Barnehagen ødela kjolen til vesla

[Anonym bruker]

Har kjøpt en lekker Askepott-kjole til vesla på nett til 600 kroner. Hun hadde den på i barnehagen, og når hun kom hjem manglet en del av pynten på kjolen. Tenker å be om erstatning på mandag, den var jo tross alt dyr og vesla vil ikke ha på noe annet. Er ikke så flink på konfrontosjoner, kan noen hjelpe meg med hvordan jeg skal legge det frem. Burde jeg rette et skriftlig krav?

[MissUnderCover]

jeg tror ikke du har krav på å få erstattet kjolen, hvis du har klær du er veldig redd for vil jeg nesten si det er dumt å sende de med i bhg, der barna leker og herjer... Men du kan jo spørre pent om det er mulig. Men ikke ha for høye forhåpninger...

[Gjest]

Jeg synes ikke du kan kreve erstaning. Barn bør være kledd i robuste klær som man ikke er redd for i en barnehage. de er tross alt aktive der og de ansatte kan ikke ta seg tid til å passe på klærene til ungene liksom. Greit nok å ta på en kappe/forkle når de skal male og slikt, men ellers bør man regne med at klær kan bli ødelagt i en barnehage.

 

At jenta ikke ville ha på noe annet er en elendig unnskyldning, hvem av dere er det som bestemmer slikt da? Her er det i hvertfall den voksne så lenge det er snakk om dyre klær som vi er redd for.

[Anonym bruker]

Var redd for å sende henne i den kjolen, men hun nekter jo å ha på seg noe annet. Prøvde å tvinge henne, men da ble hun så lei seg:-(

[tresøtesmå-torødogenblå]

Er du seriøs?

 

Om du sender med dattern din en "lekker", dyr kjole i barnehagen er du jo ikke spesielt lur. Og det er din jobb som forelder å nekte datteren din å ha på den kjolen selv om hun ikke vil ha på noe annet.

 

 

[vaskedama+♂ 09 og 11]

helt enig med alva + vesle oisann.. Tror nok ikke du har noen sak der.. Tenk om alle de 40 ungene i barnehagen kom i sine aller beste silkeklær osv så måtte alle de ansatte gå og passe på klærne isteden for å gjøre jobben sin!

[Anonym bruker]

Barn trenger å se at de ikke alltid kan få viljen sin.. Ellers blir de jo troll når de blir store..

[Gjest]

Og når kjolen er ødelagt så er hun ikke lei seg? Her må jo du tenke for henne, hun er for liten til å tenke langsiktig å se konsekvenser av ting, noe du kan og burde gjøre for henne. Man må tåle å gjøre barna sine lei seg og sinte fra tid til annen dersom dette på sikt er til det beste for dem...

[Anonym bruker]

Skjønner at det ikke er planekjøring å få den erstattet, men jenta må jo få ha på seg det hun vil. Om de finner pynten kan jeg kanskje fikse den meg nål og tråd, men er ikke så flink å sy. Neste gang tror jeg at jeg spør de i barnehagne om de kan bytte på henne etter at jeg har gått, så er ikke jeg den slemme liksom.

 

 

 

[Anonym bruker]

Regner med du fikk skriv og vedtekter fra barnehagen når du fikk plassen der. Rimelig sikker på at det sto at de ikke er ansvarlig for klær som blir ødelagt. Og dessuten har man vel fort ting som er dyrere enn den kjolen da, feks dresser til 1500 kr. De kan jo også bli ødelagt.

 

Og dessuten enig med alva over: er det du eller datteren din som bestemmer hos dere? Kan svare for deg jeg; Det er ikke du;)

[Anonym bruker]

Til dere som spør hvem som er sjefen.

 

Jeg er foresten ikke så opptatt av å få viljen min når det gjelder datteren min, vil heller at vi skal ha et godt forhold.

 

HI

[tresøtesmå-torødogenblå]

Og der ble jeg overbevist om at dette bare er tull.

 

Men hvis ikke:

Nei, jenta må ikke få ha på seg det hun vil

Nei du kan ikke få barnehagen til å bytte på henne så du ikke er den slemme liksom

 

Og hvis du faktisk er så dum at du sender henne i barnehagen med den kjolen igjen, bør du huske å fortelle henne at den kan bli ødelagt.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Og det ble enda tydeligere nå.

[Anonym bruker]

Dette må være tulleinnlegg?! Spes etter den kommentaren 14:21. *Rister på hodet* Du bør ta deg litt tid og tenke gjennom hva det innebærer å være mor. Du skal ikke være bestis med datteren din, hvertfall ikke før dere begge er voksne. Hvis datteren din alltid er fornøyd med deg har du gjort henne en stor bjørnetjeneste!

[Gjest]

Begge deler er faktisk fullt mulig altså ;-) Har et veldig godt forhold til alle mine tre barn, men setter ned foten når det er til deres beste. Synes det er verre for barna at de får gjøre som de vil når jeg som voksen antar det ikke vil gå så bra bare fordi de skal få viljen sin og vi skal være venner, enn at jeg "bestemmer" fordi det er mitt ansvar å se konsekvensene for dem og hjelpe dem til å velge det beste selv om de der og da ikke er i stand til å se at mitt valg er bedre enn deres.

[Anonym bruker]

Hvis dette ikke er tull;

 

Ja dere to får nok et godt forhold, men de fleste andre vil synes at hun er helt ufordragelig og håpløs å være sammen med.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dere tror dette er tull. Det er nok mange som tenker som meg, dere andre får igjen når barna begynner å hate dere. Mine foreldre var veldig strenge, i dag snakker jeg sjelden med dem og de får ikke ha vesla.

 

Skjønner ut fra svarene at jeg nok ikke får noe fra barnehagen, får prøve å si til jenta at kjolen blir ødelagt i barnehagen.

[Anonym bruker]

Tror nok det er sånn at det ender opp med at det står 12 åringer sammen med narkomane på senteret.. Fordi foreldre ikke har vett til å sette foten ned og si at nei! Du får ikke dra på senteret og henge! Barn trenger grenser, og man trenger ikke ha dårlig forhold til barna dine fordi om du bestemmer at her går grensen. Det bare beviser for barnet ditt om at du bryr deg om det, og tenker på deres beste! Kanskje de blir sint på deg der og da, men er ikke sånn at hun hater deg resten av livet bare fordi hun ikke får gå med den kjolen i barnehagen. Lær deg å sette grenser! Dette er bare småflis i forhold til konfrontasjoner som dere får seinere i livet!

[Anonym bruker]

mine foreldre var strenge med meg, kan se nå at det var fordi de brydde seg om meg.. Men er like ille å være for ettergivende som å være for streng også.. Hva med en passelig dose?

[Anonym bruker]

jada, vent til tenårene kommer, du HI. Prøv da å holde ungen igjen når det er noe hun vil. Da klarer du det ikke, om du ikke endrer oppdragermetode nå.

 

En må balansere mellom å være venn og autoritær. Du må mentalt ha et "overtak" fra barnet er lite. Det kalles respekt. Den respekten er f eks å godta et nei for det det er.

[Gjest]

At jeg vet å sette foten ned når jeg ser det er til deres beste er ikke det samme som at vi har militær-regime her hjemme og at ungene aldri får bestemme noe. Barna mine får bestemme veldig mye, de blir hørt og vi snakker og diskuterer mye med dem. Jeg er faktisk ikke så veldig streng, men jeg tar foreldrerollen min på alvor og innser når det er på tide å gjøre seg upopulær til deres eget beste.

 

Får jeg spørre deg hva datteren din føler nå som kjolen hennes er ødelagt? Føler du deg ikke engang det minste ansvarlig for at du burde visst bedre og forklart henne hvorfor det ikke er noen god ide å gå med en slik type kjole i barnehagen?

[Anonym bruker]

Hvis du ikke skjønner hvorfor dine foreldre var strenge med deg, så er det ganske klart at du ikke klarer å sette grenser for din datter.

Dette taper dere på begge to!

 

Jenta di lærer at hun kan grine seg til alt hun vil ha, og blir nok en ufordragelig brat når hun blir litt større. Hun vil heller ikke lære seg at det er hun selv som er ansvarlig for sine handlinger/sin oppførsel, siden du alltid vil løpe inn og rydde opp etter henne, for hun kan jo ikke straffes stakkars liten, da vil hun jo tro at mamma ikke er glad i henne.

 

Hun vil vokse opp og tro at kjærlighet bare er knyttet til gode følelser og at det å sette krav til noen er et uttrykk for at man egentlig ikke liker den personen. Det kommer hun til å betale for i fremtidige parfohold/venneforhold/arbeidsforhold.

 

Dette kommer dessverre til å være din feil!

 

At barn har en periode i 13-17 års alder da de "haaaater" foreldrene sine, er en naturlig del av løsrivningsprosessen, og vil komme helt uavhengig av om foreldrene lar dem få viljen sin til enhver tid eller ikke. Faktisk vil barn som det ikke er satt grenser for tidligere være mer ekstreme i denne fasen, fordi de vil se hvor langt de kan strekke foreldrene sine. Så det er bare å hurtiglagre nr til legevakt og taxi slik at du kan få henne inn på pumping når hun kommer hjem stupfull som 13-åring. Amathea kan sikkert også være en organisasjon du kommer til å bli godvenner med...

 

Og alt dette fordi du ikke klarte å si nei når lille prinsessen din helst ville ha på seg den nye, fine, dyre kjolen i barnehagen...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tenk om alle ungene i barnehagen skulle ha på klær man måtte være forsiktig med? 20 barn på en avdeling i pynteklær. Ja da hadde det ikke blitt mye til lek. Og skulle de voksne stadig være redd for å få erstatningskrav mot seg, ja da får ungene sitte pent på stolen. Nei, vanlig bruksklær er best i barnehagen. Tror neppe du kommer noe vei med kravet ditt. Dette er jo sunn fornuft. Du lot henne bruke kjolen, ditt barn ditt ansvar. Det var ikke barnehagen som tok på henne pyntekjolen. Ta på pyntekjole hjemme!

[Anonym bruker]

Her er din datters innlegg på DIB om 25 år:

 

Lurer på hvordan jeg best kan sette grenser for barnet mitt når konfrontasjonene og trassen kommer. Hun vil bestemme ting, og jeg ser jo at det ikke er til hennes beste. Jeg lar henne derfor bestemme over ting jeg peker ut; feks vil du ha den rød eller blå genseren idag. Er dette fornuftig?

 

Min egen mor satte ingen grenser for meg. Fikk lov til alt, og hun reagerte aldri på noe. Da jeg ble tenåring fant jeg ofte på dumme ting, røykte og eksprimenterte med narko, men hun var alt for opptatt av at jeg skulle like henne til at hun tok opp ting med meg. Resultatet var at jeg ikke respekterte henne. Idag har vi liten kontakt, og vil helst ikke at hun skal passe min datter. Hun lar henne få lov til alt. Det liker jeg ikke og har tatt det opp med henne.

 

Den fins en mellomvei her HI!

[Anonym bruker]

man bruker ikke klær man er redd for i bhg..

 

enkelt å greit!!

 

erstatning kan du bare glemme..