Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #1 Skrevet 2. mars 2009 jeg har da klart å bli forelsket i bestekameraten min, han sier han er betatt av meg og at jeg er alt han ser etter i ei dame. men jeg syns dette er så vanskeli, skal vi prøve å få et forhold eller skal vi bare glemme følelsene og la alt være som vanli? er så redd for å miste vennskapet visst vi prøver å ting ikke fungerer. Noen som har vært borti det samme og som gi meg noen råd?
Gjest Skrevet 2. mars 2009 #2 Skrevet 2. mars 2009 JA, det har jeg vært. Vi valgte å beholde vennskapet fremfor å satse på noe mer. Det har vist seg å være veldig rett også...
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #3 Skrevet 2. mars 2009 Venninna mi valgte å ta vennskapet til en kamerat et steg videre, det angrer hun veldig på nå, de fungerte ikke som kjærster og det blei for rart å gå tilbake som venner etter det. Så hun mista en god kamerat, så man bør være sikker på hva man gjør, det er jo synd å gå glipp at et forhold som kanskje er perfekt også da, kanskje din framtidige mann og far til dine barn!
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #4 Skrevet 2. mars 2009 Jepp, falt hardt og brutalt for ham ikke lenge etter at vi ble kjent. Fortalte ham det, vi fant ut at det ikke var noe å stase på, og han er bestevennen min fremdeles - flere år senere. Han har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt - men jeg har nok bare sterke venne-følelser for ham i dag Ville ikke vært det vennskapet foruten for alt i verden, så jeg er aldeles ikke lei meg for at det ble som det ble
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #5 Skrevet 2. mars 2009 ja det er akkurat det. jeg vil ikke gå glipp av min store kjærlighet, men jjeg vil heller ikke miste min bestevenn... hmmm er et veldi vanskeli valg. hi
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #6 Skrevet 2. mars 2009 Ja, det har jeg, og det er noe jeg angrer sterkt på! Vi hadde verdens beste vennskap, men så endte vi som pulevenner/kjærester. Etter nesten to års tid som fucing good friends, har jeg nå mistet han. Han er fortsatt mine beste venn, selvom jeg ikke lenger har noe kontakt med han. Jeg ambefaler INGEN å gå i samme felle! Jeg mistet det kjæreste jeg hadde, og jeg ville gjort alt i verden for å kunne sette tiden tilbake da vi bare var venner.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #7 Skrevet 2. mars 2009 jepp:) vi var bestekompiser og snakket om alt, i dag er vi gift
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #8 Skrevet 2. mars 2009 godt å høre om noen det har funket for :-) Tror faktisk vi å er perfekte for hverandre, men man vet jo aldri.
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #10 Skrevet 3. mars 2009 ja det var jeg.. og han var vel i meg... Vi holdt på å rote en stund, ca 1 år.. Sov hos han, kyssa, kosa.. Men hadde heldigvis aldri sex. Bare alt annet. Det viste seg at jeg ikke var drømmedama hans likevel, og jeg var KNUST! Virkelig knust. Når jeg fortalte at jeg skulle gifte meg, så slang jeg med "ja, når jeg ikke fikk deg" også lo vi begge to, men visste at jeg mente det.... Nå er vi gift på hver vår kant begge to. Og alle 4 er kjempegode venner idag Han er fremdeles en jeg kan betro meg til.. Og ektefellene våre vet om "forholdet" vårt. Har ingen rå til deg dessverre, du bør forsikre deg om at det virkelig er det du vil, for det er ikke sikkert dere klarer å bevare vennskapet hvis det blir slutt.
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #11 Skrevet 3. mars 2009 Jeg forelska meg i bestekameraten min jeg og han i meg, vi ble sammen og har vært sammen i 8 år nå og venter barn nr 2:) Angrer ikke en plass!!!! TENK hvis det er det rette for dere også? Hva om dere ikke tar en sjanse?... men... skummelt hvis dere mister vennskapet om det ikke fungerer, men det er viktig være åpne om alt!
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #12 Skrevet 3. mars 2009 Jeg og samboeren min var bestevenner i 5 år¨, også likte vi hverandre i 4,5 år før vi ble sammen Vi tenkte begge to at det bare var noe forbigående, men til slutt bare satsa vi og ble sammen Nå har vi vært sammen i tre år, er forlovet og skal gifte oss til høsten også har vi fått verdens nydeligste jente sammen
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #13 Skrevet 3. mars 2009 ja tenk visst han er den rette for meg men jeg er for redd til å ta steget og går glipp av mannen i mitt liv :-( Vi har kjent hverandre i 10 år snart og han har alltid vært den jeg kan fortelle alt til og han til meg. vi vet begge om hverandres gamle forhold og hvordan vi vil ha det i et eventuelt nytt. Så tror egentli vi passer perfekt sammen :-) Men hvordan er det da å skulle ha sex? Blir det rart?
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2009 #14 Skrevet 4. mars 2009 Ja, vi er forlovet og venter barn nummer tre. Har aldri angret et sekund! Det var veldig rart første gangen vi klina edru, første kysset i småfylla er det mest perfekte jeg noensinne har hatt, men første gangen vi hadde sex var fantastisk.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2009 #15 Skrevet 4. mars 2009 var veldig veldig rart å kysse i begynnelsen.. og jeg ble aldri kvitt sommerfuglene jeg fikk når han lurte seg til et kyss Vi holdt det hemmelig for de andre vennene våre, til vi var sikre.. Og det ble jo ikke oss, så sikkert like greit. Men etterhvert var det helt naturlig å holde han i hånda, ligge sammen under dyna osv..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå