Jeg er sikkert den eneste gravide som ikke..

[metaMORfose]

teller uker! Jeg forholder meg til en dato, og det er 1. mai.

Skjønner at det visstnok er vanlig å telle uker, pluss dager. For å finne ut av dette måtte jeg regne, jeg.. ))) Så jeg er nå 30+1 tror jeg. Er ikke sikker på om jeg greier å følge med. Jeg har heller ingen kalender der jeg krysser av og teller ned. Men jeg vet når 1. mai er.

 

Jeg er i det hele tatt ganske unormal, tror jeg )) hehe men det er i grunnen helt greit. Babyen kommer jo når den kommer.

[blond]

Helt unormal, mm! Må være deilig å være så avslappet til det hele! Ser for meg at du får en flott fødsel også. Vondt gjør det uansett, men om du ikke er redd, men klarer å være med på det som skjer opplever du mestring og det er i seg selv smertestillende.

[alvis]

Jeg var ekstremt opptatt av uker og dager da jeg var gravid med nr 1. Med nr 2 var jeg litt mer avslappet og det var deiligt.

Kos deg og var glad du klarer å slappe av. Det er jo som du sier...babyen kommer når den kommer:)

[Kokkeli nyter våren:)]

jeg visste alltid hvilken uke jeg var i. Det står jo også på helse kortet for gravide. Så var litt vanskelig å unngå syntes jeg.. Men hvis folk spurte så svarte jeg enten i måneder jeg var på vei eller når jeg hadde termin. Alt etter som det passet seg. Svarte aldri at jeg var 24+3 på vei liksom.

 

Greit å være unormal. Det syntes jeg også det er hehe:) Gå litt utenom strømmen.

[metaMORfose]

Du har rett, alt står jo på Helsekortet. Har ikke tenkt på det. Jeg går jo bare til legen enda. pga historien. Har vært hos jordmor en gang, da. og skal snart igjen. Er det fra uke 34, eller noe det er undersøkelser hver 14. dag?

 

Jeg er nok bare ganske rolig, ja. Har ikke tenkt på det. Har jeg sluttet å tenke jevnt over, kanskje? )))

[Kokkeli nyter våren:)]

Husker ikke når en begynner å gå hver 14. dag..Alt var nytt denne siste gangen jeg var gravid i forhold til de to andre jeg har. og jeg følgte heller ikke vanlig opplegg pga litt forhistorie..

 

Hvis du klarer å være rolig så er jo ingenting bedre. Jeg var selv veldig nervøs og urolig i mitt siste sv.skap pga forhistorie og litt slikt. Men klarte som regel å roe meg ned med at "alt er normalt", og at det går som det går. Og så lenge leger og jordmor sier alt er helt perfekt og bra så prøvde jeg å slå meg til ro med dette.

 

[metaMORfose]

Jeg må si at jeg er knusender rolig jeg. Det fordi de andre gangene var annerledes på så mange måter. Jeg bekymrer meg ikke!

 

Har fått super oppfølging av lege som kjenner historien, så jeg er veldig fornøyd. ))