Virker ikke som at noen er positiv til min graviditet

[ble_mamma_6august 09]

Jeg vil jo gjerne fortelle hva jeg opplever å føler i svangerskapet. Derfor skravler jeg i veg her hehe..

Bf er ikke begeistret, da vi ikke er sammen.

Min familie ikke så positiv..

Men min bestevenninde er go som gull å ha

 

Flere som har det slik?

Føler meg litt ensom og trist til tider...

 

Samtidig må jeg finne meg jobb, ny leilighet osv...

'Huff, er det hormonene som snakker?

 

[endelig mamma:)]

Uff, trist at du har det sånn. Men om det er en trøst, så tror jeg at folk vil endre seg etterhvert. Jeg hadde det litt på samme måte, var overhodet ikke planlagt graviditet og verken barnefar eller familie + noen venner var negativ, men nå har alle endret mening, og bf er til tider veldig positiv. Og jeg tror det vil ordne seg med leilighet og jobb for deg. Lykke til iallefall, og husk, du er ikke alene!

[MylenM]

Hei.

 

Det var leit å lese. For dette er jo en tid man skal kunne glede seg over å få barn og kunne utrykke det med positiv respons!

 

Du er heldig som har bestevenninden din, det er jo kjempe morro å kunne dele det med en av de beste vennene man har!

 

Kanskje det er et lite sjokk for bf siden dere ikke er sammen. Gutter får vel sin reaksjon de og. Når det gjelder familien tenker de kanskje på hvordan dette skal gå siden du må finne deg ny jobb og nytt sted bo.

Ta tiden til hjelp så kan det hende at alt ordner seg og de blir mer positive.

 

Ønsker deg masse lykke til videreog håper alt ordner seg for deg. Kos deg med den lille i magen:)

 

[ble_mamma_6august 09]

takk for positive innlegg

Dere på BIM er så gode å ha

 

Den lille i magen duller jeg med hele tiden hehe.. Men er nok for liten til å høre å kjenne at jeg stryker på magen hehe...

Er 17+1

[endelig mamma:)]

Mente at verken barnefar, familie og en del venner var positive, men at de kommer seg nå. Det kommer nok som et sjokk på de, så ta tiden til hjelp, så ordner det seg nok skal du se:)

[06 <3 09]

Hei! Jeg har vært der du er og vet hvordan det kan føles akkurat nå. Ønsker deg alt av lykke til videre og håper og tror at alt ordner seg for deg.

 

Klem!

[morsomjente]

sett opp hodet...bli kjempe positiv...prøv å smitte det over...snakk pos fortell om alle herlig sparkene osv...

-regner med at du har begynt å sette deg inn i svangerskapet å sånt...si det til folk at du har bestemt deg å gjøre det beste ut av dette å ønsker gjerne at folk kan uttrykke seg mer positivt rundt deg...ærlig talt jeg hadde bare rett å slett sagt det rett ut !!!

[ble_mamma_6august 09]

morsomjente:

Jeg kan ikke fortelle alle om det.. Kan ikke fortelle om graviditeten til alle å enhver pga jobb.. skal snart på jobbintervju...

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Uff, trist at du har det sånn:( Bf var også slik med nr 1, men han endret fort mening da han fikk se den nydelige datteren sin. De pleier ofte å være litt feige i begynnelsen, de ser ikke sv. skapet på samme måte som vi gjør, etter som vi bærer dem og kjenner dem mer enn det de gjør:S Men du vet iallefall at du har oss da:)

[pia å jenta i magen_har født]

ja,d er trasig..Spinnvill_augustbaby: du vet jo litt hvem jeg er..i har snakket litt på msn..

du kan lese hele min historie som står under: min historie fra uplanlagt graviditet++

 

ja,menn endrer seg når de får høre at de har gjort dama/noen gravid..

d går mye igjennom hodet på en gutt/mann når han hører at han skal bli far..de tenker ikke helt på samme måte som oss,de kan bli veldig skremte fordi de "mister ungdommen",de ser kanskje for seg noen av seriene på tv mee rampete barn,ufyselige barn osv..d skremmer dem..å d skremmer dem å være så bundet til noen..

 

d er ikke lett å være mann å ska bli far å d er ikke lett å være kvinne å skulel bli mor,å samtidig skjønne hva som går igjennom hodet på en umoden mann..

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

hey. jeg hadde d akkurat som deg i starten...faktisk helt likt bortsett fra at mora mi var kjempe glad..men sefogså skeptisk pga av dette med bf...hvis du vil kan du sende meg brev her inne.. jeg vet akkurat hvordan du føler deg..men d kan faktisk snu etter en stund:)

[morsomjente]

du skriver jo at det virker ikke som noen er pos til graviditeten...mente mer de som er deg nærme deg...at du kan be dem å være så snill å være mer positive...hvis du skjønner....skjønner godt at du ikke går rundt å forteller alle hvis du skal på jobbinter...håper du skjønnte hva jeg mente...masse masse lykke til videre, håper det forandrer seg, ikke noe koselig å gå rundt å ha det sånn...

[ble_mamma_6august 09]

da fikk jeg svar ang jobben

Jobbet der i over to år... Så fikk ei høygravid dame jobben. jeg fikk kun være vikar for henne! argh.. Å ei gammel dame på over 60??!

Hva er dette da? Skikkelig urettferdig. De måtte se ann utdanning, jeg har ikke utdanning innen det faget. Men dette er jo min jobb, som jeg har hatt i over to år!!! Det er så urettferdig. Satt meg ned å grein da jeg fikk vite det, liksom alt til H****

 

Vet det ordner seg økonimisk. Men kjipt å måtte miste jobben slik

[meg & to små vampyrer]

Man har dessverre ikke førsterett på en jobb selv om man har gått i vikar i den over lenger tid (eller jo etter en del år, er det fire tro, så får man mer rettigheter).

 

Men skjønner at det er veldig kjedelig. Mister du all jobb eller er du fremdeles vikar der?

[ble_mamma_6august 09]

har aldri vært vikar.... Men blir det nå

[meg & to små vampyrer]

Hva slags ansettelsesforhold har du hatt da?

 

Men du får jobbet slik at du får penger under permisjonen?

[ble_mamma_6august 09]

midlertidig ansatt..

ja, tror nok jeg får det..

[meg & to små vampyrer]

Ja, midlertidig ansettelse er jo også en variant ja.

I praksis blir det jo det samme som å gå i et vikariat for en viss tidsperiode:)

 

Håper du får jobba videre så lenge du trenger hvertfall:)

[ble_mamma_6august 09]

jeg vil ha fast jobb der.. trives så godt.. å liker kollegaene mine kjempegodt.. så nå får jeg jo høyere lønn, 1års vikariat. og dersom noen sier nei til jobben, eller noen slutter, så får jeg fast