Er det bare meg tro?!

[25 år gammel mamma]

Hei alle sammen!

 

Jeg tenker så mye på det nye lille underet som er på vei og om alt er bra osv.. Føler jeg er nesten helt hysterisk, gleder meg til UL om 2 uker og få sett og hørt hva jm sier.

 

Har en sønn fra før, og da tenkte jeg ikke sånn som denne gangen her...Kanskje det er vanlig etter man har født ett barn og tenke mer, siden man var så heldig og fikk en velskapt gutt? Flere som er i samme båt eller er jeg helt vill om dagen?!

Skjønner vel innerst inne selv at mye som man tenker er helt normalt...Tok dette litt opp med legen min og han hadde hørt ting i likhet mmed hva jeg fortalte før, meeen hadde vært fint å høre fra dere også da.

 

Jeg har også mange drømmer ingen som er fæle bare litt bisarre, dette er vel en måte å forbrede seg, husker jeg drømte masse da jeg gikk med sønnen min også, spesielt at mannen min gikk i fra meg, virkelig helt bisarre drømmer! Pleier å fortelle mannen min om drømmen og hanler og sier takk for tilliten du! Det tror jeg er en redsel da, om å bli alene med barna, men tror ikke det i våken tilstand er noe å bekymre seg for..Men er vel en måte å være forberedt på det også, man har jo aldri noen garantier for at ting kan skje så....

 

Sorry at det her ble langt og bare vås, men var litt godt å få ut litt av tankene også...

 

Ønsker alle et godt og fint svangerskap.

 

 

[Gjest]

Ja, jeg tror du er ganske normal. jeg venter nr 4 nå, og til tros for et par tidlige UL'er (blødninger) så gledegruer jeg meg veldig til ordinær UL om 8 dager. Gleder meg til å se nurket ordentlig og få bekreftet om jeg har rett i at det er en gutt, men gruer meg også veldig. Jeg har fått tre nydelige, friske og flotte gutter, hva er oddsen for å være så heldig en gang til liksom? Blir definitivt mer og mer nervøs foran UL'en for hvert barn jeg venter ja :-/

[2prinsesserogbim]

Kjenner meg godt igjen ja...

Så du er nok ikkje aleina...

[Sporty mamma]

Jeg har også en gutt fra før og er like gammel som deg.Tenkte aldri på at noe kunne være galt eller gå galt med førstemann. Er nok mer bekymra nå, men har tatt ett valg om at dette ikke skal prege meg gjennom graviditeten. Orker ikke og gå i 9 mnd og bekymre meg så jeg bare skyver slike tanker vekk :-)

[Juni 2009 * April 2012]

Jeg skal ha min første, men jeg gleder meg like mye og jeg klarer ikke tenke på annet.. Men jeg forsøker å gjøre det, for da går tiden så mye fortere, hehe! Når skal du ha?

[25 år gammel mamma]

Takker dere alle for svar.. Virkelig godt å høre at det ikke bare er meg...Frem til nå har dette svangerskapet ikke vært likt det forrige i det heletatt, kan jo være en grunn til alle tanker, men på en positiv måte. Ingen kvalme, ingen vondter (litt i rygg bare), bryster verker (ikke forrige gang), appetitten er tilstedet.. Egentlig hatt det veldig fint hittil i svangerskapet så mye av tanker og bekymringer er vel grunnløse sier fornuften min da, men alikevel!!

 

Jeg har foreløpig termin 20.aug. Skal bli godt med overstått UL, er vel sånn vi tenker fleste av oss..Hadde UL i uke 8 ca også,pga. jeg hadde tatt ut spiral og ble vel gravid så å si med engang,og da var alt som det skulle da ihverfall sa, spesialisten på/i tidlig UL..

 

Jeg tror også på en gutt til men skal vite hva det er på UL, spiller ingen rollle bare alt er bra, men fikk vite det med sønnen min og det var kjempe spennende da han ble født allikevel!

 

[Juni 2009 * April 2012]

Jeg måtte også bare vite det For da har man liksom noe å glede seg til midt i svangerskapet! Selve fødselen og det å se barnet blir jo en opplevelse i seg selv, så jeg føler det hjelper å ha litt høydepunkter spredt utover i svangerskapet!

 

Lykke til på UL da

[Sivalur]

Utrolig godt å lese denne tråden!! Har det helt likt som HI her, har en frisk og sunn gutt fra før, hadde ingen tanker om noe som helst som kunne gå galt under forrige svangerskap, mens nå går jeg hele tiden rundt og lurer på om det er noe inni der...

 

Kjente meg veldig igjen i HI her faktisk, har også et mye lettere svangerskap enn forrige gang, og termin 20. august - og tror også at det blir en gutt til. Skal på ul om to uker, blir spennende å se, men har også allerede vært på tidlig ul og sniktittet. Og alt så jo bra ut da, likevel bekymrer man seg altså. Uffuff, men jammen godt å se at det var flere av oss!

[barbalala]

Slenger meg på denne tråden jeg også. Dette er mitt andre svangerskap, og jeg tenker mye mer denne gang på om alt er bra med den lille, og om h*n blir frisk og velskapt. Jeg er 37 år og kunne sikkert ha tatt en duotest, men valgte tilslutt å være. Syns det ville være fryktelig vanskelig å håndtere en evt. beskjed om at noe var galt i tidlig i svangerskapet og så gå i mange måneder til, og kanskje ikke klare å glede seg over graviditeten! Har termin 13. august, så det nærmer seg UL for meg også. Gruergleder meg. Men det er samtidig litt ok å se at det mange andre her inne med slike tanker! Det skal nok gå bra for oss :-)

[25 år gammel mamma]

Da ser det veldig ut til at det er helt normalt og være litt på tåhev da.... Jeg grugleder meg til UL jeg også, et skikkelig riktig ord og bruke, låner det litt jeg da.. Det skal hverfall bli godt å ha vært på UL uansett.

 

Svangerskapet kjennes jo helt ukomplisert ut egentlig, så drømmer og tanker må man vel leve med frem til fødsel.. Bra vi er flere hvertfall, da føler man seg bedre hverfall

 

 

[Mamari]

Samma her, alle - jeg har ei jente som nettopp fylte tre og er helt på tuppa denne gangen. Det skal riktignok skytes inn at jeg mistet en i høst (ma i uke 14). Men likevel: det er mye mer bekymring med nummer to, det var det før det skar seg i høst også! Jeg leste en artikkel om det i det svenske bladet Vi Foreldrar, som handlet om å vente nr to - og det er visstnok VELDIG vanlig å bekymre seg mer. Som fler har sagt over: går det liksom an å ha så mye flaks flere ganger?

 

Og barbalala (fint nick!) - jeg er også 37 år og har skippet duotest av samme grunner som deg. Og jeg tror det var rett - for meg/oss i alle fall (jeg mener absolutt ikke at alla som tar duotest gjør galt i det, altså!).

 

Dagens store nyhet (og trøst) er at jeg var hos jordmor idag, 12+6, og hørte hjertelyd! O lykke. Sprang og kjøpte meg mammabukse, som jeg sårt trengte. Men har ikke villet/klart å kjøpe noe før hjertelyd i 2 trimester. Så idag er en stor og lykkelig dag!

 

 

[Gjest]

Her kjenner jeg meg veldig igjen..

Første svangerskap tenkte jeg aldri på at det kunne være noe galt,forrige tenkte jeg litt mer men denne gangen streifer det hodet hver eneste dag..

Har også tatt dette opp med jordmor og hun sa at det er helt normalt å tenke sånn etter å ha opplevd å fått friske unger tidligere.blir jo sånn at en tror ikke en kan være like heldig igjen..

Prøver også å skyve disse tankene unna men er ikke alltid like enkelt..

 

Skal på UL på fredag og jeg også grugleder meg.Håper bare alt er fint!!

[Nybakt tobarnsmamma]

Har det på samme måte. Har en 100 % frisk jente fra før av, hva er oddsen for å få en til unge som er helt frisk osv... Sånn tenker jeg.. Masse.. Enda jeg har vært på ultralyd. Gleder meg bare til 3D ultralyd nå jeg, skal ha det i slutten av mars :-)

[25 år gammel mamma]

Kjempe godt å høre fra dere altså.. Sønnen min har melkeallergi og jeg tenker selvfølgelig også på at denne også kan være så uheldig og ikke tåle melk, men hva er oddsen for å få 2 med samme allergi da?

Ellers er jo sønnen min frisk og skulle det vise seg at denne lille også har melkeallergi vet jeg og mannen min hva slags mat som kan spises av en allergiker og dette er jo bare bagatell i forhold til alt annet liksom!!

Skal virkelig bli godt med UL..Få den overstått, venter liksom på den, mer jo nærmere datoen jeg kommer!

 

Ha en fin kveld alle sammen og kos dere!! Vi er jo litt prinsesser om dagen ;P