dilemma med barnefar(litt langt)

[Anonym bruker]

Jeg og bf var ikke sammen da vi ble gravide...var mr et starten på et frhold mer som..og d kunne vle ført til mye mer hvis jeg ikke hadde blitt gravid..men da jeg ble det valgte jeg og beholde og han fikk panikk og ville ikke dette.er nå 6 mnd på vi og for en mnd siden fikk jeg en telefon om at han hade forandret mening...han ville stille opp...men har fått prata lite med han..han er redd for å møte meg tror jeg..et el annet er det...jeg får det ikke utav han..han har heller ikke fortalt noe til foreldrene sine..dette irriterer meg litt...men han har lovet å gjøre det..jeg vet liksom ikke hvor jeg har han..føler meg veldig usikker på han..og hvodan d er imellom oss er også forvirrende...jeg stoler såklart ike på han..han såret meg og d vil vel ta sin tid å komme over det...han var jo en tosk mot meg.

Jeg prøver å få han mer inkludert nå...men han viser bare litt intr...han trenger vel mer tid..men d er ikke akk så lang tid igjen ...jeg vil ikke skremme han vekk heller ved å mase..men nå i kveld fikk jeg en melding fra han om han fikk komme til meg etter han hadde vært på byen...jeg skjønte jo at dette gjaldt kun EN ting...og det vil jeg ikke...prøver og forklare at dette ville jeg ikke..jeg ville ikke føle meg billig og tatt for gitt...ja...typsik mannfolk dette da men..jeg blir veldig forvirra av han..han virker ikke å forstå helt hvordan ting er og hvor kompliserte ting faktisk er..føler meg også litt tråkket på ettersom han bare tenker på sex og ellers er veldig avvikende..men d er tydeligvis ingen andre enn meg da..fikk fort vite d..så nå er jeg forvirra..og vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre..hva ville dere gjort? evt gått frem fremover nå...har ikke møtt han siden jeg var 4 uker på vei..så jeg skjønne ikke hva han tenker på heller..vil han bare en ting el er det manne måten å liksom si at han vil prøve å være med emg el...hva er dette? jeg får liksom ingen svar fra han...han er nok forvirra selv men..huff..noen med noen råd her?

[<3Lykkelig<3]

Heisann, jeg vet det er ikke lett å gå gravid alene, det er så mange tanker man hele tiden har..

Om du vil kan du jo sende meg ett brev nå?

Vil ikke legge ut hele historien min her om du skjønner

 

Jeg er alenemor for en jente, har selv vært alene fra jeg var 4 uker på vei..

 

Håper du sender meg ett brev for jeg vil gjerne gi deg noen gode råd

[Anonym bruker]

Vet det blir litt feil å be deg være tålmodig... Men han er nok bare redd, selv om han vil stille opp. Har du ultralydbilder eller noe? Ta kopi, skriv ned symfysemålene du har tatt og litt annen info om svangerskapet. Skriv ned hvilke navn du har tenkt på. Litt om praktiske ting, hvilken vogn du skal kjøpe hva som har opptatt deg i svangerskapet. Kjøp han boken "hakkespettbok for førstegangsfedre". Send alt dette til ham. Det vil få ham til å klare å relatere seg bedre til hva som foregår i din mage.

 

Når babyen er født og han får se den blir han nok helt annerledes. Menn er oftere lite interessert under svangerskapet, fordi de kan ikke realtere seg til hva som skjer inni kroppen din. Det er utenfor deres rekkevidde og de kan ikke gjøre noe med det. I tillegg er han redd. Han er sikkert redd for om han kan bli en god far, om barnet vil like ham, hva foreldrene hans vil si...

 

Det er nok mye mulig at han rett og slett bare er forvirra med hvor han vil med et evt forhold til deg. Så der må du nok bare la ham finne ut av det. Han er nok litt umoden nå, men når barnet kommer vokser han forhåpentligvis litt :-) Det er ikke sikkert han bare tenker på sex. Det er kanskje bare det at han vil være nær deg, og blir litt tøffere på fylla. Bra at du setter grenser!

 

Håper alt løser seg for deg. Men det tror jeg det gjør uansett. Det du skriver gir inntrykk av at du er en sterk person! Lykke til!

[Anonym bruker]

Hey=) Takk for svarene begge to=) jeg vil gjerne høre historien din jeanette&gulljenta07:)

Det er veldig trasig og gå alene ja..og jeg trur ikkehan forstår dette uansett hvor mye jeg sier det...jeg skjønner at han er redd ..hanhar jo sagt dette selv nå etter han tok kontakt igjen...det jeg håpet på var at dette "stuntet" i natt var noe han kanskje gjorde for å prøve å komme nær meg fordi han tør rett og slett ikke det enda ...el er ikke tøff nok som du sier edru...og det kanjeg da forstå..og jeg er ensom ...så jeg hadde faktisk lyst til at han skulle få komme ...men jeg ville ikke at han skulle fånoe slags inntrykk eller innbilde seg at jeg var på noen måte lett og få til sengs,eller at han kunne ta meg for gitt. Men det kan jo som sat hende han ikke tenker slik i d hele tatt..men det er så vanskelig å vite. Nå harhan sett ale av ultralydbilder og slikt og masse bilder avmagen min jeghar lagt ut på facebook sidenmin...og han har uten at jeg visste d først gått inn og sett på dem...så...noe slags nyskjerrighet er det ...tydeligvis..Jeg får vel prøve å være enda mer tolmodig da..men hvis dette da skjer igjen...hadde det da vært dumt av meg og faktiak la han komme hit i fylla og la han ligge her hos meg ennatt? Asså uten at jeg lar han få noe som helst annet...jeg vil som sagt prate med hanog han vil kanskje være nær meg men..han tør jo ikke treffe meg enda på en vanlig uke dag..så...kanskje dette er eneste måten...mens jeg enda er gravid liksom...vet d hørs litt rart ut menjeg vil at han skal se meg ..som jeg er nå. Det er jo fordi jeg ike har møtt han face to face siden jeg fortalte det at jeg var gravid,det er jo derfor jeg ikke bare sa ja..men hvis d et er eneste måten og få han til å treffe meg og bryte isen så..kanskje d ikke er så dumt.? Eller?

[Anonym bruker]

Hei, er anonyme som svarte deg her tidligere.

 

Det er jo vanskelig å si, men vil tro at det kan neppe skade at du lar han få komme til deg så lenger du setter grenser. Og ikke leder ham til å tro at han skal få noe mer utav det enn du vil gi.