Syns dere jeg gjorde feil her? Blir en lang historie.

[Anonym bruker]

Jeg må begynne med begynnlesen.

 

På lørdag, merket jeg at jeg var litt stiv i nakken. Fikk litt vondt, men trodde det skulle gå over. Men på søndag ble smerten verre. Jeg hadde tenkt å prøve å holde ut til mandag, og bestille time hos fastlegen. Men utover ettermiddag, begynte smerten å bre seg utover skuldrene og når jeg hostet eller svelget, så gjorde det vondt. For da brukte jeg musklene bak i nakken. Dro til legevakten og fikk medisin og smertestillende og ble sykemeldt i 1 uke.

 

Sønnen min var hos faren sin i helgen. Gutten er 4 år. Han kom hjem i går. Men da jeg gikk ned til parkeringen, var gutten utrolig sint...fordi han ikke fikk en is fordi han ikke spiste opp maten sin. Og det syns jeg var greit. Til vanlig så hadde jeg holdt med bf i denne saken. Men igår, så slet jeg skikkelig med nakken og orket rett og slett ikke noe "tull". Så da vi kom hjem, prøvde jeg å forklare gutten hvorfor han ikke fikk is. Gutten var nesten utrøstelig, og slo seg vrang. Med den vonde nakken og smerten, orket jeg rett og slett ikke å gjøre så mye ut av det...så jeg ga han en is...slik at han satt rolig istedenfor å hyle og skrike og slå.

 

Men det var på en betingelse at han fikk en is, og det var at han måtte ringe til faren sin og si unskyld for at han var så sint og slo. Og da bf fikk vite at jeg hadde gitt han en is, så ble han sef. sur. Jeg skjønner det godt. Han avsluttet samtalen med å si: så nå nytter det ikke at jeg sier...bla bla bla, for du kommer til å gjøre det uansett...noe i den duren.

 

Ble litt lei meg da han sa det, for dette er første gangen at det skjer. Jeg har alltid støttet han og syns at det han gjorde var riktig. Dette var 1. gangen at jeg gjorde noe slik, og hadde en grunn til det.

 

Men nå sitter jeg og tenker og begynner å angre litt på den isen der. Ble plutselig litt usikker på om jeg skulle gjort det anderledes.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg skjønner hvorfor du gjorde det, men jeg er nok enig med bf her desverre....

[Anonym bruker]

skjønner jeg også hvorfor du gjorde det.

 

men det var helt feil av deg!! enig med bf!

[Anonym bruker]

Takk for synspunktene deres

[Gjest]

Jeg syns ikke du gjorde noe feil her. Du må ha bedre tiltro til deg selv som en mor. Du skriver at dette er første gangen du gjør dette, og det sier jo mye. Hvis du hadde gjort dette ofte, så hadde jeg nok sagt meg enig med faren. Men denne situasjonen var litt anderledes, og dessuten så hadde du faktisk en grunn.

 

 

 

[Anonym bruker]

jo selvfølgelig hadde mor en grunn.. bare synd at barnet ikke vil se det slik!

 

men men gjort er gjort:) vær sterkere neste gang, ingen er perfekte å alle gjør vi "feil":))

[Anonym bruker]

alle trår "feil" en gang i blandt... forklar situasjonen til barnefar, nå når du har blitt bedre, og vært "sterkere" neste gang...

[Pysa]

i sånne situasjoner kan det være greit å bestikke dem med noe annet. ville gitt ham noe annet godt i stedet, for noen minutters fred.

[Anonym bruker]

Herrefred- kan ikke si jeg synes du gjorde noe feil.

For det første syns jeg det er feil å be barna spise opp alt ellers får en ikke dessert. Han forsyner seg neppe selv og da syns jeg heller ikke en kan forlange at han spiser opp alt. En skal ikke bruke mat på den måten er min mening!

Når barnet er hos deg er det du som bestemmer og jeg syns at det blir feil av faren å blande seg inn. Hvor lenge skal barnet straffes for at han var sur? Eller ikke spiste maten sin? Han er 4 år, du er syk og jeg tror nok de fleste aleneforeldre- om ikke alle foreldre i det hele tatt har gitt f.. i regler nå og da.

God bedring!

og ikke bruk mat på denne måten. Slikt som kan føre til vegringer tilknyttet mat. Måltider skal være hyggelige opplevelser!

[zethaline]

Enig med deg 20.19

 

Jeg har fremdeles min mormor beskjed om å spise opp maten min ellers fikk jeg ikke yoghurten i ørene.Dette er over 30 år siden,men har det fremdeles friskt i minne.

 

Å som overnevnte sa,han har nok ikke forsynt seg selv og BF vet nå vitterlig ikke hvor mye plass det er i magen til den lille.

Jeg støtter deg fullt ut,når man har vondt,så er det lett å gi etter.

Og jeg hadde heller gjort det enn å la 4-åringen satt min tålmodighet på prøve,det hadde kansje ikke blitt kjek for noen av oss.

Det sier seg selv,har man så vondt,så gjør man ting på den "lette " måten

Og jeg hadde gjort akkurat det samme....

God bedring HI

 

Klem