Jeg må være ond..

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg veldig barn men pga helse er det ikke mulig nå, og har ikke vært det de siste 5 årene dette egentlig har vært aktuelt.

jeg har alltid gledet meg på mine venninders vegne når de blir gravid, men det siste året har det b litt anderledes for meg.

Nå har jeg en ganske nær venninde som er gravid og jeg merker at jeg ikke helt gidder og engasjere meg(noe som veldig uvant meg). Hun snakker om at hun håper ikke hun legger på seg så mye og jeg tenker at jeg håper hun gjør det..hun ønsker seg en jente jeg tenker håper hun får en gutt...

Jeg føler meg veldig ond og det er veldig uvant for meg for som regel har jeg vært en av de mest ivrige venninde som spør om hvordan det går osv.

 

Det kan være at jeg kan få barn i fremtiden det ser litt lysere ut for meg, men det er ikke sikkert...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er absolutt helt forståelig at du tenker og føler sånn som du gjør. Ikke noe rart i det hele tatt.

Men fint at du er bevisst dette, slik at du kan jobbe deg igjennom det. Du får det jo så mye bedre selv hvis du klarer å glede deg over andres lykke selv om du ikke kan oppleve det samme selv.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det var godt å lese at jeg er normal. jeg prøver alt jeg kan å jobbe med det. Det var jo det jeg klarte meg med før at jeg hadde evnen til å glede meg over andres barn.

For noen år tilbake spurte en jeg kjenner litt men ikke hadde mye kontakt med om jeg syntes det var vanskelig når andre fikk barn når jeg ikke kunne. Hun selv hadde problemer med å bli gravid med nr 2 og fikk beskjed om at hun ikke kunne få flere så hun vet jo hva hun snakker om. Da svarte jeg nei det går veldig fint for jeg gleder meg veldig over deres graviditet osv. men som sagt mye vasnkeligere nå.

Det er også så overraskende på meg for jeg gikk lenge i sommer som var å var små deppa helt til mannen min spurte om jeg ble lei meg da en venninde annonserte at hun avr gravid. Da han fikk satt ord på det begynte jeg å gråte og vi snakket masse om det. Har en snill mann:)

 

tusen takk for godt råd fra deg som svarte!

[Trollet&lilletrollet08]

Nei kjære deg,du er da ikke ond fordet:) Skjønner deg godt jeg,selvom jeg absolutt ikke kan sette meg inn i situasjonen,da jeg var den første av vennegjengen som fikk barn. Men jeg har ei venninne som ikke kan få barn og da jeg ble gravid, spurte jeg henne rett ut hvordan hun følte det. Hun sleit i perioder og da synes jeg det var naturlig at vi snakket minst mulig om hvordan jeg hadde det i graviditeten. Det tok jeg med andre venninner. Jeg synes ikke det var vanskelig i det hele tatt,for jeg merket jo på henne at hun sleit. Siden dere har et nært forhold,kan du jo fortelle henne hvordan du føler det,for hun merker nok på deg at du er litt "rar" for tiden. Hun forstår deg nok,skal du se:)