Dere som skriver at retten aldri dømmer 50/50

[Gjest]

Hvor har dere dette fra? Jeg vet at dette har skjedd og det er sikkert ikke eneste gangen retten ever har dømt dette. I forrige uke fikk en annen bekjent av meg dom.... 49/51..... uten at jeg helt skjønner poenget.

 

Tror bare man skal slutte å skrive at det ALDRI skjer.... for det er faktisk ikke sant og man kan skape feil forventninger hos de som lurer.

[erteposen + 4]

Jeg kjenner også noen som har fått 50/50, men ikke med helt små barn.

[AneB]

Håper virkelig de som vurderer å dra samværssaker inn for retten har familierettsadvokater som er klar over at det IKKE er sant at det aldri dømmes 50/50.

[Gjest]

Så spørs det hva man definerer som små barn. Den ene saken jeg vet om er det bhg barn, de bor i hvert sitt fylke og den stakkars ungen går annenhver uke i 2 bhg. Lurer på hva dommeren tenkte da. I den andre saken er ungene 1 og 4 år.

[:::) Frøken Velferdsrett]

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

 

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

 

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

 

 

 

men man kan jo ha temlig mye samvær som samværsforelder da...

[Gjest]

ja faktisk 50/50..... så man må slutte å skrive at dette aldri kan bli dømt. Da lurer man andre synes jeg.

[Smil <3]

jeg snakket med dommer i barnefordelingsaker i bergen, han sa han aldri dømte noen til 50/50 fordi de som går til rettsak ikke kan samarbeide. Men det ble gjerne litt mer enn annehver helg og hver onsdag.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Men 50/50 er det samme som å ha delt omsorg og ikke å ha samvær. Bare for å ha terminologien rett. Samvær har den av partene som ikke bor sammen med barnet. Når barnet bor 50/50 så BOR det sammen med begge, altså delt omsorg.

 

[Gjest]

Nei mulig at akkurat han ikke gjør det, men andre gjør det. Så poenget er at man ikke burde skrive noe som faktisk ikke er sant. Det finnes alltid unntak fra regelen og jeg tror vi vil se flere tilnærmet 50/50 dommer i fremtiden. Det er litt in i tiden at far skal ha like mye samvær som mor.

[Gjest]

ja det er mulig at terminologien min er feil, men 50/50 innebærer jo uansett at barnet bor sammen med mor og far like mye. Hvis retten dømte slik at ungene mine måtte gå annenhver uke i forskjellige barnehager hadde jeg heller gitt hovedomsorgen til far. Hva med den stakkars ungen når skoletiden kommer.....

[Tornerose venter nr 2.]

Realiten er at man ikke dømmer delt omsorg, med 50/50... men man i dømmer ofte slik at samværsretten i realiteten opptil 50 % og dermed delt omsorg. Retten kan bare bestemme at barnet kan bo fast hos en av foreldrene, dette er begrunnelsen.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Det skjer vel fra tid til annen at retten dømmer slik. Men det er mange hensyn som kommer med i vurderingen, bla barnas tilknytning til begge foreldrene, barnas alder, om barnet har bodd sammen med begge foreldrene fra start osv.

 

Derfor kan man aldri si aldri. Men vet at mange ikke dømmer til 50/50, altså delt omsorg, fordi samarbeidet mellom foreldrene er dårlig i utg.pkt. og at det blir praktisk vanskelig å gjennomføre. Men alle saker er forskjellige, derfor finnes ikke noe fasitsvar.

[erteposen + 4]

Det høres sykt ut, og kan jo ikke fortsette når barna begynner på skole. De jeg kjenner til er de fleste barna over 4-5 år, med unntak av en gutt på snart 2 år. Jeg var redd for at mor fikk mindre samvær enn far, og hun er ikke noen dårlig foreldre. Faren er bare utrolig involvert.

[AneB]

Lovteksten er fin den, men det er ganske mange andre faktorer enn den som spiller inn ved en rettslig avgjørelse.

[Gjest]

Slike svar er jo mye bedre enn bastante "det skjer aldri". Har sett det flere ganger her inne. I den siste saken jeg nevnte er foreldrene absolutt ikke enige. 51/49 er da så nærme man kommer 50/50.... i tillegg er ikke den ene parten engang villig til å ha tilnærmet 1 uke hver. Så ungene sendes hit og ditt noen dager av gangen. Lurer på om han dommeren var dritings eller kjøpt og betalt. Ungene bør komme foran alt og alle.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Men selv om retten dømmer slik nå, så er det ikke meningen at den ordningen skal bestå til barnet er 18 år. Det er en ordning som er dømt ut fra de forhold som gjelder på domstidspunktet. Man skal alltid ha barnets beste som utg.pkt. Dvs at dersom premissene rundt barnet endrer seg, så må også ordningen endres på. Feks når barnet begynner på skolen, kan en slik ordning bli vanskelig å gjennomføre dersom foreldrene bor så langt unna at barnet ikke lenger kan gå på en og samme skole. Da må avtalen tas opp til ny vurdering.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

ja, ut fra det du forteller her, så høres ikke det ut som en dom som ivartar barnets beste. Men nå har ikke jeg lest den og vet ikke hva som er uttalt ift gjennomføringen.

Men de kan jo anke dersom de synes utfallet er feil.

[Gjest]

Ja jeg vet det, men helt seriøst så kan vel ingen tro at det er barnes beste å gå i 2 forskjellige bhg annenhver uke? Får helt vondt av sånt jeg....

[Gjest]

Anke er liksom ikke et alernativ når man allerede har brukt sykt mye penger på første runde. Det er noe jeg ikke helt skjønner. At slike saker skal kunne gjøre en til gjeldsslave. Jeg tror heller ikke gjennomføringen er nedtegnet i dommen. Og da er det den ene parten som tydeligvis styrer alt. Dvs fordelingen av samværet. Får bare helt vondt av ungene jeg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt er det det, og mange vil også føle seg presset til og ingå et forlik med 50/50.

 

men nå når vanlig samvær blir 5 dager til en og 9 til en annen i løpet av en 14 dagers periode, blir faktisk utvidet samvær 6 til en og 8 til den andre. ferier deles jo også likt i denne nye lovgivningen.

men det er jo fremdeles ikke 50/50. og som bostedsperson har man andre rettigheter en ved 50/50. disse rettighetene er utrolig viktig for foreldre i konflikt.

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

om barna er små så er det faktisk mange som anbefaller 3 dager hos vær også bytte, om foreldrene skal ha mye samvæ. dette fordi små barn ikke må være så lenge borte fra hovedomsorgspersonene sine at de føler at de må distangsere seg fra dem.

 

har sett små barn det har gått fint for og små barn det har gått utrolig dårlig for

[Gjest]

4 åringen takler det så langt veldig dårlig.... blir for ustabilt. Håper det går bedre etter hvert.

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Ja, jeg ser det.

 

Man kan si hva man vil om dommen. Men jeg synes det sier mer om foreldrene som driver saken så langt. Dersom man som voksne foreldre har barnas interesser i bakhodet, så kan man strekke seg ganske langt for å få til en ordning som fungerer for alle parter (da snakker jeg om de saker der hvor begge foreldrene er skikket til å ha samvær/omsorg). For bare prosessen er en påkjenning for barna. Uansett hvor mye man forsøker å skåne dem for det som skjer, så plukker de opp mer enn man aner. Barna kjenner foreldrene siner og skjønner at alt ikke er som det skal være.

[Gjest]

Der er vi ivertfall enige:) Håper jeg slipper å ta et slikt valg ever.

[ToPrinsesser<3]

Dersom retten avgjør 50/50 bosted er det etter foreldrenes samtykke. Barneloven har § som viser til at dette kan kun skje ved foreldres enighet og er de ikke det må retten bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. Når en samværssak har gått så langt at det blir rettsak ut av det er det naturlig at en dommer ikke ytterligere forsterker en betent sak med å "dømme" delt bosted. Dette krever godt samarbeid og klima mellom foreldre. Dessverre for mange barn klarer ikke foreldrene å sette seg selv til side og gjøre det som er best for barnet/ barna.

 

 

Det er mulig det skjer, men det skjer nok sjeldent.