Kan noen hjelpe meg? Ang. innviklet forhold med BF.

[Anonym bruker]

Jeg er helt desperat om dagen.

Klarer ikke se klart i det hele tatt.

BF har fått seg dame og her sitter jeg med sønnen vår på 9 mnd.

Vi har ikke vert sammen siden jeg ble gravid, da jeg fikk valget mellom han og barnet.

Han har ikke vert helt til å stole på når det kommer til samværsordninga vi har.

På grunn av jobb er han bare hjemme i helgene. Da er han jo selvsagt bare med sin nye kjæreste. Dette går også ut over samvær, da han skipper samvær for å være med henne.

Jeg er så sjalu at jeg holder på å dø.

Det var vi tre som skulle vert en familie. Men han prioriterer andre ting fremfor oss.

Jeg synst dette er uutholdelig. Jeg orker ikke mer.

Det har nå gått så lang tid, jeg har prøvd å fortelle han hvor vondt jeg har det, men han lukker bare igjen ørene.

Jeg vet jo at han bryr seg om sønnen sin, men gjør ikke noe for å vise dette eller ta ansvar.

Vi har avtale at han skal komme hvær 14 dag. Da skal han komme om morgenen og være til barnet har lagt seg, slik at han får ta kveldsstellet og komme litt nermere sønnen vår. Jeg synst ikke dette er nok samvær, og kommer ikke til å sende med meg barnet på en stund da han har gjort flere ting som viser at han ikke er til å stole på.

Når han kommer de dagene vi avtalt, så kommer han ofte flere timer for sent. Sist gang ventet jeg i flere timer fordi han hadde forsovet seg.

Når han kommer hit legger han seg til å sove.

Jeg er forferdelig glad i denne "mannen"! men jeg orker ikke mer.

Det har nå gått så langt at jeg har begynt å tenke på å gjøre slutt på alt.

Er så ubeskrivelig trist og lei.

Møter aldri noe forståelse i det hele tatt og hjelp kan jeg bare drømme om å få.

Her før helgen spurte jeg om han kunne komme. Jada, han skulle komme. Hva skjer? Joda, han kunne ikke komme.

Jeg skulle sånn ønske jeg bare kunne slippet å hatt han her, for dette tar sakte men sikkert livet av meg.

At han ikke skal få treffe sønnen sin er jo ikke det jeg vil, men for at jeg skal bli i stand til å fungere som ett normalt menneske så kan jeg ikke ha han i livet mitt.

Det er nå 1,5 år siden det ble slutt mellom oss, og jeg har ikke kommet av flekken.

Han bor 1,5 time unna og av ymse grunner sender jeg ikke med barnet i bil med faren.

 

Går til spykolog, men jeg klarer ikke opne meg helt opp for henne. Jeg skammer meg sånn over tankene og følelsene mine. Jeg har jo bare lyst å være normal.

Tenke klart og ta godt vare på sønnen min.

Sønnen min har det bra, men sånn som ting er nå klarer jeg ikke ta vare på meg selv.

Får ikke i meg mat, gidder ikke rydde eller dusje. Jeg er så langt nedi dritten som det bare går ann og komme.

Jeg ser heller ingen veit ut av dette. Alt er bare mørkt og trist..

Skulle sånn ønske noen forsto. At noen kunne sett at jeg trenger hjelp å det fort.

Men jeg har jo ingen å snakke med om dette siden jeg skammer meg så fælt.

Jeg sender stygge meldinger til BF som jeg vet kan bli brukt mot meg i en barnefordelingssak, men dette gjør jeg i ren desperasjon slik at han skal se at jeg trenger hjelp.

Jeg føler meg så fanget i eget hjem og kommer meg ingen vei.

Hva kan jeg gjøre?

Jeg er jo en fare for meg selv!

[Anonym bruker]

Huff,vet akorat kordan du har det.har opplevd det selv.når bf har dame,er det bare hun som betyr noe. Vet ikke kordan jeg kan hjelpe. Har det likedan selv.nå går jeg bare redd for at han skal få dame ijen,for da vet jeg at det er bare hun som er viktig. Jeg er og veldi sjalu av meg. Har skrevet et annet innlegg her om noe av det samme. Eneste jeg kan råde deg til er og åpne deg for psykologen din.

Klem

[Anonym bruker]

Kan noen legge ut på skravle for meg?

[MamiK]

Jeg syntes du skal gi opp faren for nå. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men uansett så ødelegger han for deg akkurat nå. Kanskje han trenger noen år på å bli moden, og da er det synn for han at han har gått glipp av noen fantastiske år sammen med sønnen sin.

 

Du og ditt barn trenger trygghet og omsorg for hverandre. Åpne seg helt for psykologen, ta kontakt med ev helsesøster. Var du med i noen barselgruppe? Meld deg på treff her inne på sidene, og møt andre med barn som du kan snakke åpent med om POSITIVE ting! Hvor herlig det er å ha barn osv?!?!

 

Dette kommer du deg igjennom, hvis du bare greier å gi f i barnefaren. Kanskje du finner en ny "pappa" til barnet? :-)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Kan noen være så snille å legge ut på skravle for meg?

Jeg ønsker mange svar!

[Anonym bruker]

Er ikke svarene her bra nok da?

[Anonym bruker]

Svarene her er bra nok, men jeg ønsker flere svar.

 

HI

[Maysan81<3+gutta<3]

Du må begynne å åpne deg for psykologen din. For jeg syntes det er rimelig skremmende å lese at du vil gjøre det slutt på alt... og at han tar sakte men sikkert "livet av deg". Du MÅ få hjelp. Greit at du kan få mange svar på DiB.... men du må handle! Eller noen må handle.

 

Denne mannen kan da umulig være verdt alt dette? Tenk heller på sønnen din. Det er lyspunktet i livet ditt. Det er han du skal dusje for, rydde leilighet for og være glad for. Du er jo mamma`n hans!!!!