Mille** Skrevet 2. mars 2009 #1 Skrevet 2. mars 2009 Barnas oldefar er død, og vi skal på minnestund og får se han en siste gang på torsdag. Jeg vet at det er anbefalt at barna får ta del i det, og har vel alltid tenkt at spesielt eldste skal få bli med når det blir aktuelt. Nå er det aktuelt og jeg er veldig i tvil. Hvorfor er det så viktig at barna får ta del i akkurat dette? Eldste er snart 11 år forresten...... Hadde du tatt med dine barn? Eller har du gjort det? Hvordan reagerte de da, og i ettertid?
cherry coke Skrevet 2. mars 2009 #2 Skrevet 2. mars 2009 Når man er 11 år, synes jeg man kan få bestemme dette selv. Ikke alle som reagerer likt.
Mille** Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #3 Skrevet 2. mars 2009 Hun er selv i tvil, og dessuten, er det riktig å bestemme det selv når man egentlig ikke har peiling på hva man går til?
gerd Skrevet 2. mars 2009 #4 Skrevet 2. mars 2009 Uansett alder må barna få bestemme seg. De må på ingen måte presses om de ikke vil, men har de lyst er det greit nesten uansett alder mener jeg. Jenta vår var 3 år....det gikk fint. Det gjorde et uslettelig inntrykk på henne og vi har snakket masse om det, men jeg tror det var riktig. Hun fikk et mer naturlig forhold til døden. Det var moren min som døde.
gerd Skrevet 2. mars 2009 #5 Skrevet 2. mars 2009 Min bestefar døde da jeg var 12. Jeg valgte bort å se han - angret på det etterpå. Bestemor døde ti år etterpå.Jeg fikk se henne og det gjorde godt. Forklar henne litt hva som venter henne. Det er jo naturlig å dø...
brooklyn Skrevet 2. mars 2009 #6 Skrevet 2. mars 2009 Jeg liker det ikke selv, og har vært på to syninger, farfar og morfar. Morfar lå på sykehuset i en seng, der han døde, og farfar lå i kisten i sykehuskapellet. Det var mindre fælt å se morfar enn farfar, kanskje pga settingen. Jeg ville latt mine barn bestemme selv og om de ikke hadde ytret ønske om å se selv, hadde jeg ikke tatt dem med. Mannen min, f.eks er en godt voksen kar på 35, og han hadde virkelig IKKE lyst til å være med opp på sykehuset for å se morfar. Og det var greit for meg, man kan ikke tvinge noen. Storebror var 2 da oldefaren døde. Tok han ikke med på syning. Hadde ikke gjort det om han var eldre heller.
Mille** Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #7 Skrevet 2. mars 2009 Dette er barnas oldefar, hadde det vært bestefaren så hadde jeg kanskje ikke vært så i tvil. Har lært på skolen at det er anbefalt, men nå er jeg veldig i tvil her. Jenta mi på 3,5 år skal ikke være med. Tror forresten mamma ikke har så lyst at barna skal være med å se han.....
gerd Skrevet 2. mars 2009 #8 Skrevet 2. mars 2009 De yngste barna er ofte opnere for å se den døde enn de eldre barna. De eldre har ofte laget seg en del forestillinger som gjør at ting oppfattes som skumlere....
Mille** Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #9 Skrevet 2. mars 2009 Jeg har selv sett og stelt en del døde, og for meg har det nesten vært en religiøs opplevelse, veldig fredfult og "fint" om dere skjønner. Men det er jo umulig å vite hvordan barna vil oppleve det.....Mamma er redd det blir traumatisk at de en dag skal se han død i kisten og neste dag se kisten bli senket ned i jorden. Huff...... (
yasmina Skrevet 2. mars 2009 #10 Skrevet 2. mars 2009 De anbefaler det fordi det skal bli mest mulig naturlig og reelt for barna, for aa forhindre at de dikter opp verre settinger osv. Det sies at det gjoer det lettere aa bearbeide sorgen for de smaa. Fra 4 aar anbefales det at de er med, gjerne foer ogsaa. Vi hadde gutten ( som ble 4 i dag ) med paa syning til hans store favoritt onkel i desember og det gikk kjempe flott. Han har snakket masse om det etterpaa, men det har ikke vaert negativt og han har oppfattet det hele som en "fin" opplevelse.
Mille** Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #11 Skrevet 2. mars 2009 Jeg tenker at det er viktigere å se den døde når det er en yndlingsonkel eller en bestfar eller bestemor. Men når det "bare" er en oldefar, som de ikke var veldig knyttet til, så er det ikke like viktig?
Gjest Skrevet 2. mars 2009 #12 Skrevet 2. mars 2009 da farfaren min døde valgte jeg å ikke se på han... var vel rundt 11 år da men i ettertid angret jeg og da oldemoren min døde året etterpå så var jeg med å så på henne... Angret aldri på det....
Mille** Skrevet 2. mars 2009 Forfatter #13 Skrevet 2. mars 2009 Takk for svar jenter. Har enda noen dager å bestemme oss på.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå