Hva forventer du av fadderne til barnet ditt?

[Anonym bruker]

Jeg angrer sånn på en fadder jeg valgte. Hun snakker ikke til velsegutt når vi møtes. Har aldri gitt han mat, skiftet ei bleie, tatt han med på noe som helst. Til jul fikk han ikke så mye som et kort en gang! Enda hun fikk et innrammet fotografbilde fra mini.

 

Jeg er god venninne med hun jeg valgte, men hun snakker bare med meg og nevner aldri noe om veslegutt:(

 

Er selv fadder, noe som betyr mye for meg. Jeg sender meldinger titt og ofte for å høre hvordan det går, er ofte på besøk, tar med meg jenta i bassenget, på kino, og er med henne på ballett som hun går på. Har også kjøpt et par bøker til henne som omhandler kristendom, som jeg leser for henne før hun skal sove i blant.

Har en egen konto der jeg setter inn litt penger til henne hver mnd. som hun skal få når hun blir 18. Passer på å samle masse bilder og filmsnutter til henne. Synes det er dette som innebærer å være fadder..

 

Hva synes dere? Og lever deres faddere opp til deres forventninger?

[Anonym bruker]

Forventer ikke så mye egentlig.. Jule- og bursdagsgaver frem til konfirmasjonen bør holde.

 

Angrer på en fadder ja, en kompis av barnefar. Har lært at familie er å foretrekke når an velger faddere.

[Lilli med småtrolla]

For meg er fadder et vitne til dåpen. Den må intressere seg for barnet, ha kontakt og være hyggelig I vår familie pleier faddere gi gaver til hver bursdag og lignende.

Syns du høres ut som en fantastisk fadder! Pliktoppfyllende og stiller opp Personlig syns jeg ikke at gaver og en engen pengekonto er nødvendig for en fadder.

Men det høres merklig ut at hun ikke snakker om han eller til han :S

[Gjest]

Eg angrar faktisk på 3 av 4 faddarar. Eg skjemmes over at eg valgte dei over dei venninnene mine som faktisk har brydd seg meire etter at dottera mi blei født.

 

To har berre sett ho ein gong, og ho andre har sett ho 3 gongar, men vil nesten ikkje leke med ho når ho er på besøk.

 

Mens dei andre venninnene mine ringer ofte og kjøper masse gaver og leker og alt mogleg.

 

Den fjerde fadderen er mammaen min.

[Anonym bruker]

Synes du gjør litt mye ut av det HI, spesielt det med pengene. Interesse for barnet er noe annet. Mine faddere forsvant ut av mine foreldres vennekrets tidlig. Mini skal ikke døpes, så slipper det dilemmaet.

[Anonym bruker]

Jeg forventer at fadderen ber for barnet mitt, og at fadderen kommer innom på besøk innimellom, og kommer på bursdager og ellers når fadder er invitert til selskap. Om det lar seg gjøre.

 

Men primært valgte jeg fadder til barnet mitt for å hjelpe meg med å oppdra barnet i den kristne tro, og å be for barnet mitt.

[Lilli med småtrolla]

Ja, jeg tror det er lurt å velge faddere i familien. Onkler, besteforeldre, tanter eller andre i familien som står barnet nær.

Men å velge venner kan være litt risky. Venner flytter, eller vokser i forskjellig retning og mister kontakt.

Mener jeg da

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Dessverre ikke alltid like trygt å velge familie heller.. Kan fort forsvinne de også!

 

Men det jeg forventer av faddere er at de skal bry seg om å tenke på junior.. Gjerne en liten hilsen på dåpsdagen, en sms holder, men det er nok for mye "forlangt" virker det som..

[Anonym bruker]

Jeg syns det var litt voldsomt med penger og sånt hver måned.

Jeg er fadder, hun ble døpt for 2 uker siden så har ikke "gjort" så mye for henne enda, utenom å hjelpe til med dåpen.

Syns faddere skal bry seg og være en støtte for barnet. Julehilsen og bursdagsgave er vel ikke for mye forlangt.

Det at fadderene er innenfor familien er jo en ting, men da syns jeg ihvertfall ikke det burde kreves så mye. Jeg fant ut sist uke at besteforeldrene mine er mine faddere - men de kunne ikke "gjort" noe mer for meg som de ikke har gjort, nettopp fordi de er besteforeldre.

Åhoi, dette ble rotete, jaja.

[Anonym bruker]

Kjære HI.

Du må være verdens mest fantastiske fadder!! Fikk tårer i øynene og ble varm om hjertet. Godt å vite det finnes sånne mennesker:)

 

[Anonym bruker]

Jeg forventet at fadderne vi valgte skulle være interessert i datteren vår, dessverre er det bare to av fire av fadderne som viser interesse. Skal velge klokere neste gang.

[Anonym bruker]

Etter 9-10 års erfaring med totalt 8 faddere (til to barn): Forventer ingenting annet enn at de stiller opp i dåpen.

[Anonym bruker]

Er utroli hvor populær vi blir når vi får barn. Alle vil være fadder. "åhh får jeg være fadder". Men de fleste vet ikke hva det innebærer. De syns det er bare stas. Og når det er godt en stund er det null intresse.

Å være fadder innebærer gaver til bursdag og jul, være der for dem, ha de på besók av og til. Og gave til konfimasjon. Og lære de kristen tro.

[Anonym bruker]

å kjære meg HI. hvis du forventer like mye av fadderene til barnet ditt som du selv gjor til dine fadderbarn, så synes jeg du forventer MYE! men det var jo ikke det du spurte om. jeg forventer at de viser interesse og sender mld, ringer eller stikker innom en gang iblant. da vi valgt faddere hadde jeg bestemt meg for lenge siden hvem jeg skulle ha; et vennepar av meg. har kjent de lenge og vet de kommer til å ta oppgaven på alvor. de er stolte av å være faddere! :) nå er gutten vår bare 4 mnd, men de har stilt opp masse! har også fått både julegave og gave ved fødsel, men det synes jeg ikke er så viktig egentlig. vil heller de skal bli kjent med gutten vår og bry seg om han:) min samboer ville også ha to faddere så han valgte to kompiser. den ene har sett gutten vår 2 ganger og han andre 3 ganger. en av disse var i dåpen og de andre gangene har de bare vært innom for å hente samboeren min. altså; ikke interessert i det heletatt! synd synes jeg, men kan jo ikke tvinge de heller..... jeg synes som sagt ikke at julegaver er viktig, men vi fikk ingen gave av han ene til jul. dette hadde jeg ikke tenkt på hadde det ikke vært for at jeg tror det er tegn på at han ikke bryr seg. vet ikke om han husker at han er fadder en gang!

[Anonym bruker]

En må nesten avtale med fadder hva en forventer. Det er svært forskjellig hva en legger i oppgaven. Jeg hadde en diskusjon med de vennene som var min sønns fadder om hva jeg tenkte om hvilken rolle de kanskje kunne ha i barnets liv.