Har dere tenkt på dette?

[Anonym bruker]

Ser det er mange som skriver f.eks: har det ikke vært for mannen min,så har jeg ikke klart det.

Sambo skal bort i helgen,vet ikke om jeg klarer ungen alene.

Sambo er en dritt og utro,men kan ikke dra fra han for jeg klarer ikke unga alene...

Osv osv. Sånt iriterer meg. Hva vet dere om det før dere har prøvd? Jeg har 5 unger alene,og må ta meg av de uansett om jeg ligger med influensa,tannpine osv.

 

[Anonym bruker]

Det har nok egentlig lite med om de klarer det eller ikke. De er bare redde for hele ansvaret.

 

Jeg er også alene med barn, og ene har ADHD. Det går fint, det:)

[Anonym bruker]

Har faren til ungene de aldri?

[Anonym bruker]

Det er jo ganske så irrelevant i forhold til de mange som klager på at de ikke greier ei helg aleine med ungene...

[Anonym bruker]

Har en venninne som er aleinemor (som hun sier) med 3 barn. Saken er at hun har hundre ganger fri enn meg. Hver sin helg har de ungene. Men de helgene hun har ungene plasserer hun de his moren og søsteren og koser seg med det hun vil. Moren og søsteren passer/henter også flere ganger i uken. I tillegg til faren som har de 1-2 dager i uken.

Hun har med andre ord 3-4 kvelder for seg selv i uka!! Dama er 32 og folk synst synd på henne for hun har det så travelt.

Men tipper hun er unntaket.

All respekt til aleinemødre. Må være beintøft.

[Gjest]

Jeg skriver ikke slike innlegg, men er en som ikke liker å ha ungene alene om jeg ikke må. Må jeg så klarer jeg det, og det klarer nok de fleste andre også, men det er ikke en situasjon jeg ønsker meg. Dette er en av grunnene til at jeg aldri ville kunnet få barn med en som jobbet i Nordsjøen, reiste mye i jobben, var så umoden at helgefesting var veldig viktig for ham osv av andre ting som bidra til at han ville vært mye borte. Fordi jeg vet at jeg ikke er den kjempeflinke typen som ville taklet rollene som periodevis "alenemamma" (missforstå meg rett) noe særlig bra. Jeg hadde taklet detom jeg måttet, men jeg er glad så lenge jeg slipper. da klarer mannen seg mye bedre alene med ungene faktisk, noe han også var da jeg i siste studiet måtte reise bort endel helger i året på seminarer. Nå vet jeg at livet kan være uforutsigbart og at jeg ikke har noen garanti for at vi kommer til å være sammen for evig, eller at han ikke vil dø i en ulykke eller sykdom, men slik kan man jo heller ikke tenke tross alt.

 

I dag er jeg syk og snille mannen min har tatt med seg ungene til familien sin slik at jeg kan slappe av, supert synes jeg! :-) Når han er dårlig, gjør jeg det samme for ham så klart. Jeg føler jeg ikke hadde klart mammarollen min så bra som jeg gjør hadde det ikke vært for mannen min, og det mener jeg av hele hjertet mitt. Ikke bare fordi jeg blir småstresset av å ha ungene alene en hel helg (noe jeg har hatt en sjelden gang), men fordi han er så viktig i livet mitt som en som gjør meg lykkelig, rolig og harmonisk og dermed en bedre mor :-)

[knøttet28]

Signerer innlegget over!!!

 

Vi er ikke alle like - jeg elsker barna mine over alt og syns jeg er en flink mamma:) MEN.....jeg er ingen supermamma, jeg er også veldig glad i jobben min, og kunne aldri gått hjemme med barna istedetfor å jobbe.....og hadde det ikke vært for mannen min som er helt fantastisk med barm så hadde jeg kanskje valgt å ikke få barn - viktig for meg at vi deler ansvaret 50-50, men her er det faktisk mannen som tar mest ansvar:)

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg har i grunn funnet ut at jeg klarer det meste alene - så jeg er sammen med mannen min fordi jeg vil være sammen med han. "Trenger" han ikke til noe spesielt egentlig, sånn praktisk da!!! Hehe! Blitt mye mer selvstendig siste par åra, og jeg liker det =)

[Sånn kan det gå]

Enig med deg at det virker utrolig tafat med de som har for seg at de ikke klarer å ta seg av barna alene.

 

Jeg greier helt utmerket å ta meg av ungene om mannen min er borte i kortere eller lengre tid. Det skulle da bare mangle. Ville for min del ikke fått barn om jeg ikke visste at jeg også var i stand til å ta vare på dem alene.

 

At det selvfølgelig er langt kosligere å være to er jo en helt annen sak. :-)