Å ha mamman sin som bestevenninne og nærmeste fortrolige...

[Gjest]

Din mening om det?

 

Jeg synes det er merkelig, hvertfall når jeg ser det på såpass nært hold som jeg gjør det. De er like avhengige av hverandre som min høyre kroppshalvdel er avhengig av min venstre kroppshalvdel...

[power puff]

Jeg har et velidg nært forhold med min mor, snakkes som regel daglig og er masse sammen nå når jeg er hjemme i permisjon. MEN det er jo selfølgelig forskjell på mamma og min bestevenninne!

 

[Full house]

Min mening om det er vel at det er flott.

Jeg har et nært og godt forhold til min mor selv, og det er nok ingen som får meg til å le slik som hun. Er det merkelig å være nær venn med sin mor? Da vil jeg heller si at det motsatte er merkelig.

[Katsi]

Høres litt merkelig ut ja. Har selv et veldig nært forhold til mammaen min hun er ikke min nærmeste fortrolige. Rangordningen her er mann, søster og så mamma;)

[OsloMor]

Det er vel verre å ha et dårlig forhold til mor, vil nå jeg påstå.

[Gjest]

Jeg snakker også med min mamma ofte, nesten daglig. Men denne jenta er ikke sammen med jevnaldrende, og det er ikke en overdrivelse en gang. Det er ei hun har kontakt med fra skoletiden, ellers er det kun mora som gjelder. Har prøvd å spørre henne om diverse, men neida, hun kan ikke, selv om hun skal gjøre det samme, men med mora si... Og der er ikke plass til flere enn de to.

[Gjest]

Så lenge de begge er voksne så ser jeg ikke problemet.

 

Litt sært om mor på 35 skal leke bestevenn med datter på 14, men hadde nok ikke brydd meg nevneverdig.

 

Så lenge de trives med det, og det er vel bedre det, en at de ikke tåler hverandre.

[Gjest]

Jeg synes det er litt rart ja. Jeg har et veldig nært og godt forhold til mammaen min, men ikke et bestevenninne forhold, mer et "ganske gode venninner og hun er tross alt fortsatt mammaen min"- forhold.

 

For meg er bestevenninne en man deler absolutt alt med, og det er mye jeg ikke kunne tenke meg å dele med mammaen min rett og slett.

[power puff]

ening med deg <3

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg vil heller være fortrolig med min mor enn å være på totalt forskjellig plan. Enig i at det blir littsnålt om mor på over 40 skal være bestis med datter på 14, men mellom to voksne spiller det jo ingen rolle om de er mor/datter vel?

[Gjest]

Men å ikke ha andre venner i tillegg? Kan ikke for det, men jeg synes det er litt merkelig:)

[Full house]

Dette innlegget irriterer meg egentlig litt. Selv om hun tilbringer mye tid sammen med sin mor, vet du da ikke om de har et bestevenninne forhold. Hun trenger da ikke brette ut om alksens til henne selv om de er mye sammen. Jeg snakker med mamma hver dag jeg, men ikke om veldig private ting. (Må legge til at det gjør jeg ikke til venninner heller)

[Twintipp og himmelblå]

Jeg hadde et slikt nært forhold til min mor. Vi var sammen stort sett hver dag, snakket sammen flere ganger på tlf hver dag og sendte mld.

Jeg fortalte henne alt, og hun var også en fortrolig person som mine venninner kom til.

Allikevel var hun jo "voksenpersonen". Den mest reflekterte, den veiledende og den som vernet om sine barn og barnebarn.

 

Jeg synes det har vært helt fantastisk!! Eneste aberet er at det var enda tyngere å miste henne. Jeg mistet ikke bare min mor, men en av mine beste venner, min mentor i livet. Den jeg fortalte alt til, den som bevisst og ubevisst støttet meg og ga meg selvtillit og støtte til valg jeg stod overfor, -store som små! Det er upriselig å ha et slikt forhold til sin mor! Og jeg ville ALDRI ha byttet for alt i verden.

[jordbær mathilda]

Jeg har et godt forholdt til mammaen min,men betror meg ikke til henne som jeg gjør med min nærmeste venninne..

Dessuten har hun en lei tendens til å glemme at jeg faktisk er 33 år,og ikke lenger lillejenta som hun kan bestemme over;))

[Gjest]

Hehe, jo det vet jeg:D Og jo, jeg vet det andre også

[Full house]

På meg virker du bare misunnelig, egentlig.

[Gjest]

Nei, jeg er utrolig takknemlig og glad for at heg har egne venner OG ett godt forhold til både mor, far og mine søsken:)

 

Men jeg kan ikke annet enn å tenke over dette, når ting alltid blir som de blir... Og derfor spør jeg, ganske uskyldig spørsmål da. Jeg synes det er merkelig og du synes det er greit. Er jo fint at alle har forskjellige meninger.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Gode venner vokser ikke på trær... Om man skal gå etter hvor ofte vi møtes og hvor mye jeg deler så er nok mamma min bestevenninne også..

 

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Jeg føler meg faktisk HELDIG som har en mamma som jeg kan prate med alt om, ikke alle som har like gode forhold til mødrene sine vet jeg.

Jeg ser ikke på henne som en bestevennine men så har jeg heller ikke hatt noen bestevennine siden skoletiden heller da, kun venner.

Men vi prates sammen flere ganger i uken, og ingen andre har støttet meg,hjulpet meg og gitt meg så mange råd som min mor, hun er den nærmeste jeg har:)

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hvis denne stakkars jenta faktisk ikke har noen venner, hvem skal ho snakke med om ting da? Da er det vel bare mammaen som er der for henne.. Skal ho gå der uten å ha noen å snakke med, bare fordi noen synes det er snålt å ha mamma som bestevenninne??

 

Har selv et veldig godt forhold til mamma, og vi snakker sammen stort sett hver dag.. Om ikke på tlf, så på msn eller sms.. Jeg har også andre venner,men noenganger er det godt å snakke med mamma om enkelte ting..

[cherry coke]

Mamma er en av mine beste veninner og pappa er en av mine beste venner han også=) Men de er først og fremst foreldrene mine. Kan snakke med de om det meste, men jeg føler ikke for å innvolvere foreldrene mine i ALT jeg gjør (noe privat må man jo ha). Har andre veninner som jeg deler alt med=) Jeg ville heller ikke likt å vite alt om mamma og pappa..;-) Men jeg går gjerne på shopping med mamma, kafeturer med begge to, snakker med de en gang for dag (iallefall) og vi har reist på en del ferieturer i lag. De er flotte venner, fantastiske foreldre og jeg storkoser meg i deres selskap. Det er faktisk mange som misunner meg mitt nære forhold til foreldrene mine..Veldig glad i dem.

[Mamma til to tette]

Har et veldig godt forhold til min mor, med henne kan jeg snakke om alt og vise sider jeg ikke gjør til venninner, hun kjenner meg jo best. Samtidig er jeg glad jeg også har gode venninner som jeg kan gjøre sosiale ting med og diskutere hverdagslige ting som nattevåk osv som min mor nå har glemt he he. Et rikt liv får man vel hvis man både har en god partner, familie og venner? Ikke en selvfølge men noe man bør være takknemlig for.

 

Håper jeg kan bli en like god mor for mine barn men har ingen ambisjoner om å være en venninne, håper de får sine egne gode venner og at jeg kan være gode trygge mamma som de til tider kan "løpe hjem til".

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

mamma er mamma, prater om det meste men ikke om alt...

 

det har jeg venninnene til:))

[erteposen + 4]

Jeg klarer ikke å se en så sterkt avhengighet som noe ensidig positivt, og det er ikke det samme som å ha et nært forhold til sin mor. Mamma og jeg er nære hverandre, og hun er på visse områder den jeg ønsker råd fra og hører mest på. Det er gjensidig, men vi er ikke bestevenniner og jeg sier ikke alt til mamma eller omvendt.