sliten:(..trenger råd

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 11 mnd.

Etter nyttår i år begynte jeg i jobb igjen, jobber litt over 80% (barnefar 100%),

Problemet mitt er at jeg føler meg så fryktelig sliten, jeg er kjempe trett når kvelden kommer, og vill aller helst bare legge meg og sove når klokken blir 8-9, til tross for at jeg har "bare" ett barn og jobber "bare" 80% så føler jeg nesten at det blir for mye for meg:(.

har aldri hatt slike problemer tidligere egentlig,har alltid jobbet over 100% før jeg fikk barn.

Denne helgen har jeg jobbet 2-3 timer to ganger for dag (fredagskveld-lørdagsmorgen-lørdagskveld-søndagsmorgen-og søndagskveld) fordi jeg ville hjelpe min far (han skulle reise bort i helgen og har ellers aldri fri), derfor sa jeg ja til å avlaste han litt. men nå kjenner jeg at jeg ikke har slappet av, jeg gruer meg til i morgen, ny uke og jeg er dødssliten:(,

I tillegg til dette så stresser jeg veldig når det gjelder lillegutten min, jeg føler at jeg er altfor mye borte fra han, prøver så langt det går å ha minst mulig barnevakt til han.

Ofte gråter jeg fordi jeg føler VELDIG sterkt at jeg egentlig burde være mer hjemme med han, føler liksom at det blir unaturlig å være så mye borte fra han siden han er så liten ennå

Har jeg en ledig stund på dagen,( slik som akkurat nå) så klarer jeg liksom ikke å slappe av, jeg har ikke ro på meg, føler at jeg må gjøre noe eller gå å legge meg:( hvorfor er jeg slik? hva skal jeg gjøre? orker ikke å ha det sånn:(,men jeg kan ikke slutte å jobbe heller,det har vi ikke råd til.

[Anonym bruker]

må tilføye at jeg har mistet flere kilo siden jeg begynte i jobb i gjen, er nå bare skinn og bein, og jeg har IKKE slanket meg, er ikke dette et dårlig tegn? at jeg bare går ned i vekt sånn uten å gjøre noe liksom?

[Anonym bruker]

Du er ikke deprimert da? Fødselsdepresjon f.eks?

Ville bestilt en time hos legen for å ta litt blodprøver og snakke med han. Jeg hadde det ganske likt deg etter jeg begynte å jobbe igjen etter å ha fått nr to. For meg var det nok en begynnenede depresjon, jeg ble sykemeldt noen uker og fikk et opphold på en instutisjon som drev med yrkesrettet rehbilitering (var ikke helt i målgruppen) der fikk jeg snakket litt med psykiatrisk sykpleier, hvilt og bestemte meg for å beytte jobb. Sakte men sikkert kom overskuddet tilbake. Det er nå to år siden og jeg tenker ennå på hvor fælt det var, jeg gråt også mye, konstant sliten osv...

[Anonym bruker]

aner ikke hva som feiler meg, men jeg blir jo selfølgelig litt deprimert av denne stress-situasjonen.

Jeg tenker hver dag at jeg må ta godt vare på de jeg er glad i, som lillegutt og pappaen hans:), jeg er veldig opptatt av dette av en eller annen grunn, tenker på det mange ganger for dag, at jeg må vere snild mot dem, for "hvem vet hvor mange dager vi har igjen sammen" det kan jo f.eks skje en ulykke. hehe, litt latterlig, men sånne tanker svirrer rundt oppi hodet mitt

[Anonym bruker]

Du må huske å ta vare på deg selv også, ellers klarer du ikke å ta vare på de du er glad i heller :-) stemmer fortsatt på at du bør få deg en legetime. Om du absolutt ikke vil det kan du kanskje begynne å snakke med noen om hvordan du har det?