Er de egoistisk å la den lille være enebarn??

[Anonym bruker]

Jeg og sambo er litt uenig om vi noen gang vil ha en til, er jo selfølgelig veldig koslig med disse små, men vi har liksom ikke kommet helt dit enda at vi vil ha en til. Uansett da, når jeg sier dette til folk at det kanskje bare blir henne, så får dem jo helt spader, Herregud skal du ikke ha en til? Kan jo ikke la den lille være enbarn? Dere kan vel ikke mene hun skal være alenebarn? osv.. Er det virkelig så slemt??

Hva mener dere?

Om jeg vil ha en til eller ikke er vel ikke opp til venner og bekjente akkuratt!!

[Anonym bruker]

Dere finner nok utav det selv etterhvert, men de aller fleste vil ha søsken til barnet sitt når det har gått ei stund. De ser at noe mangler, og at det faktisk ikke hadde vært så aller verst med en søster eller bror til den lille, når alt kommer til alt.

 

 

[Gjest]

er vel ikke noe gale i å være enebarn! er det ikke selv,men mangen ganger så ønska jeg at jeg var det!!

[Miss Foster]

Ja jeg synes faktisk det er slemt ) Men gi det litt tid så vil dere kanskje ha et nytt barn.

 

Hva med den dagen dere faller fra? Da er det godt å ha andre i nærheten for barnet deres. Dessuten er det kjempefint å ha noen å leke med og dele erfaringer med opp gjennom oppveksten.

 

Min bestevenninne var enebarn, og hun sier at hun hatet det - hun savnet virkelig å ha en søster eller bror - eller flere.

 

Men såklart, det er jo opp til dere og ikke venner og bekjente.

[Gjest]

Jeg synes folk er på kanten til å være dumme når de sier man MÅ ha mer enn ett barn. Det kan være utallige grunner til at folk bare får et barn, og det er vel ikke alle som er har lyst å fortelle andre hva grunnen er. Noen er bare så utrolig frekke som får seg til å si at det er slemt å la et barn være enebarn.

 

Jeg fikk satt en hurpe på plass i den forbindelse. "Ja, jeg vet det er forferdelig slemt av meg at jeg slet 5 år med å bli gravid før jeg fikk sønnen min. Det er også utrolig dårlig gjort av meg at jeg mistet to ganger etter at han ble født, for ikke å snakke om hvor ondskapsfull jeg var da pappaen hans døde. Jeg burde defintivt ha tenkt muligheten for alt dette før jeg fikk barn." Hersens idioter. (neida, jeg er ikke lei av folk som mener de vet best i ett og alt og fullstendig mangler innsikt i at det er mange skjebner der ute)

[Anonym bruker]

Vi har bare en, og pappan vil ikke ha fler, selv om jeg vil veldig sterkt. Har tenkt godt igjenom det, og istede for å mase mer skal jeg sørge for at han får mange gode venner, ha åpent hus til overnattinger og alltid ta med en kamerat når vi skal på tur til hytta eller badeland o.l. Og være mye sammen familien, fettere og kusiner er her hele tiden. Det kan aldri erstatte et søsken, men...

[Miss Foster]

Nå går det jo ikke ut i fra innlegget til HI at hun har problemer med å få barn eller at barnefaren er død eller noe sånt, hun spør rett og slett om meningen til folk her inne, og da rekner hun garantert med å både få innlegg som er for og imot det de føler/mener.

 

Det at du mener at folk er frekke for å si til HI at det er slemt for stå for din egen regning. Dette innlegget og svarene handler ikke om deg og hva som har skjedd deg.

 

Og kan love deg at jeg hverken er dum eller frekk. Jeg spør faktisk ingen som kun har et barn hvorfor? Det er vel opp til hver enkelt hvor mange barn man får? Men å trekke din opplevelse inn i dette innlegget (selv om ja jeg kan forstå at du reagerer når folk spør deg) blir bak mål.

 

HI ba om svar og det har hun fått så jeg vil ha meg frabedt at du skriver at jeg er dum og frekk fordi jeg ga det svaret jeg mener til HI.

[Gjest]

Jeg tror du må være ditt ansvar bevisst hvis dere velger å bare få ett barn. Feks invitere kompiser med på ferie, samtidig som dere er obs på "bortskjemt-problematikken".

Det å få søsken er ingen garanti for verken gode venner eller lekekamerater. Jeg har hørt enebarn som ønsker seg søsken og søsken som i voksen alder skulle ønske de hadde vert enebarn...

 

Vi skulle bare ha et. Nå har vi to.

 

 

[Gjest]

Akkurat nå begynner jeg å tro at du ikke er så smart som du virker. Jeg bryr meg katten om hva du vil ha deg frabedt. Å si at det er slemt å ha et enebarn er frekt i min bok. Så kan du mene hva du vil om det. Jeg ser også at du mener du kan love meg at du hverken er frekk eller dum, det synes ikke i denne tråden.

 

Jeg har aldri sagt det dreier seg om meg. Jeg har sagt at man ikke alltid vet hva som ligger bak at folk har et barn. Så du får lese litt bedre. Du kan mene hva du vil om at det er bak mål å trekke inn mine erfaringer, det kunne jeg ikke brydd meg særlig mindre om. Faktum er at mange er så frekke og dumme at de mener de har lov til å si hva de vil i de fleste situasjoner. At du tok mitt innlegg så til deg som du gjorde får stå for din regning. Jeg leste ikke engang svaret ditt før jeg svarte HI.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de slemme mammaene som ikke klarer å skaffe et søsken til barnet mitt...

 

Det er ufrivillig og vi ønsker oss et barn til av hele vårt hjertet, uten at det hjelper særlig...

 

Synes et er søkt å kalle en mamma og en pappa slem fordi fordi de ikke ønsker å skaffe et søsken til sitt barn. Nå blir det sikkert forsvart opp og ned i vinkel at dette selvsagt ikke gjelder de som ikke kan få, men prinsippet er jo det samme.. En er og blir enebarn..

[Gjest]

Ikke sant? Et enebarn er et enebanr enten foreldrene har valgt det selv eller ufrivillig ikke får flere. Det blir for dumt å skulle skille på det, resultatet for barna er likevel at de er alene.

[Gjest]

Så må jeg jo få kverulere og presisere...

 

Det å ikke ha søsken er ikke det samme som å være alene. Heldigvis.

[Anonym bruker]

Når mammen min ble veldig syk og etterhvert døde i en alder av bare 58 år, så var jeg i alle fall glad at ikke alt falt på meg. Jeg bodde langt unna, var gravid og var syk selv. Glad jeg hadde søsken slik at vi kunne dele på å støtte pappa og være hos henne. Jeg synes det er egoistisk å la ett eneste barn få alt ansvaret (vel og merke dersom man kan få flere barn). Det handler ikke bare om at søsken har gede av hverandre i oppveksten, men gjennom et helt langt liv.

[Gjest]

Det er helt sant, og jeg ber ymdykt om unnskyldning for den dårlige formuleringen

[Labambie]

Jeg er selv enebarn. Og jeg har hatt en kjempefin oppvekst og har aldri hatet å være enebarn. Hadde alltid mye unger rundt meg og var aldri alene.

 

Pga en meget komplisert fødsel og barseltid har jeg blitt frarådet å få flere barn, det er ikke sikkert jeg vil overleve.. Det er faktisk utrolig sårt at noen kan mene det er slemt! At folk har de grunnene de måtte ha for å ta den beslutningen har jo ikke noen andre noe med.

 

Den som ikke er enebarn kan ikke vite selv hvordan det er å være det. Den som hadde ei venninne som var enebarn osv, det er ikke akkurat fasiten på hvordan det er å være enebarn. Og det at man er glad man ikke var alene da foreldrene gikk bort. Du aner jo ikke hvordan det ville vært alene.

 

Det er faktisk utrolig lite gjennomtenkt å si det er egoistisk å bare få ett barn.

[Anonym bruker]

Enig med Labambie her. Jeg hadde også et svangerskap og en fødsel som jeg ikke bør gjenta og derfor ser det ut til at tulla vår blir enebarn. Barnefaren er enebarn, og har aldri klaget på det. Hvis man ikke kjenner til noe annet vet man jo heller ikke hva man ikke har. Hvorfor føler folk at de har noe de skulle ha sagt om hvor mange barn andre får??? Det er vel virkelig opp til hver enkelt om man velger å få 1 eller 10 barn.

[Anonym bruker]

selvfølgelig er det ikke egoistisk!! Det er jo heller egoistisk å få barn spør du meg. Blir helt matt av hva folk klarer å blande seg opp i.... Det er absolutt INGEN som har noe med hva dere eller andre velger å gjøre frivillig eller ikke!! Synes synd på de som tror de alltid vet hva som er best for den ene eller den andre.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det er egoistisk å få et barn, det må man få lov til å velge selv! Og de jeg kjenner som er enebarn, og voksne i dag, har mange gode venner.

 

Men... Jeg har selv ei søster, og ville ikke byttet henne bort mot noenting. Vi har krangla masse opp igjennom, men når hun også ble voksen så er det så utrolig koselig å ha henne som søster. Og jeg vet at jeg har betydd og betyr UTROLIG mye for henne! Bestevenninna mi har 3 søsken, og har reist jorda rundt og bodd sammen med storesøstra si de 4 siste åra i Oslo. Den andre bestevenninna mi har også bodd sammen med storesøstra si i Oslo, og nå har hun blitt tante og er stoltere enn noen gang.

 

Min samboer er ikke av norsk opprinnelse, og har mange søsken. Der hjemme ser jeg også hvor mye alle barna betyr for hverandre. De har mange lekekamerater utenom, men de har også alltid hverandre.

 

Nå virker det sikkert som om jeg prøver å gi deg dårlig samvittighet, men jeg ville bare fortelle deg sannheten om hvordan jeg føler det, og hva jeg ser rundt meg.

 

PS. Jeg vet at mange kan føle at kusiner og fettere de har et nært forhold til nesten blir som søsken, og kan oppleve de samme fine tingene med dem :-)

[Anonym bruker]

Nå er det ikke snakk om å bytte bort de man allerede har da!

Det er snakk om at man kan ha det like bra som alenebarn.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er mer egoistisk å få flere barn bare av pliktfølelse. Barn skal man ha fordi man virkelig ønsker dem, ikke fordi samfunnet mener at man må ha mer enn ett!

[Anonym bruker]

ut fra egen erfaring;

 

jeg har MANGE søsken (7 stk!). jeg vil selvfølgelig ikke la lillemann være alenebarn. utrolig mye glede av søsken! alltid noen som er der for deg,og sammen med deg:) kunne gitt mange andre grunner,men datan er ikke den beste å skrive på...:/

 

sambo er alenebarn. han vil at lillemann skal ha søsken. har bestandig ønsket seg søsken selv. han sier at det er tungt å være alenebarn mange ganger. det er ikke alltid alt man kan, og vil, diskutere med foreldrene.

et eksempel er da foreldrene ble skilt. da skulle han så gjerne hatt søsken å støtte seg til,men han var alene om "sorgen". han slet mye med det..

 

nå venter vi nr 2:) håper vi kan få flere etterhvert,vil gjerne ha 3-4 barn:))

[Anonym bruker]

Jeg skjønner virkelig ikke forskjellen, jeg..

 

Hvis du ikke ønsker flere enn et barn er du egoistisk, slem og det som verre er..

 

Hvis du ikke KAN få flere barn er det synd på deg..

 

Prinsippet er det samme: Barnet har ingen søsken.

Barnet må ta ansvar for gamle foreldre alene

Barne kan ikke dele med noen

En kan ikke diskutere med noen søsken

Sorgen over å være alene uten søsken er den samme..

 

Jeg er sikker på at alle dere som mener dette har minst to barn selv..

 

Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn et barn til, men det går ikke..

 

Takk alikevel for at dere forteller meg hvor "fælt" barnet mitt kommer til å få det..

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg heller mye mot å få ett barn. Jeg har fire søsken, og sa tidlig at jeg ikke skulle ha mer enn to! Jeg har hatt mye glede av søskenene mine, og har det enda, men jeg følte ofte at mine foreldre ikke hadde hverken tid eller økonomi til å følge oss opp i den grad jeg ønsker å følge opp mine barn. Så i det siste har jeg tenkt mye på å bare få ett barn.

Det mest negative med det, ser jeg som en egoistisk grunn, nemlig at hvis man skulle være så uheldig å miste sitt eneste barn, så mister man også mye av fremtiden, med tanke på barnebarn o.l.

Selvsagt vil det være like vondt å miste sitt barn, enten man har en eller åtte, men når man bare har en, så er det mye av fremtiden som ligger i det ene barnet, slik jeg ser det. Jeg leser av og til i avisene om folk som mister sitt eneste barn i trafikken eller sykdom... Jeg tenker at den sorgen må være utrolig stor, da ingenting blir som man hadde tenkt seg, og plutselig blir man "barnløs"

Jeg ser for meg et liv med barnebarn å ta med på ferie og leke med osv. Om det ene barnet velger å ikke få barn, eller ikke kan få barn, så vil nok det også være en sorg, å ikke få muligheten til å bli besteforeldre, se sitt barn som mamma/pappa osv.

 

Jeg vet at selvsagt kan jo situasjonen bli den samme om man får to eller flere, men statistisk sett er sjansen større for å bli besteforeldre o.l om man har mer enn ett barn.

[Anonym bruker]

Det må vel være opp til hver enkelt hvor mange barn en vil ha. Det dummeste argumentet jeg hører for å få flere barn er; barnet må jo få søsken. Velger jeg å få flere barn så skal det være fordi jeg og mannen ønsker det, ikke fordi barnet vårt MÅ få søsken.

[MamiK]

Til deg som ikke kan få flere barn:

 

Jeg tror barn som er alenebarn har det veldig bra. Men likevel må man få lov til å belyse hvordan det er å ha søsken, når trådstarter spør om våre meninger.

 

Hvis du ønsker deg flere barn, også for deg selv, ikke bare for barnets skyld, ville jeg vurdert å adoptere. Er så mange barn som trenger foreldre der ute...