igjen.

 

Ang retten har jeg heldigvis ingen personlig erfaring med. Men har en gammel kompis som var i retten med sin x ang felles barn. I det tilfellet var det barnemor som ikke tok ansvar for barnet. Men hun fikk foreldre retten alikevel. (Hun er forandret nå)

Mener ikke å si at du ikke er skikket, var bare den erfaringen jeg hadde)

 

Håper alt blir bra for deg og barna snart. Hvis du ønsker kan vi snakke via PM.

Klem

[Anonym bruker]

Føler virkelig med deg. Men selv om det nå føles som om livet aldri kan bli bedre så vil det en dag bli bedre. Kanskje du burde skaffe deg noen å prate med? En psykolog eller noe? Dra til fastlegen din og hør der... Kan være til hjelp når livet føles umulig.

 

Høres helt forferdelig ut det du sa om din egen far, hvordan kan ens egen far vitne mot en i en rettsak (med mindre det virkelig er grunn) bare for å hevne seg. Grusomt.

 

Hvorfor ble det rettsak egentlig? Om hvem som skal ha hovedomsorg eller?

 

Du skriver ikke noe om hvilket samvær dere har i dag. Hva ble utfallet av at dere var i retten? Har dere 50/50 ordning?

Hvis dere har 50/50 ordning så har du vel krav på barnetrygd annet hvert år, og mulig du også har krav på bidrag (hvis han tjener veldig mye mer enn deg). Ellers kan du jo ha krav på bostøtte. Alt er jo avhengig av hvor mye du tjener og hvor mye du har barna. Hvis du utdyper det litt mer her så er det sikkert noen som kan svare deg litt mer konkret på hva du har krav på av støtte...