Jeg har dårlig samvittighet....

[Anonym bruker]

I sommer "tvang" jeg hele familien vår til å flytte på til andre siden av landet..

 

Det hele startet med at gubben kom seg inn på et studie langt unna hjemplassen vår. Vi ble enige om å flytte dit og gi det et forsøk så fikk vi se hvordan det gikk..

I begynnelsen gikk det greit nok..etter 1 mnd startet problemene..Jeg taklet ikke å bo der. Klarte det rett og slett ikke..gråt meg i søvn natt etter natt i en desperasjon og klarte ikke se lenger fram i tid enn ut samme dagen vi vår..følte hele livet vårt var hevet ned i et eneste stort hull og jeg klarte ikke komme meg opp at hullet.

Jeg gikk på skolen jeg også og var omringet av 17/18 år gamle "unger" som kun tenkte på festing, sex og gutter.. sier seg kanskje selv at jeg ikke direkte hadde så veldig mye til felles med dem..

 

Jeg føler selv at jeg prøvde alt jeg kunne for å trives..Gav meg selv konstant spark i ræva for å få meg ut for å treffe nye mennesker,og ble kjent med mange herlige jenter..men det var ingen som egentlig "traff" meg mer enn på det overfladiske nivået..I november oppdaget vi at vi var gravide og det forsterket bare alle følelsene mine..Mannen min oppdaget også da hvor mye jeg mistrivdes...

Når vi var hjemme til jul bad han meg om å bli værende der. Han ønsket å ta med seg ungen og reise tilbake for å fullføre det ene skoleåret så kunne jeg være "hjemme"...han klarte ikke se meg ødelegges..

Men jeg ble med tilbake til stedet vi bodde..svangerskapet var et mareritt med bekkenløsning som gjorde meg lenket til huset..føltes som en skikkelig sorg alt sammen.. til tider var jeg skikkelig plaget av angstanfall og klarte knapt puste..

 

Det hele endte med at vi flyttet derfra etter 1 skoleåret. flyttet til et annet sted hvor jeg hadde kjente og gubben kunne gå skole..ble ikke samme studiet og han måtte da ta 10 sp ekstra på hvert av de to første semesterene for å få hele kabalen til å gå opp..

I begynnelsen trives han nok ikke her vi bor nå,men tror det har endret seg nå..han virker mer glad og fornøyd nå ihvertfall og sier at han starter å se det nye studiet som mye mer verdt enn det han først startet på...

 

men så har vi gutten vår da..han elsket den tidligere barnehagen han gikk i!!!

Han kommer kveld etter kveld og gråter over at han savner barnehagen og savner vennene sine der..kjæreste fikk han seg også og han savner selvfølgelig henne...

 

Det er minstegutten jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med..miljøet i den nye barnehagen er mye tøffere enn han noen gang har opplevd..han er en rolig og "snill" gutt som verken roper,slår eller sloss..han er vant til å leke snille leker...på avdelingen hans er det gutter som er veldig "mye" og jenter som leker på samme vis som guttene...

Han er av et annet kaliber enn guttene i barnehagen, som de voksne på avdelingen sier.

 

Får så dårlig samvittighet for å ha dratt han bort fra de han var glad i...

blir så frustrert..vet ikke hva jeg kan gjøre...

Han får ringe kjæresten sin så ofte han vil, og de sender ofte tegninger til hverandre..til sommeren kommer hun på besøk til oss

 

tips taes imot med takk!

[Anonym bruker]

hvorfor sier du kjæreste? sorry men reagerer på det litt jeg da synts det er å skulle gjøre dem større en de er. Og barn vokser opp for fort nå for tiden som det er.

 

Hvorfor ikke bare si bestevenninne. Er jo det det er i den alderen.

 

Jeg hadde bare guttevenner når jeg var liten, de var ikke kjærestene mine de var vennenne mine.

Siden gutten din er rolig. så er det ganske naturlig at bestevennen er en jente.

[Anonym bruker]

sier kjæreste fordi at det er det de omtaler seg selv som.. (hennes forslag)

vi har fått høre alt fra ho om hvor forelsket de er i hverandre..

hun har forøvrig også da bestemt seg for seg for å flytte til han når hun blir voksen for de skal gifte seg.... hehe...

de er fryktelig søte...

er ikke vi voksne som har instruert dem på noen måte...fikk selv hakeslipp den dagen jeg kom i barnehagen og de kom gående hånd i hånd... (hun er nok litt veslevoksen av seg)

 

Og hadde ikke du kjæreste i barnehagen??det hadde jeg..er ikke spesielt uvanlig det da..hadde også bestevenner...

 

HI