Dere som har tatt keisersnitt.... Kan dere hjelpe meg litt?

[batteriet!]

Heisann.'

 

Nå er det ikke helt sikkert jeg skal ta keisersnitt, men gutten min i magen har lagt seg med rompa ned, og jeg er 37 uker..... Jeg er utrolig redd for setefødsel.... og vet da at keisersnitt er et alternativ....

 

Hvordan opplevde dere selve operasjonen? Følte dere dere trygge?

 

Hadde dere masse vondt etterpå., og fikk dere smertstillende for dette?

 

Hvordan ble det med amming? fikk dere raskt melk?

 

Og klarte babyen seg greit etter KS?

 

Jeg har hatt en vanlig fødsel for 2,5 år siden... En fødsel helt etter boka, så vet jo hva dette er.... Men da lå babyen med hodet ned.... og det er en stor forskjell for meg... :-)

[erteposen + 4]

Jeg har tatt ks, men det var akutt sectio grad 3 (et "katastrofesnitt" der det var snakk om minutt før vi mista gutten vår, og jeg var i fare pga blødning). En planlagt ks er noe helt annet, og om en er igang med en setefødsel som blir komplisert er det et planlagt hasteanitt der en oftes blir godt forberedt.

 

Jeg hadde masse vondt etterpå, og var dårlig. Fikk nok smertestillende, men hadde ubehag og verk i mnd etterpå og det var for meg en kjip opplevelse fordi det reduserte min aktivitet (født vaginalt før). Min kropp brukte lengre tid på å ta seg inn.

 

Ammingen gikk ikke bra, og jeg pumpa/kopp lenge. Det SKAL være bedre med planlagt, og på mor/barn avd. får en se barnet rett etterpå. Men generellt er det større ammeproblem med planlagt ks enn vaginalt.

 

Babyen klarte seg godt etter et lengre opphold på sykehus, og nå ser vi at han ikke har fått noen skade av oksygenmangelen. Men en har større risiko for astma fordi en mest sannsynligvis ikke får presset ut vannet og barnet går glipp av en del heldeige bakterier fra mor på vei ut. Minsten min får lettere luftveisinfeksjoner og har i perioder tung pust. Eldstemann har ikke det, heller ingen andre i familien. Kan selvsagt være en tilfeldighet, men det er øke risiko. En fraråder ks barn å delta på babybading.

 

Når det kommer til setefødsel har jeg flere førstegangsfødende venner som har hatt gode opplevelser med setefødsler.

 

Lykke til:)

[Bic&Bac]

Jeg hadde hastesnitt med første, og planlagt snitt nettopp.

Jeg hadde mer vondt med første. Fikk det jeg trengte av smertestillende begge gangene. Ammingen gikk bra begge gangene. Denne gangen var vi godt i gang allerede første kvelden. Babyen klarte seg godt begge gangene. Forstår godt at du vurderer ks i stedet for setefødsel.. jeg har hørt mye skummelt om setefødsler selv!

[ingrid73]

Jeg hadde et perfekt, planlagt keisersnitt, ingen komplikasjoner og var i fin form allerede dagen etter. Litt dumt å ikke få tilbringe de første par timene med babyen, men ellers synes jeg det var en kjempefin opplevelse. Fikk ikke melk før etter fire døgn, men ammingen var aldri noe problem, bortsett fra litt vanlige startvansker som for eksempel såre brystvorter.

[kinderegget81]

jeg tok mitt keisersnitt i desember 2003 så begynner å bli en stund siden,det ble hastekeisersnitt hos meg for guttungen satt fast i bekknet mitt med panna og han ville ikke ut og jeg husker at jeg ble kjørt ned på oprasjonsstua men var litt neddopa hadde fått lystgass og spinal bedøvelse men jeg ble tatt godt vare på der,han som utførte operasjonen var veldig flink til å fortelle meg hva som skjedde med jevne mellomrom ..

 

ja hadde en del vondt og en del problemer med å gjøre ting på egenhånd sånn som feks å legge meg og reise meg opp av senga selv og man blir litt handicappa av og ikke kunne gjøre noen ting for man får kun løfte babyen.fikk det jeg trengte av smertestillende

 

Ja sønnen min klarte seg kjempe bra etterpå men tok litt tid før jeg fikk se han for de løp ut med han for han hadde svelga en del fostervann så ås han ikke før på 2 timer etterpå..jeg hadde problemer med å få i gang amminga prøvde og pumpe meg og alt men det gikk ikke hadde nesten ikke melk så han fikk flaske.

 

Lykke til i hvertfall

[CAT77]

Hei!

 

Jeg hadde hastesnitt da snuppa ikke ville ut!

Hadde overhodet ingen problemer i etterkant. Fikk smertestillende på sykehuset, men hadde egentlig ikke noen smerter med unntak av når jeg skulle reise meg opp og ned av sengen den første dagen. Var oppe av sengen etter ikke så alt for mange timer og ammingen kom i gang med en gang.

 

Selv om det ble litt "hast" var de veldig flinke til å forklare og jeg synes det var litt fasinerende å følge med på alt som skjedde på operasjonssalen. Jeg fikk se jenta med en gang og så ble pappaen med ut og veiet, målte etc. Det tok vel omtrent halvannen time fra hun var ute til de begge kom tilbake til meg.

 

For min del hadde jeg hatt null problemer med å ta et nytt keisersnitt om det skulle bli nødvendig denne gang!

 

Lykke til!

[Fire småtroll]

Jeg skulle hatt planlagt snitt 17.februar i år, men 12.januar gikk vannet og jeg var i fødsel. Så da ble det hastesnitt isteden, men så veldig hast var det ikke, så det gikk rolig for seg..

 

Forberedelsene til snittet gikk veldig greit, det samme å sette bedøvelsen (spinal), et lite stikk i ryggen bare, overaskende lite vondt.

Følte meg helt trygg og rolig under oprasjonen, en super anestesilege satt ved hodet mitt og pratet rolig med meg og forklarte hva som skjedde hele tiden. Det gikk veldig fort, plutselig hørte vi barneskrik og legene som smilte og bablet om en "stor flott jente". Jordmora kom rett opp til meg med henne og la henne på tvers over brystet mitt for å kose litt, kjempefin opplevelse.

 

Så forsvant pappaen, jordmora og babyen for å stelle litt, mens jeg ble sydd sammen. Etterpå ble jeg trillet til oppvåkningen og dit kom pappaen og babyen også. Jeg følte meg litt dårlig, svimmel, uvel, varm og utafor mens bedøvelsen gikk ut, men etter noen timer og en blodoverføring (jeg mistet omtrent dobbelt så mye blod som vanlig sa de) følte jeg meg mye bedre.

 

Fikk smertestillende tabletter og sprøyte, så fungerte greit. Snittet ble tatt klokka kvart på ti på kvelden, og morgenen etter var jeg i dusjen og stelte selv ungen. Såret var ømt og vondt, særlig hvis jeg beveget meg for mye første 8-10 dagene, men ikke værre enn at det var til å leve med. Tok smertestillende de første 6-7 dagene, så et par dager med bare paracet et par ganger om dagen før jeg kunne kutte de helt ut..

 

Nå er det 17 dager siden, og jeg har ikke smerter. Såret væsker litt og bruker litt tid på å gro, og jeg er skikkelig utålmodig. Hater å måtte ta det med ro og ta hensyn til såret, men må jo det, det skal gro både utvendig og innvendig. Totalt sett en fin opplevelse, selv om kroppen bruker mye lenger til på å komme seg enn etter en vaginal fødsel.

[Fire småtroll]

Oi, en liten skrivefeil der, 12.februar var det selvfølgelig, hun kom bare noen dager før planlagt, ikke en hel måned

[sweet dreaming]

Jeg tok keisersnitt pga seteleie i 04, og det var helt perfekt. kom inn på morgenen, ble gjort klar , trillet inn, fikk spinalbedøvelse, de sjekket at jeg var godt bedøvd og så snittet de. det gikk veldig raskt. Hadde en skjermvegg forann så jeg så det ikke. Gubben kunne sett, men han ble anbefalt å ikke. de er sikkert vant til menn som ikke takler blod. Kjente at de romesterte, altså at de dro ut barnet, men kjente ikke smerte. Fikk så hilse på det lille gullet, før hun ble med far mens jeg ble sydd og trillet opp på ett annet om, vasket og stelt, plastret og fikk ut bedøvelsen av kroppen. Da fikk jeg litt morfin og en paralgin forte som gjorde at jeg svevde på rosa skyer en stund i deilig morfinrus....

Så kom far opp med barnet og vi hygget oss sammen. De ga så mye smertestillende jeg ville ha hele den dagen , og på ettermiddagen var jeg oppe og gikk. Litt støl i magen , kjentes ut som kraftig treningsverk. Fikk dusje og vaske meg, deilig. Barsel derimot var skikkelig kjipt, men det er det jo alltid uansett så det ble ikke så mye søvn. Fikk så litt luftsmerter i nakken som vistnok er vanlig og det var mye vondere enn snittet , men det gikk over etter en dag da jeg fikk gått rundt litt. jeg tok snitt på en mandag og dro så hjem på onsdag morgen for jeg hater å ligge på sykehus. Jeg klarte meg med paracet dag nr 1 og resten av den uken, dvs. tok vel ikke så mye paracet heller når jeg teker etter , det var ikke så skrekkelig vondt. Merket det litt hvis jeg løftet tungt, det skal man jo ikke gjøre. .. så det var min egen feil. Det eneste som var litt styrete var første natten på barsel for jeg var såpass støl i magen at det var vanskelig å sette seg opp ordntlig i sengen og få løftet ungen ut av sengen. Og så var jeg litt utålmodig på å komme ut av sengen etter operasjonen , men de ville ha meg i sengen noen timer og det var kjedelig .

På andre barnet fødte jeg naturlig og jeg syns sting i underlivet var mye verre enn snittet , tok lengre tid før jeg følte meg normal. Og i tilegg var jeg inkontinent lenge , det var jeg jo ikke med snittet ,

Ammingen tok akkurat like lang tid på begge deler . Så der merket jeg ingen forskjell . Ungene oppførte seg likt også. Hun som kom med snitt så jo veldig fin ut med det samme siden hun ikke hadde blitt skveset ut Men de oppførte seg ganske likt vil jeg si. Ingen av de har astma eller alergier og de har utviklet seg ganske så likt, selv med forskjellig personlighet. Ikke noen forskjell hva imunforsvar angår heller.

Hvis jeg hadde hatt ett barn i seteleie nå så er det ikke tvil om at jeg hadde tatt snitt . Det var helt utmerket , og jeg følte meg trygg og tatt vare på hele veien. Måtte riktignok krangle meg til snittet , men etter at det var gjort så var alt helt topp. Jeg hadde aldri gått igang med setefødsel , jeg er altfor redd at barnet skal bli sittende, mangle surstoff og bli skadet osv.

Men gjør det som føles riktig for deg

Lykke til!

[batteriet!]

Tusen hjertelig takk for svar jenter. Dere er fantastiske... Nå vet jeg mer hva det går i. Skal på Ultralyd i morgen, så da får jeg vel vite litt mer.... Er så spent at jeg ikke kommer til å få sove i natt... Men skal bli veldig godt å få forderedt meg på det ene eller det andre... :-)