Hva hadde dere gjort i dette tilfelle ?

[Anonym bruker]

Min ex mann og jeg har 3 barn. Jeg har hovedomsorgen og han har de to eldste annenhver helg. Yngste har han en lørdag hver helg. Om han ikke skal reise vekk. Jeg vet nemlig hvor stresset han er når han kjører og hvor lite minste liker å kjøre bil. Hun er ildsint og skriker stort sett hele tiden når turen varer mer enn 20 min. Og dette gjør at min ex mann blir enda mer stresset enn han normalt sett er. Han er på det pumktet at han sitter og banner og steiker om noen ikke kjører prikkfritt, mens han selv kjører så som så. Som i en rundkjøring.

Men saken er den at jeg vil ikke at han skal kjøre utenbys med minste enda før hun er litt eldre enn nå. Og hun er blitt litt roligere i bil. Jeg er ikke overbeskyttende, men jeg vet bare hvor stresset han blir. Nå kommer ungene hjem etter helgen og sier at de alle 4 har hvert utenbys fra lørdag til søndag og at minste var med.

 

Jeg syntes ikke noe om dette i det hele tatt. Om han absolutt ville så kunne han diskutert det med meg. Han hadde mest sannsynlig fått ett nei, men han kunne spurt. Nå sitter jeg her og føler jeg ikke kan stole på han lenger og at han lurer meg.

 

Og det gjør meg faktisk forbanna.

 

Hva nå ?

[Miss Misantrop]

Har ingen sansen for folk som tar med seg aggeresjonen sin og fustrasjonen sin ut i trafikken. De burde ikke hatt sertifikat syntes jeg. Men jeg bestemmer ikke, og dessverre får ikke du bestemt over han heller. Han er faren til barnet, han har samvær, han gjør lovelige ting. Hvorfor skulle han ville spørre deg om lov? Jeg er i allefall helt sikker på at mannen min ikke ville ha spurt meg om lov til diverse om det hadde blitt slutt mellom oss.

[Anonym bruker]

Flere ?

[Gjest -<<-]

At du synes han er en dårlig sjåfør holder ikke som argument for noe som helst, all den tid mannen har førerkort. Han har samvær med ungene, og han gjør noe som er fullt lovlig og ikke på noen måte kan karakteriseres som omsorgssvikt.

 

Du kan gjerne bli sur, men må nok ellers leve med det. Spør du ham hva du kan gjøre med barna når de er hos deg?

[Gjest]

Nei, sorry. Du kan ikke nekte ham å kjøre med barnet sålenge han har sertifikat.

En voksen mann vil nok nødig spør exen sin om lov til å reise utenbys...

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har en spesiell avtale om at han ikke skal ta med den minste i bil har han ikke løyet eller lurt deg i det hele tatt.

[Anonym bruker]

han er pappan og har sine samværsdager hvor han bestemmer hva de skal gjøre. Du har ingenting du skulle sagt om bilkjøringen og turer.

[Figa]

Jeg ville nok ikke likt det heller, hvis eksmannen min tok med seg mine barn utenbys uten at jeg var klar over det. Men når det er sagt, så hadde ikke jeg dratt utenbys med barna uten å gi beskjed til han. Du kan vel kanskje si til han at du ville satt pris på at han ga beskjed til deg om planer hvor de skal oppholde seg i en annen by.

 

Når det gjelder bilkjøringen hans får du bare bite tennene sammen. At han blir stresset i trafikken er ingen grunn til at han ikke skal kunne kjøre med barna sine for å ta de med seg steder!

[Anonym bruker]

Nå har vi faktisk en avtale skrevet hos familieterapauten at han ikke skal utenbys med henne da. Men det er ikke det det går i. Men jeg føler at han bevisst går bak ryggen min. Han kjører såpass stygt at jeg er redd det ender i ulykke til slutt. Han har alle tre bak og sitter hele tiden og snur seg bak til dem, og snakker og tøyser med dem med ansikter bort fra trefikkbildet. Og når noen da plutselig er rett forran ham, og han ikke har oppdaget det før pga at han hele tiden sitter å snur seg til dem så blir han forbanna og da blir kjøringen enda verre.

Jeg er faktisk redd for ungene mine da.

En annen ting er at han er veldig sløv på sikringen av ungene i bilen. Minsten f. eks har ett sete det en trer 3-punkts gjennom med skrittet og så stang bak. Og det er greit. Men han driter i å feste forankringselene. Han mener at så lenge stangen er der så trenger han ikke disse. Og setet blir tatt veldig mye ut og inn i bilen så det er ikke sånn at det står fast med forankringselene hele tiden.Og hver gang han har tatt sete ut så må jeg minne ham på at selene og skal på. Og da blir han forbanna på meg. Men om jeg ikke skal gi beskjed hver gang så får han ta dem på selv.

 

Poenget er at jeg er redd for ungene når han kjører med dem, men spesielt minste da pga dette med selene. De andre er fester rett med seter som er kjappere å montere.Han syntes minste sitt sete er ett ork. Men da må han heller ikke holde på å fjerne det hele tiden.

[Anonym bruker]

Hvis dere har en avtale på det har han brutt et løfte og det kan du ta han for.

 

Når det gjelder det minste barnet i bilen er jo det veldig godt sikret siden det sitter i barnestol regner jeg med.

[Anonym bruker]

Ja, barnet er sikret i stolen, men hva hjelper det når stolen ikke er skikkelig sikret til bilen.Forankringselene er i følge Trygg trafikk meget viktig for at setet skal være sikkert. Om setet ikke er riktig festet og setet løsner i en kollisjon så blir jo minste sin vekt :Hennes egenvekt+setet sin vekt x bilens fart. Og desto større skader. Dette fikk jeg beskjed om når jeg snakket med Trygg trafikk i høst og jo eldre ungene blir jo verre er det.

[Miss Misantrop]

Kanskje du kan dra han med på familievernkontoret igjen? Jeg føler med deg, helt oppriktig. Men jeg ser også at det er sånn at vi bare må finne oss i at folk er forskjellig. Det er jo også de som MÅ sende barna sine til den andre foreldren som drikker for mye, kjefter og kanskje verre ting som ikke kan bevises. Av og til skjønner jeg at en part flytter så langt unna som overhode mulig, for å begrense samvær. Sier ikke at det er riktig, vi burde hatt et system som fungerer bedre. Men så kommer hverdagen og realitetene står i kø. Lykke til HI, kanskje du skulle prøve og fått han inn på et aggresjons mestrings kurs?

[Anonym bruker]

Merkelig at du sier dette med aggressjons mestring, for det var derfor vi begynte å gå i terapi. Min sinnemestring. Men den viste seg å komme av at jeg var så plaget av hans økende irritasjon over alt og alle. Så det endte opp med å diskutere hans sinne og ikke mitt. Men det tålte han ikke og klikket i vinkel på familieterapautene, og var borte derfra i nesten ett år før han kom tilbake :-)