Se hit litt ang rettigheter fra far

[rolly]

La meg si det slik,hvis ei Jente blir gravid med en bekjent

de har ikke noe forhold og liten kontakt,

hvilken rettigheter har far i dette tilfelle?alså i forhold til samvær osv

kan han på noen måte kreve halvt ansvar for ungen?

de bor ikke i samme by men ca 2 timer unna

[cherry coke]

50/50 får han nok ikke uansett. Men han har vel rett på vanlig samvær om han er oppført som far vil jeg tro.

[Gjest]

Man tildeler ikke 50/50 deling i retten.

Det anbefales heller ikke mens barnet er lite, kanskje til nd for en 3åring og forutsetter meget godt samarbeid mellom partene.

 

Utover det har hverken far eller mor rettigheter, barnet har rettigheter.

[winneboo]

Først må han jo erkjenne farskapet. Så fort det er gjort så får han samvær. Barnet har jo rett på samvær

De kan ha delt foreldreansvar ja, men det har ingenting med samvær å gjøre. Kun juridiske ting som at begge må underskrive pass, begge har rett på å vite hvis barnet kommer på sykehus, hva som skjer med barnet på skolen osv.

 

Han kan ikke kreve delt omsorg nei. Det kan ingen kreve, det må de bli enige om begge to. Og når de bor 2 timer unna hverandre nytter det ikke med 50\50. Uholdbart.

[:::) Frøken Velferdsrett]

her må far tenke på babyen. en baby trenger et stabilt hjem. så han vil ikke få vanlig samvær i retten en gang når barnet er lite. og hvordan skal han få gjennomført det med 2 timers reisevei?

 

det naturlige er vel at far kommer på besøk til mor i starten og blir kjent med babyen.

 

det anbefalles korte og hyppige samvær med far for best mulig kontakt. men med 2 timers reisevei 1 vei så blir det vel mest i helgene han får kommet på besøk?

[rolly]

heia

oki takk for svar,i dette tilfelle vet ikke barnefar enda at hun er gravid

hun er bare bare 20 år og er veeeldig usikker på alt

og ikke altid lett og gi de rette rådene.

hun har vært inne på tanken om å ikke si noe til han(men hun kommer til å si det)

hun er nok bare usikker og redd for det som kommer

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har vært henne for noen år siden. bortsett fra at barnefaren viste det hele tiden da. (det ble slutt når jeg var 10 uker på vei)

 

 

det er en fryktelig vanskelig prosses. og det er ikke lett og være gravid og alene, spesielt ikke om man er redd for at barnefar skal kreve 50/50 osv.

 

barnefar her ville ha det i starten. og jeg ville ha samvær hjemme hos meg mens jeg var der. så vi var motpoler.

 

jeg vil anbefalle venninnen din og ta kontakt med familieværnkontoret der hun bor og fortelle hva hun er redd for og hvorfor. de er flinke!

 

ellers kan hun sende meg en PM om hun vil snakke med en som har opplevd det samme

[rolly]

Heia

skal gi henne beskjed jeg om at du kan prate med henne hvis hun vill.

heldigvis så er hun ikke helt alene hun har mange rundt seg som støtter henne og vill hjelpe,men det er ikke altid vi som ikke har opplevd dette vet hva man prater om da

så takk for hjelpen

[:::) Frøken Velferdsrett]

gjør det :-)

 

[Gjest]

Hun vil nok bli pusha ganske hardt på å oppgi far etter fødsel om hun ikke gjør det tidligere (staten er lite interessert i å sitte med bidraget dersom de kan kreve faren for det i stedet), og når far er oppgitt (anbefaler henne å gjøre det, for det skaper bare ufred å ikke gjøre det dersom han allikevel fatter mistanke om at barnet er hans. Han kan nemlig da gå til nav og kreve dna-test, og han vil få det uansett hvem som er oppført som far) får han et brev med beskjed om å komme på nav og erkjenne farskap (om han ikke er med på sykehuset og erkjenner der og da, selvsagt). Dersom han nekter, vil han etterhvert bli avkrevd en dna-prøve, og om den viser at han er far har han ikke lenger noe valg...

 

Deretter har han i utgangspunktet samværsrett på lik linje med alle andre fedre- men siden barnet er så lite vil det nok være å anbefale at de tar seg en tur på familievernkontoret for å skrive en skikkelig samværsavtale. Det som er anbefalt for sånne små er vel hyppige og korte samvær, gjerne flere ganger i uka og bare noen timer av gangen. Og de anbefaler vel ikke at barnet skal reise noe særlig før det blir større (da sambo var i retten for å kreve daglig omsorg for jenta si, sa dom både fra lagmannsretten og tingretten at samvær skulle foregå på barnets hjemsted fram til hun blir fire år - før den tid får samværsforelderen bare lov med retten i hånd til å ta henne med hjem til sin landsdel i sommerferien. Og selv om avstanden er betraktelig, ville nok ikke reisetiden om man dro med fly bli så veldig mye mer enn to timer her heller).

 

Anbefal henne på det sterkeste å allerede nå begynne å forhandle litt med ham om en avtale - det lønner seg nok på sikt for alle parter at de greier å komme fram til en avtale seg i mellom uten at noen trenger å begynne å kreve noe. For det er slett ikke sikkert at det blir tatt hensyn til hverken mor eller far lenger dersom de begynner å kreve og ender i retten... Da er det ene og alene barnets beste som bestemmer hvordan samværet skal se ut.