Hordan får dere til time-out dere som bruker det?

[Grigri m/3 gutter]

Jeg har tenkt å innføre time-out i trappa for å prøve om det virker bra på gutten vår. Han er 2 år og 4 mnd.

 

Så langt virker det ikke i det hele tatt, han sitter jo ikke stille ett sekund. Hvordan får dere ungene til å sitte i trappa/på en stol???? Min bare reiser seg og ler og jeg blir mer og mer forbanna. Jeg kan bare glemme å gå fra han der, jeg må stå foran og holde ham nede, jeg trenger jo time-out selv etter at tiden er gått, så irriterende er det...

 

Gode råd trengs! Hjelp!

[Grigri m/3 gutter]

kom igjen da

[musketingen]

Et veldig godt råd er:

Dropp hele greia!

Jeg har aldri praktisert dette på mine tre gutter:) Syns ikke det har noe for seg!

Mange gode råd kan du finne på denne siden:

www.famlab.no

 

Etter min mening er er gutt på to alt for liten til å skjønne noe av dette... Har en på to selv, dersom han ikke vil høre pleier jeg å fjerne han fra situasjonen.

[Gjest Lilac3]

Poden på 2 år får time out i senga si. Han bruker sprinkelseng seng ennå, og klarer ikke å komme seg ut derfra. Virker ikke som han setter det i sammenheng at han sover i "straffe-stedet" sitt, men han får ikke time out veldig ofte heller da. Må vel snart prøve noe annet uansett, for det er rett før han hopper over kanten... Tenkte prøve benken i gangen, men tror ikke han blir sittende der.

[Grigri m/3 gutter]

Takk for svar.

Jeg har lurt på om han kan skjønne det, men jeg syns jeg hører overalt at folk bruker timeout og at det virker. Probleemt med å fjerne han fra situasjonen er at han løper rett tilbake, jeg har ingen steder å gjøre av han annet enn å stenge han inne på et rom, og det blir jo enda verre syns jeg...

 

Skal lese på den siden og se om jeg blir klokere.

[Grigri m/3 gutter]

Min kom seg ut av sprinkelsenga for et års tid siden så den har vi skiftet ut.

 

Etter mine første to forsøk på timeout i trappa oppdaget jeg at han blir sint på meg når vi setter oss der for å ta av og på sko. Dumt å ha samme plass for de tingene ja...tenkte ikke på det.

 

Tror jeg får fortsette med å tviholde ungen et annet sted eller lage kjempeavledninger, men det er ikke alltid tålmodigheten eller fantasien strekker til.

 

 

[Anonym bruker]

Vi har brukt time-out. Mer tidligere, men nå er ikke behovet like stort lenger. I skikkelige trassperioder har hun blitt hysterisk hvis hun har fått et nei. I de verste uttestingsperidodene har det vært effektivt med timeout. Vi hadde en fast plass i gangen. I starten ville hun ikke sitte, da satte jeg meg bare i veien, og var helt rolig selv om hun dro seg mer og mer opp. Snakket med rolig stemme og forklarte enkelt hvorfor hun måtte sitte der. Holdt henne ikke fast med mindre hun ble så sint at hun kunne skade seg selv... Så lenge hun dro seg opp der satt jeg der med henne helt til hun roet seg, og da snakket vi sammen om det som hadde skjedd, rolig og med myk stemme, hvor jeg hele tiden annerkjenner følelsene hennes ("jeg skjønner at du ble sint nå, men man kan ikke slå" for eksempel). I starten ble hun ikke sittende så mye alene, men etterhvert ble det ikke noe anfall ved time-out, hun kunne protestere, men ble etterhvert sittende likevel. Hun har ikke pleid å sitte lenge, og når hun ikke har villet sitte der alene, men har hisset seg opp så har vi heller fokusert på å roe ned og snakke sammen, men likevel på det stedet vi har satt av til time-outen.

 

Tror ikke time-out egner seg til alle barn, men med hun største min har det fungert veldig fint. Jeg synes ikke at det er en så forferdelig konsekvens av ting, som noen andre mener, men man må selvfølgelig se ann barnet. Man kjenner sitt eget barn best selv.

 

Lykke til.

[*kaisa*]

Hei.

 

Her er timeout det eneste som funker for datteren min på 2år og 9 måneder.. Jeg begynte med det når hun var litt over 2 år, og det krevde litt arbeid, men det virker virkelig!

 

Jeg har en stol utenfor badet som jeg kaller for "skammestolen". Når hun f.eks. slår, spytter, banner eller kaster ting rundt seg gir jeg henne en advarsel om att gjør hun det en gang til så må hun på skammestolen. Lenge testet hun meg og gjorde det en gang til med en gang, og da må man være veldig konsekvent selvom man holder på med noe annet.

Jeg setter henne på skammestolen og sier at hun må sitte der i 2 min fodi hun ikke hører på mamma.

I begynnelsen løp hun ned med en gang jeg snudde ryggen til, men da var det bare rett opp igjen. (sikkert 20 ganger de første gangene). Det er viktig og ikke gi henne noen slags oppmerksomhet når hun gjør det, og egentlig prøve og ignorere allt hun gjør mens hun sitter på stolen. (Hun sitter ofte og skriker "dumming", "faen" eller "Unnskyld mamma")

 

Ett lite tips er å late som du rydder ett lite stykke unna, men ikke så langt unna att du ikke ser han, for da får han ikke løpt så lang når han løper:P Men litt av vitsen er jo å skape en avstand mellom dere, så hvis du blir stående er det liten sansynlighet att det funker..

 

Lykk til! Med litt (mye) tålmodighet de 5-10 første gangene føles det som en annen verden når lille trollet trasser neste gang!

[*kaisa*]

Glemte å si at det er viktig å fortelle han hvorfor han ble satt der når 2 min er ute og ikke la han komme ned før han har sagt unnskyld og dere er venner igjen!

[Anonym bruker]

Min personlige mening er at sånt noe er helt høl i huet, men det er nå meg...

Jeg synes den voksne tar fokus vekk fra problemet ved å skape et annet problem!

Dersom min gutt slår, sier jeg først at det må han ikke gjøre, slutter han ikke tar jeg han opp på fanget, eller ut å finne noen leker eller annet. Han slår så og si aldri, og han har mye temperament, men ikke trass.

Jeg bruker dermed veldig lite tid på "skjenning" eller "straff", og det meste av dagene dreier seg om lek eller kos:)

 

Tror ved å bruke metoder nevnt i innlegg over at man bare forsterker trangen til å gjøre slike ting...

 

Men det er nå MIN mening!

 

 

[Anonym bruker]

Regnet med at det kom til å komme et sånt motinnlegg på denne tråden. Jeg synes det er rart at noen ikke klarer se forskjell på hva som kan fungere for noen barn og ikke for andre. Bare fordi du har en annen metode å gjøre det på ditt barn betyr ikke at den er "høl i hodet", som du sier, likevel.

Poenget med denne metoden er ikke at man skaper et nytt problem, men at det er konsekvenser av en handling. Til å begynne med kan jeg forstå at det kanskje oppfattes som å skape et nytt problem, men når man har fått inn metoden er det faktsik ikke det. Jeg synes ikke det er riktig at man alltid kun skal avlede med andre leker ol når barnet gjør noe galt gjentatte ganger etter å ha blitt fortalt at det ikke skal gjøre det. Denne testingen er selvfølgelig en del av deres vei til å danne en egen identitet med forbundede grenser, og er kjempeviktig. Hvordan man velger å sette grensene kommer jo helt ann på barnet. For oss fungere det som regel å ta barnet ut av leken og sette seg ned med det å snakke rolig men bestemt. For noen fungere ikke dette, da er time-out en mulig løsing. Dette kan være enklere for noen barn å forstå.

 

Du må ikke tro at selv om man bruker time-out så er ikke dagen fylt med lek eller kos. Vi har behov for å bruke timeout i perioder, men trenger det stort sett aldri da vi ved hjelp av denne metoden har klart å få en roligere og mindre konfliktfylt hverdag. Vi leker, koser, lærer og ler masse hver dag, selv om vi en sjelden gang må ty til dette.

 

Det er klart at trangen til å gjøre ting en ikke får lov til blir forsterket ved denne metoden som ved alle andre måter en gir konsekvenser. I stor grad unngår vi problemer ved å avlede, men jeg synes også at det er en viktig lærdom at man kan klare å kjenne på en trang til å gjøre noe,men likevel velge å ikke å gjøre det fordi det kan få konsekvenser for en selv eller andre.

[Emil & Røra]

Når sønnen min på 2 1/2 slår seg vrang eller ikke oppfører seg som vi ønsker tar jeg ham ofte ut av rommet og til et annet rom. Jeg setter meg ned med ham og forteller ham hva han har gjort som ikke er ok. Jeg sier så at han kan velge om han vil gjøre som jeg sier (forklarer tydelig hva han skal gjøre eks. sitte ved bordet med oss) eller være bli i det andre rommet. Hvis han går vekk fra stedet jeg har tatt ham til uten å endre oppførsel fører jeg ham tilbake. Funker det ikke blir jeg der med ham uten å snakke noe spes med ham (så det blir kjedelig). Stort sett fungerer det med en gang. Han får masse ros når han har klart å rose seg eller gjøre som vi sier etter å ha blitt tatt vekk fra situasjonen.

 

Dette er på de pedagogiske dagene mine - må innrøme at på dager da med lite søvn innabords kan jeg være svært lite pedagogisk. Takk å lov for at barn tåler at vi foreldre er menneskelige =)

 

[musketingen]

Det som blir beskrevet her er ikke konsekvenser, det er straff. Å måtte sitte på en stol er ikke en konsekvens av å ikke ville gjøre som mamma sier. Det er en straff.

Eks på en konsekvens kan være at man ikke får lov til å kjøre båt hvis man ikke vil ha på vest. En straff ville være å si at da får man ikke lørdagsgodteri

(litt teit eksempel kanskje)

Mitt poeng er at å bli sent på rommet kan være en konsekvens hvis man for eks ikk vil slutte å skrike, eller annet fordi man forstyrrer resten av familien, men jeg synes det er rart å gjøre dette med en to-åring...

[Grigri m/3 gutter]

Ja jeg har ikke inntrykk av at min toåring forstår hverken å bli sendt på rommet eller sitte i trappa. Pappaen er ganske streng, så jeg leter etter andre metoder som jeg føler meg mer komfortabel med.

 

Gutten vår har nettopp fått to nye brødre og tester grensene våre og vil ha oppmerksomhet ofte. Han slår ikke, men enten snakker han veldig høyt og ler som en gal mann når vi snakker(det er greit), eller så kaster han leker eller river ned ting fra bord, kaster mat på golvet, river tapet(!) fra veggen, mens han ser på oss og ler.

 

Han gjør det for å få oppmerksomhet, jeg vet det, og vi prøver så godt vi kan å gi ham positiv oppmerksomhet ofte, men han har enda ikke funnet seg i situasjonen og fortsetter å tulle sånn med oss. Vi har ikke alltid tålmodighet til å takle dette på beste måte, så det blir en del kjefting :/

 

Å ta han bort fra situasjonen er ikke så lett, hvor skal vi ta han? Han løper fort tilbake hvis vi ikke sperrer veien fysisk, dvs lukker en dør eller holder ham fast. Lukker vi en dør blir han krakilsk og SKAL åpne den, og sloss alt han kan for å dytte meg bort. Jeg har prøvd å sette meg ned og snakke rolig til ham og forklare, men så lenge han er i det humøret(gjør faenskap og ler samtidig) hører han ikke etter, noe må endre situasjonen så han kommer ut av den modusen. Så langt ender det bare med gråt :/

[Emil & Røra]

Metoden som jeg beskrev fungerer når den utføres av rolige (ikke sinte) foreldre. Barnet skal heller ikke sitte der et visst antall minutter (noe en toåring ikke skjønner), men til det endrer oppførsel/er klar for å gjøre det det blir bedt om. Barnet har selv et valg - det settes ikke der som straff, men for å roe seg/stoppe med den uønskede atferden. Når det har gjort det er det fritt frem igjen.

 

Det barn derimot kan trenge hjelp til er å roe seg ned. Ikke alle toåringer greier det, men trenger å bli holdt/snakket rolig til /distrahert. Så hvis et barn har fått et skikkelig raseri eller affekt anfall så må man hjelpe dem til å roe seg og være sammen med barnet når man tar dem vekk fra situasjonen.

 

Et barn som bare er "bøllete" derimot kan man ta ut til et annet rom, forklare rolig hva en forventer og gå ut av rommet (selvfølgelig uten å lukke noen dører).

 

Barn er forskjellige i modenhet mht språk, impuls og affektkontroll og det må man jo også ta med i betraktning.

 

 

[musketingen]

Hei HI

Leser nå at gutten din har blitt storebror, og da er det jo kanskje ikke så rart at han reagerer litt..?

Jeg ville tenkt som så at dette går over av seg , og ikke gjort noe nummer ut av det. Er jo selvsagt noen situasjoner hvor man bare må gripe inn, eks hvis han virkelig forstyrrer resten av familien, skader noen eller du merker at du snart begynner å bli irritert. Men å gripe inn kun for oppdragelsens skyld ville jeg droppet. Han kommer til å komme over dette av seg selv, det tror jeg:)

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

men du/dere soom bruker senga på time.out, er det ikke bedre å bruke noe annet??

barnet skal sove i senga si og se på senga som et godt sted ikke "straff"?!!

 

når jeg ble innført om time-out sa hun på helsestasjon at jeg ikke skulle bruke senga eller rommet idet hele tatt fordi at rommet er på en måte barnas "fristed".

og senga skal en jo sove i og ha gode drømmer ikke time-out..

jaja, dere gjør jo som dere mener er best!!

 

[Anonym bruker]

her i huset hadde 2åringen en periode der han trasset VELDIG! han rev ut alle bøkene i bokhylla, smurte mat utover teppet, spytta på gulvet, la cder på gulvet å hoppa på dem osv... vi prøvde mange forskjellige ting for å få han til å slutte med det, men uten hell.

 

tilslutt sa jeg at om han f.eks kastet mat en gang til, så måtte han sitte i gangen! han bare lo, og gjorde det selvfølgelig igjen. da løftet jeg han opp med en gang og bar han ut i gangen uten å si noe før jeg satte han ned. da sa jeg med rolig stemme at nå må du sitte her litt fordi du ikke sluttet å kaste når mamma ba deg om det, og du får ikke å herfra før mamma sier det. så gikk jeg og han begynte å sutre og gikk vekk. da gikk jeg ut i gangen og sa med streng setemme at nå setter du deg tilbake med en gang til mamma henter deg! da gikk han utrolig nok tilbake å satte seg! han hylte, men han satt der.

jeg gikk for å rydde litt på kjøkkenet (tok kanskje 1min) så satt jeg meg ned til han og spurte med rolig stemme om han ville være snill å hjelpe meg å rydde opp alt rotet i stua. det ville han og han sa unskyld for at han hadde rotet så mye. så spurte jeg om han ville ha en kos, det ville han og jeg sa unskyld for at jeg hadde blitt "sint", og at det var fordi han ikke ville høre på det mamma sa... så ryddet vi sammen opp det som han hadde kastet utover og han fikk masse ros å en tier til å putte på sparegrisen sin (det er veldig stas)

 

etter dette har det ikke vært nødvendig å sette han i gangen, fordi han gir seg når han får en advarsel, så her har det funket veldig bra! jeg har forøvrig blitt satt i gangen av min sønn, fordi jeg kasta lua mi opp på hylla i gangen(jeg er ganske lav så rekker ikke opp..hehe) da fikk jeg hele regla om at jeg måtte sitte der til han sa at jeg kunne gå, og at jeg måtte legge fra meg lua pent osv, og love å ALDRI kaste igjen! hehe

 

det har også hendt at han har satt seg i gangen selv, når han har gjort noe han vet han ikke skal... sier unskyld mamma, og labber ut i gangen å setter seg...så han forstår helt tydelig hvorfor han fikk time out den ene gangen... nydelig vettu:)