Graviditet og giftepres

[År og dag]

Søsteren min skal gifte seg til sommeren, stort kirkebryllup med mange gjester, og det er klart at det blir en stor familiebegivenhet. Og da kommer selvfølgelig giftepresset på meg og samboer som har barn og ikke har giftet oss. Stikk imot all familietradisjon ønsker jeg ikke stort kirkebryllup, det er rett og slett ikke aktuelt for meg og samboeren min, både av praktiske, religiøse og økonomiske årsaker. Har ingen interesse av å bruke 1 år på organisering og planlegging, liker ikke oppmerksomheten man får i et bryllup, vi er ikke spesielt kristne og jeg synes det er galskap å bruke 150 000 kr på en dag (budsjettet til søsteren min). Dersom vi skulle feire kjærligheten vår er det mer naturlig for oss å reise bort å gifte oss i all stillhet. Dette er det lite forståelse for i familien - og idag ble jeg irritert, provosert og såret da moren min sa at grunnen til at vi ikke vil gifte oss på tradisjonelt vis er at vi er gniene og materialistiske. Ja, jeg vil heller bruke de pengene på noe helt annet enn et bryllup, f.eks et hus med flere soverom og bedre plass, en tryggere bil, ferie for familien, - det gir meg mye større glede enn en stor bryllupsfest der jeg ville ha vært stiv av skrekk og nervøsitet hele dagen.

Er jo gravid og litt hormonell, og måtte gråte litt etter at moren min dro, syntes det var litt urettferdig, og skjønner at hun rett og slett ikke forstår valget til meg og sambo. Sukk.

Måtte bare få det ut. Kommentarer?

[Lystpåentiljeg]

Er rett og slett helt enig med deg jeg! og jeg føler meg faktisk litt for gnien, til å gidde å betale for at andre skal få seg middag og en fest. Ikke orker jeg tanken på å være dagens midtpunkt heller.

 

Vi har vært sammen i 12 år, har barn nr 2 på vei, men kommer ikke til å gifte oss.

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Hva sa hun at du var gniten fordi du ikke ville spandere så mye på og gifte deg..

 

Hvis hun mener det er helt supert så kan vel hun spante det på dere da, så kan dere bruke pengene på fornuftige ting som sikker bil og større hus osv...

 

Vi er ikke gift, men har 3 barn snart, det er jo ikke noe hast, vi skal nok gifte oss en dag, men det blir nok ikke store greiene.. Blir vel familie og venner og hjemmelaget kaker og kanskje en enkel middag eller noe ett eller annet sted.. trenger det å være større da? Det er jo ikke størrelsen på bryllupet det kommer ann på, Man skal jo ha råd til å leve i tiden før og etter også..

[År og dag]

Foreldrene mine bidrar økonomisk når barna deres gifter seg. Og selv om det er en god slump penger som jeg på en måte ville ha fått dersom vi giftet oss, så har jeg allikevel problemer med å bruke dem på en bryllupsfest.

Mor mente jeg var materialistisk og gnien fordi jeg heller vil ha ting enn bryllup, og tingene gagner bare meg og familien min, ikke hele slekta, som et bryllup gjør (samler alle til sosial happening).

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

jeg hadde og slitt med å bruke mye penger på og gifte meg. særlig hvis det er andre ting man tenger i livet.. selv om det hadde vært foreldrene mine som hadde betalt det.. Vi trenger enten nytt større hus eller å bygge på her, så skjønner hva du mener, frister liksom litt mer å lage ett rom eler to ekstra i huset en å holde dyr fest for slekten..

 

fester trener ikke være så dyre for å være vellykede uanssett.

[År og dag]

Det er sant at en vellykket fest ikke trenger å være dyr, men dersom man skal invitere mange og gjøre det enkelt og rimelig krever det ganske mye organisering, og jeg synes hverdagen min er krevende nok med jobb, unger, hus og hage. Noen koser seg med bryllupsplanlegging, for meg hadde det vært en byrde i hverdagen. I tillegg til at jeg ikke hadde trivdes som brud i stort bryllup. Men familien forstår altså ikke dette, bryllup skal være det store i livet, og foreldrene mine har alltid vært stolt over sitt bryllup - det skal liksom ikke spares på noe når det kommer til bryllup.

 

[Underveis -->]

Vi giftet oss i all hemmelighet i Madrid i sommer. Sendte postkort hjem og fortalte nyheten. Samlet så den nærmeste familie til enkel middag hjemme hos oss (foreldre og søsken. Ingen onkler eller tanter). Nå skal det sies at ingen i min familie rynket på nesen av dette.

 

Årsakene var de samme som dine: For mye penger på en fest, liker ikke oppmerksomheten (synes det blir litt falskt jeg. Dersom man vil si hyggelige ting, så kan man faktisk gjøre det i hverdagen!) og vi er slettes ikke religiøse. Tok med oss forloverne og dro på ferie, rett og slett!

 

I samme åndedrag skal vi heller ikke døpe Junior.

[Underveis -->]

Glemte å legge til at det var helt fantastisk å gjøre det på denne måten! Passet meg utmerket, og joda, jeg hadde hvit kjole ;-) Eeeeeeelsker kjoler!

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

til underveis.dk

 

Det hørtes spennede og overraskende ut Stilig Sånn kunne jeg tenkt mitt byllup også, helt avslappet liksom Enig med deg at vil folk si noen ord kan de gjøre det i verdagen.

 

Jeg har heller ikke døpt noen av mine barn, å kommer ikke til å gjøre det med nr 3 heller..

 

Men jeg har fått veldig mange negative reaksjoner på det.. men men det bryr jeg meg ikke om...

[randi79 mor til Sebastian ;)]

hei

 

eg er helt enig i at brylup trenger ikke å vere så dyre...

eg gifta meg i 2001 og hadde bare de nermeste til middag så bedde vi litt meir familie til kaffe og fest..vi hadde ikke så mykje å rutte med når vi gifta oss. så vi hadde ca 50 gjester.. og hørte med folk om de ville bake kaker .. + at eg ordna noe selv..

feira på eit grendahus i bygda. og hørte med noen i fam. som ikke var bedd i middagen om servering og matlaging..

så det som var dyrest var klærne våre som vi leide...

men med mat og fest med levende musikk kom vi på rundt 20 tusen bare å vi fikk masse skryt over at det mest romantiske bryllupet de hadde vert med i på.

 

så om du dereikke vil gifte dere å bruke så stor formue på det er det forståelig... det er mykje betre å bruke pengene på hus og heim. og heller en real ferie til dere

[År og dag]

Til underveis.dk.

Akkurat slik er det jeg ville ønske å gifte meg, men i min familie ville det blitt veldig mange sure miner. I stedet for å prøve og forstå at jeg tenker litt annerledes, synes familien min jeg er egoistisk. Og jeg har som den første i slekten min valgt å la være og døpe barna, så det ligger vel litt der også. Man bør vel bare drite i det, jeg må jo kunne ta egne valg i livet, men merker at familieklimaet har blitt litt surere fordi jeg ikke følger opp tradisjoner. Mange kristne i min familie. Og søsknene mine framheves liksom fordi de gjør tingene "riktig". Man vil jo ha best mulig tone med familie/slekt for ungenes del.

 

[Mone snart3barnsmor]

enig med randi79 her..... må da gå ann å begrense seg, kunne ikke falt meg inn å bruke eller la mor eller far bruke så mye penger på mitt bryllup, alle har da mye mer fornuftige ting å bruke penger på.... vil nok heller bruke lang tid på planlegging jeg, sånn at det blir bruktt litt penger vær mnd i 1 år jaffal, da merkes det jo ikke på samme måte... fikse det meste selv.... det er jo det som er koselig..... gjester må vi jo ha, er så egoistisk og digger gaver jeg, så gjester må jeg ha, å mat skal de få, lager jo selv, er heldig å har kokker og konditorer i familien vi da... å så bor vi jo bare 30 min unna sverige, ehhehe... billig mat og drikke....----- så bryllup blir det nok....:-)

[Isalilja]

Moren din mener tydeligvis at et bryllup har man for gjestenes skyld, ikke for brudeparet. Nei, jeg skal da vitterlig gifte meg for min egen skyld, ikke alle andres og da er det jeg og min kjæreste som bestemmer hvordan det skal foregå..

[Underveis -->]

Heldigvis ingen sure miner i min familie, selv om også den er "godt kristen". Jeg blir også den første som ikke kommer til å døpe, og jeg har ikke fått noen reaksjoner på det direkte, selv om de nok er spente på om vi skal ha noe selskapeligheter eller navenfest eller noe slikt i det hele tatt.

 

Er enig i at det er vanskelig av og til å følge sin egen overbevisning når slektninger reagerer, nettopp pga at man vil bevare en god tone i familien. Utrolig sårt og frustrerende å oppleve at ens nærmeste familie konkluderer på ens veine, uten en gang å ha blitt spurt om hvorfor. For min del er det hyklersk å stå i kirken å si "jada, vi skal oppdra barnet i den kristne tro" når jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre det. Eller at jeg tror at ekteskapet er noe som må ha Guds velsignelse og er noe hellig. Jeg synes faktisk at det burde vise de som faktisk tror, at vi som ikke tror har så stor respekt for religion at vi ikke tar så lett på dette at vi er villige til å stå der å lyve i Guds hus. For min del blir jeg faktisk litt provosert over at de som anser seg som kristne ikke får med seg dette viktige poenget. Det beviser for meg at det er egentlig ikke religionen som er viktig, men "fordi det bare er sånn" (hater den frasen!)!

[septemberpiken]

Skjønner godt at det ikke er så greit når man møter så lite forståelse fra familien. Jeg har aldri drømt om stort tradisjonelt bryllup, og det vet familien min godt, så de hadde nok blitt sjokka om jeg hadde kommet og sagt at jeg skulle ha det nå, hehe. Svigers kjenner meg ikke på samme måten, så etter mange år sammen begynte de å hinte litt om giftermål... nå er det fornøyd med at det kommer et barnebarn i stedet, som er vår måte å feire kjærligheten på.

 

Synes moren din virkelig at den eneste riktige måten å feire kjærligheten på er å bruke masse penger på en fest for familien? I så fall er det jo bare trist, for det handler da om noe helt annet enn det... og et stort tradisjonelt bryllup er da også ganske materialistisk i mine øyne, i hvert fall.

[snuppene 09 og 11]

hei lims.

 

Skjønner godt at du blir lei deg over slike kommentarer fra din mor. gifte seg er jo noe man skal gjøre for sin egen del, og da er det din og din samboers valg hvordan dere ønsker den dagen skal være.

Min mann og jeg giftet oss i all hemelighet, reiste ikke bort eller noe, men giftet oss på det nærmeste tinghuset. valgte kun og ha med forlovere, og disse var de eneste som viste om våres planer. fortalte det til familien etter vi var gift. Det kunne aldri falle meg inn å bruke så mye penger på et bryllup. har så mye annet jeg heller vil bruke disse på. slapp også å ta stilling til hvem som man innviterer og ikke inviterer. fått endel reaksjoner fra omgivelsene, som ikke skjønner at jeg ikke ønsket å være hvit brud, ha stor fest osv... men for meg hadde det bare blitt stress, mas og har en mistanke om at jeg ville vært utslitt innen dagen kom. så på den måten vi valgte, følte vi begge at vi fikk konsentrert oss om hverandre, og kjærligheten, som vi mener er grunnlaget for giftemål, ikke fest for slekt og venner.

 

og budsjettet var ringer og en kake:-) samt middag for to på resturant. Klær fant vi i skapet hjemme.

 

 

 

 

 

[Kristinanutten]

Jeg tror det handler vel så mye om å ikke la seg føle presset. Alle har familie rundt seg som ønsker både det ene og det andre. Motivet bak et bryllup bør aldri være familiepress! Om man velger å gifte seg - på den ene eller andre måten- skal det være fordi man har lyst og fordi man mener man har funnet den rette.

[År og dag]

Takk for mange svar. Idag er jeg litt mer irritert på familien min (hi, hi, føles bedre enn å være skikkelig lei meg), og da spesielt på moren min, fordi jeg har kommet fram til at det er dem som viser manglende respekt for mine valg. Jeg er alltid med på alle kirkelige sermonier i familien, og har til og med vært fadder i barndåp selv om det føltes en smule hyklersk fra min side. Da burde de kunne akseptere at mine unger ikke døpes, og at jeg vil ha et veldig lite bryllup evt ikke bryllup.

 

Til 1+1 skal bli 3, samboern min har allerede foreslått at vi skal gjøre det slik du beskriver, og til nå har vel litt engstelsen for reaksjonene holdt oss tilbake. Men kanskje alt dette maset gir oss det lille pushet til enten å reise bort å gifte oss i all stillhet, eller rett og slett tinghuset i all hemmelighet.