8+2, men tør ikke ta det innover meg. Flere?

[Gjest]

Huff, syns det er så vanskelig... Var på ul for 10 dager siden, var da 6+5 og så hjerte banke. Ble selvfølgelig glad, MEN:

 

Jeg tør ikke ta det innover meg, er så vanvittig redd for nok en MA. Skal på ny ul 12.03, men kjenner allerede at jeg forbereder meg til å se et foster som har sluttet å vokse. Skrekken sitter fortsatt i etter forrige graviditet i 06... Vi har ventet i 4 år på å bli foreldre, og har bare blitt gravid en gang før men det endte i MA.

 

Tør såvidt lese "Uke for uke", redd for å bli for opphengt i dette. Er sjeldent innom her, for jeg føler på en måte at jeg bare lurer meg selv. tar det liksom ikke for gitt at ting skal gå bra denne gangen heller...

 

Nei huff, så sytete! Men håper dere skjønner:) Måtte bare lufte tankene mine....

[*1+1=2 små*]

jeg vet ikke hvordan det er å miste i MA eller SA men jeg tenkte jeg skulle si til deg at jeg håper at du prøver å heller tenke positivt.

 

Tenk du har sett hjertet slå, det er et super tegn og HVIS det desverre skulle gå galt igjen, så er det jo fint at kroppen ordner opp?(lett for meg å si...)

 

Ønsker deg alt godt og håper at du klarer å glede deg snart, synn å gå glipp av hele den fine tiden uten at det var noe grunn å være redd!

 

 

[Lovemelikeyoudo]

jeg har aldri mista før, men jeg er i uke 10 nå og har ennå ikke begynt å glede meg. Etter å ha lest om alle SA og Ma her inne, har jeg bestilt ultralyd i uke 12 for å se om det er liv.

[1stegangsmamma43]

Tenk positivt nå.! Jeg tenkte positivt selv selvom ting gikk riktig ille for meg og mannen min. Vi sliter oss igjennom SA som var i helga.. Prøver likevel å være positiv jeg.

Klem fra ei med engel på samvittigheten.

[lovelyme]

førstegangsgravid her også, er 9+2 idag.. veldig bekymret egentlig for hva slags liv det er inni magen.. føles ganske uvirkelig enda. Har bestilt legetime til neste uke så får vi krysse fingrene for at legen ikke finner noe unormalt.. ultralyd har jeg enda ikke gjort noe med..

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei vennen

Jeg skjønner deg veldig godt. Har mistet i 2 SA og en Bo nå. Er heldig og har en prinsesse fra før, men å ha mistet tre ganger siden det gjør jo sitt med tanker og lykkefølelsen man liksom skal ha.

Det å fortelle andre at jeg er gravid er ikke stort lenger... De sier gjerne bare "Igjen?!" nå,- istedenfor Gratulerer... Og hvis noen da sier gratulerer svarer jeg alltid " Takk,men....la oss ikke ta gleden på forskudd etc..."

 

Da jeg var gravid med jenten min så var jeg uovervinnelig...Jeg fortalte det til mamma i uke fem allerede,- og det falt meg ikke inn at jeg kunne miste! Ethvert Gratulerer ga meg tårer av lykke i øynene og et stort glis...

-Jeg saaaavner den ubekymrede graviditeten! Nå ser jeg etter farge på papiret ved hvert toalettbesøk.... Jeg prøver å benekte ethvert gratulerer... Sukk. Er bare 6 uker på vei nå... Det er sinnsykt lenge igjen... Lurer på om jeg kommer til å slappe av etter 12 uker?

 

Jeg fikk også se et bankende hjerte forleden på ul... Fantastisk. Men jeg tør ikke håpe fullt ut likevel.

 

Men, på den annen side... Lille store meg, vi skal bli mammer. Og på et eller annet tidspunkt skal vi nyte produksjonen av nytt liv Det må vi jo få til selv om vi treiger oss litt i starten. Snart blir vi stolte og uovervinnelige håper jeg

[lovelyme]

ja håper at turen til legen vil roe meg litt ned..